Er det noen der ute som vil leie musikk?

Er det noen der ute som vil leie musikk?

Musikk til låns er Microsofts nye våpen i kampen for å ta igjen Apples og Ipodens digitale forsprang.
I slutten av april kunne Apple feire Itunes ettårsmarkering. Ifølge konsernsjef Steve Jobs har Itunes nå 70 prosent av markedet for lovlig musikknedlasting. Hvert uke lastes 2,7 millioner sanger ned fra Itunes, og tilbudet har vokst fra 200.000 til 700.000 låter å velge mellom.

Suksessen går hånd i hånd med framgangen for Ipod. Det er solgt flere millioner av den lille hvite, og forhåndsbestillingene av miniversjonen i farger er over all forventning. Apples inntekter fra salget av Ipod tar raskt innpå fortjenesten fra Macintosh-salget. Og ennå er ikke Itunes introdusert på det europeiske markedet, på grunn av juridiske forhandlinger, selv om Steve Jobs forsikrer at dette skjer i løpet av året.

Apples suksess har skapt en slags vårløsning i salget av musikk på nettet. Nye forretningsmodeller spretter opp som paddehatter.

Låter til låns

Abonnement på musikk har vært tilbudt en stund, men har ikke slått stort an. Nedlastingen fra tjenester som Pressplay har vært stusselig, sammenliknet med Itunes. Et av problemene har vært at man ikke har kunne overføre musikken til bærbare spillere.

En teknologi med kodenavnet Janus har vært ute en stund i en testversjon for utviklere. Søndag 2. mai kom den offisielle meldingen fra Microsoft om Windows Media Audio DRM. Den nye teknologien gjør det mulig å lisensiere film og musikk til abonnementer som kan overføres til bærbare spillere. Med andre ord, mp3-spilleren, eller rettere sagt wma-spilleren, blir et bærbart bibliotek.

Den nye drm-systemet tilfører en "uhackbar" klokke i bærbare musikkspillere som benytter det proprietære lydformatet Windows Media Audio. Det åpner for sikker overføring til slike spillere fra abonnementstjenester som dagens Napster og en rekke andre. Brukerne vil så betale en fast sum, for eksempel en hundrelapp i måneden, for fri tilgang til hundretusenvis av sanger.

En nøkkelfunksjon er å kontrollere at brukerne har betalt for tilgangen til låter som er lastet ned til spilleren. Den tekniske utfordringen har vært stor, men nå skal hindrene være overkommet. En tidsklokke fører kontroll med det nedlastede materialet, og adgangen til musikken vil stenges dersom abonnenten ikke har betalt for seg.

-- Men hvorfor i all verden skal folk låne musikk når de er vant til å eie den?

-- Først og fremst fordi dette er veldig billig, sammenliknet med å kjøpe. Dernest blir dette meget brukervennlig, siden lisensene kan differeniseres, avhengig av om tilgangen er via digital dekoder, pc, bærbare spillere eller andre enheter, sier Brynjar Skauvik i Microsoft Norge.

Store allianser

Microsofts inntreden på det nye gylne markedet er grundig forberedt. Selv om wma-formatet så langt er lite utbredt i forhold til mp3, og Ipod/Itunes har et stort forsprang, er det Windows-miljøene som har det største potensialet. Microsoft kopibeskyttede format støttes av over 60 bærbare spillere.

Blant partnerne som vil ta i bruk den nye DRM-teknologien er innholdsaktører som Disney, AOL, Napster, Virgin Mega og den britiske musikknettbutikken OD2, og utstyrsleverandører som Creative Labs, Rio, Archos, Dell, 2Wire og Samsung Electronics.

-- Dette gjør oss i stand til å bygge en ny type forbruker-erfaring, sier Zack Zalon som leder Virgin Digital, britiske Virgins nye online-divisjon, til nettavisen news.com.

Brynjar Skauvik bedyrer dessuten at den nye drm-teknologien ikke er låst til Windows Media Audio, men godt kan benyttes til andre lydformater. Lisensen håndteres av en egen fil som følger innholdet, men lydformatet som sådan blir ikke berørt.

-- Systemet under støttes av WMA, men kan også benyttes av andre lydformater, for eksempel mp3, sier Skauvik.

I prinsippet kan altså samme spiller både inneholde vanlige mp3-filer, krypterte mp3-filer og drm-beskyttede wma-filer. Det er opp til ustyrs- og innholdsleverandørene hvordan de vil implementere teknologien, understreker Skauvik.

Vil eie selv

Apples Steve Jobs har allerede avfeid Microsofts nye framstøt:

-- Folk vil eie musikk, ikke låne den. Det viser all erfaring, sa han på en pressekonferanse for et par uker siden.

Lederen for Elektronisk Forpost Norge, Thomas Gramstad, har markert seg som en ihuga skeptiker til film- og musikkbransjenes forsøk på å begrense kundens frie bruk og kopiering av medieinnhold. Han har begrenset tro på abonnementsmodellen.

-- Nei, jeg tror folk gjerne vil eie musikken sin selv, så kommersielt blir det neppe noen suksess. Dessuten vil det jo true kopiretten dersom slike forretningsmodeller skulle bli dominerende, sier Gramstad.

Problemet med de fleste forretningsmodeller for kjøp og salg av digitalisert musikk, er at kopiretten begrenses, mener Gramstad som også synes Itunes pålegger brukeren for mange begrensninger.

Agenter kan hjelpe

Gramstad tror også at DRM er en trussel for opphavsretten, siden utleie av musikken gjør eiendomsforholdet uklart. Hvem eier, og hvem leier? Hvordan kan opphavsrett ivaretas når det verken forekommer salg eller kjøp?

Jon Bing, velkjent professor i rettsinformatikk, er en av Norges fremste eksperter på DRM-systemer. I motsetning til Gramstad tror han DRM-systemene vil være fint i stand til å takle et leiesystem.

-- Men kvitt deg med lånebegrepet. Det handler om å lisensiere en rettighetsposisjon, en adgang til lovlig utnyttelse. Opphavsretten er vant til å bli delt opp og periodisert, så det er ikke noe problem.

Men DRM-systemene er så langt nokså kantete, synes Bing, som tror bedring i agentteknologi vil forenkle de nye digitale mediemodellene og gjøre dem mer brukervennlige.

De største aktørene, Microsoft, Apple, RealNetworks og Sony har alle utviklet egne DRM-standarder, skreddersydd for deres egne lydformater. Bing tror ikke det tjener forbrukerne at de ulike systemene ikke virker sammen.

-- Det er slett ikke uproblematisk. Det er ikke nødvendigvis ulike standarder som er vanskelig, men kompatiblitet hadde jo vært fint. Det bør på plass en forbrukerlovgivning som sikrer dette. Men Bing tror heller ikke at Microsoft eller Apple vil få lov til å etablere en markedsmakt med sine formater, fordi det vil gå utover sluttbrukerens tilgang til musikken.

-- Konkurranselovgivningen vil forhindre at man utnytter en for sterk markedsposisjon. Det er tross alt ikke Microsoft som eier musikken, slik de eier sin egen programvare. Alle vil være tjent med at mest mulig åpne løsninger, sier Bing.

Lån til jul?

Uansett blir leiemodellen en interessant prøvesten. David Card, analytiker i Jupiter Research, tro det vil ta flere år å etablere et marked for musikkleie.

-- De neste årene vil slike abonnementstjenester være for kjennere, ikke for forbukermassene. Og det er ikke nok kjennere til at dette blir noen 10-milliarder dollar-bransje med det første, sier Card til news.com.

Den første testen får vi mot slutten av året. Skauvik regner med at selskaper som Creative vil ha sine produkter klare til førjulssalget:

-- Jeg tror vi vil se spillere på det norske markedet før jul, men det er jo ikke opp til Microsoft, så det blir rene spekulasjoner. I så fall vet jeg i alle fall hva jeg ønsker meg til jul.