TEST: 802.11ac i praksis

TEST: 802.11ac i praksis

Neste generasjon trådløst nettverk gjør nå sin inntreden. Her er vårt førsteinntrykk av de første tilgjengelige produktene.

For en del vil ikke ytelsen for det trådløse nettverket være spesielt viktig. Så lenge websider lastes uten de store forsinkelsene er det godt nok. I tillegg ønsker man dekning over alt i huset – og på terrassen. Tross alt, for mange er ikke bredbåndsforbindelsen mer enn 10-15 megabits.

For andre igjen er bruken av det trådløse nettverket mer krevende. Det er mange klienter med parallell trafikk og trafikken kan være krevende – slik som streaming av video i hd-kvalitet mot smart-tv, spillkonsoll eller andre avspillingsenheter – kanskje også flere parallelle sesjoner mot forskjellige klienter. Det kan være en rask bredbåndlinje som deles og det kan være flytting av ganske store datamengder – og bruk som stiller krav til lave forsinkelser.

I dag - 802.11n

De første 802.11n-produktene kom på markedet i 2007. Blant de aller rimeligste løsningene støttes opptil 72 eller 150 Mbps båndbredde. Det mer vanlige er 300 Mbps. Det siste året har det kommet flere rutere og aksesspunkt som støtter 450 Mbps. Skal 300 og 450 Mbps utnyttes, stilles det også krav til at klientene støtter hastighetene.

Kommunikasjonen skjer på 2,4- eller 5 GHz-båndet. Med optimale innstillinger, god klientadapter i pc-en og et område uten så store forstyrrelser fra andre nettverk skal man være svært fornøyd om man i praksis får 100 Mbps mellom en god wlan-ruter og en klient-pc. De fleste opplever nok i praksis en del lavere enn dette, selv om avstanden ikke er så stor. Vi har også sett en del høyere hastigheter, men da er det med dyrere modeller, i områder med lite forstyrrelser og korte avstander.

For mange blir det et problem at det er mange andre nettverk i området som benytter de samme frekvensene. Mange nett som forstyrrer gir også mindre sannsynlighet for at man får utnyttet såkalt «channel bounding», der et større frekvensområde benyttes for å få høyere ytelse.

Bruk av 5 GHz-frekvensbåndet med 802.11n har vært mulig i flere år, og kan for enkelte ha gitt en god ytelsesforbedring. Opp mot 150 Mbps er ikke uvanlig med en svært god ruter og klientadapter.

LES OGSÅ:

Bruk pc-en som nødruter

802.11ac

De første 802.11ac-produktene som nå har kommet på markedet støtter teoretisk båndbredde på opptil 1,3 Gbps – altså tre ganger høyere teoretisk båndbredde enn de raskeste 802.11n-løsningene. Vi ser at en del produsenter annonserer sine 802.11ac-produkter med 1,75 Gbps-båndbredde. Dette er en sum de får ved å legge sammen båndbredden for 802.11ac via 5 GHz-båndet og 802.11n-hastigheten på 2,4 GHz-båndet.

Den økte ytelsen kommer gjennom flere endringer av teknologien. Blant annet økes kanalbredden til 80 MHz, med en mulighet i standarden til å gå opp til hele 160 MHz. 802.11n har maksimal kanalbredde på 40 MHz. Ofte er det imidlertid 20 MHz som brukes – dette på grunn av at forstyrrelser i 2,4 GHz-båndet ikke gir mulighet for 40 MHz i mange tilfeller. I tillegg enkodes signalene på en annen måte, hvilket gjør at dataene ligger fire ganger «tettere» og mer data kan overføres innenfor det samme frekvensområdet.

En annen sentral forskjell er hvordan antennene kan designes. Hvorvidt produsentene av utstyr vil benytte den nye antenneløsningen gjenstår å se med en del av produktene som er lansert - Asus og Buffalo gjør det ikke, etter det vi forstår. Poenget er at antennene skal være smartere. I stedet for å sende like sterkt i alle retninger legges det opp til en antenneløsning som er mer bevisst på hvor tilknyttede klienter befinner seg.

Dette vil også kunne ha betydning for hvordan forskjellige trådløse nettverk påvirker hverandre, og gi en reduksjon i forstyrrelser som gir bedre ytelse. Sendestyrke som er lov å bruke er også begrenset, og smartere antenner skal da kunne gi bedre utnyttelse av lovlig sendestyrke.

Bruk av såkalt Beam-foaming skal også kunne gi bedre rekkevidde gjennom at ruterne tilpasser signalet i henhold til refleksjoner som oppstår når signalene treffer flater i lokalene til det trådløse nettverket.

LES OGSÅ:

TEST: Western Digital MyNet N900 Central: Ruter med disk

Et annet sentralt element med antennene er antallet. De beste 802.11n-løsningene benyttet såkalt 3X3 MIMO-antenneoppsett – tre for sending, tre for mottak. Nå i starten er det også dette man ser på 802.11ac, men det er mulighet for opptil 8X8-antenne. For hver antenne og «datastrøm» har man en båndbredde på 433 Mbps.

Merk – selv om en ruter for eksempel har to antenner på utsiden, kan det være flere antenner gjennom at en eller flere antenner er interne.

Ut i fra det vi kan forstå vil tregeste implementasjon av 802.11ac være 433 Mbps, og det er dette man forventer brukt når mobiltelefoner og nettbrett etter hvert får støtte for teknologien. Mange av disse enhetene har i dag støtte for maksimalt 72 Mbps via 802.11n. I praksis klarer de imidlertid kanskje bare en femtedel av dette.

Les videre på neste side...

Les om:

Nettverk