TEST: Internett på toget

Ice skal levere mobilt bredbånd til samtlige togsett som trafikkerer ruten mellom Gjøvik og Oslo. Vi har prøvekjørt løsningen.

– Vi ønsker å gi pendlere mulighet til å starte arbeidsdagen med å lese e-post, nyheter og laste ned dokumenter på toget før de kommer på jobb.

Derfor startes nå en periode der internettoppkobling prøves ut blant de av våre kunder som velger å reise med NSB KOMFORT mellom Gjøvik og Oslo, sier Margareth Nordby-Kringli, direktør i NSB Gjøvikbanen AS, i en pressemelding.

Tilbudet om bruk av gratis internett på togene mellom Oslo og Gjøvik vil i første rekke være en prøveordning frem til sommeren.

Ice mobilt bredbånd er et 3G-nett med stor rekkevidde som er godt egnet til togreiser på denne strekningen.

Oppkoblingen skjer ved bruk av wlan og skal være enkelt tilgjengelig så lenge man har et trådløst nettverkskort i pc-en, eller eventuelt en mobiltelefon med wlan.

– Vi i NSB Gjøvikbanen er stolte av at vi er først ute med dette i Norge. Vi har mange kunder som bruker pc på toget i dag og vil nå kunne gi dem et enda bedre tilbud, sier Margareth Nordby-Kringli.

Prøvekjørt denne uken

Undertegnede tar selv toget på denne strekningen flere ganger i uken, og benytter vanligvis en 3G-oppkobling mot Telenors mobilnett for å komme seg på nett. Den nye løsningen fra NSB er allerede testet ut i et par dager og vi er tidvis meget fornøyd.

Først og fremst har NSB gjort det meget enkelt å koble seg opp mot internett. Man søker bare opp det trådløse nettverket i kupeen og kobler seg til. Det kreves ikke noe brukernavn eller passord.

Når man så er oppkoblet, er hastigheten meget god. I kupeen på Oslo S målte vi hastigheten til 1,6 Mbit/s nedstrøms og 400 kilobit i sekundet opp. Den teoretiske makshastigheten på nedlasting er oppgitt til 3,1 Mbit/s.

På vei mot Gjøvik forsvant imidlertid signalene allerede etter at toget passerte Grefsen stasjon, men de kom tilbake med full styrke da vi passerte gjennom Nydalen. Her ble hastigheten målt til respektable 1,9 Mbit/s.

Avbruddet gjentok seg imidlertid fem minutter etter Kjelsås Stasjon. Herfra var signalene borte helt til vi passerte Nittedal. Og slik fortsetter det. Nettet er tidvis helt oppe og tidvis helt nede.

Hovedproblemet med Ice er at det i motsetning til mobilt bredbånd fra Telenor/Netcom ikke har noen form for «roaming», som vil si at man har flere typer nettverk man kan veksle mellom.

Om man eksempelvis mister umts-dekningen fra Telenor på den samme strekningen, vil man fortsatt holde seg oppkoblet gjennom Edge eller eventuelt GPRS, noe som igjen betyr at det stort sett bare er hastigheten som varierer kraftig. Mister du dekningen med Ice, forsvinner også selve forbindelsen.

Den mobile bredbåndsløsningen til Ice benytter 450 MHz-frekvensene fra det tidligere NMT450-nettet. Fordelen med disse frekvensene er at hver av basestasjonene kan betjene mange kunder i store geografiske områder.

Ifølge direktør i Ice, Matthias Peter, vil dekningen i området langs Gjøvikbanen bedres i takt med teknologiske oppdateringer og stadig utbygging av nye basestasjoner.

Les om:

Nettverk