Nøling i kommunene med ip-telefoni

Nøling i kommunene med ip-telefoni

Hver tredje norske kommune bruker ip-basert telefoni. Men bare et fåtall kjører ip helt ut til telefonapparatene.
-- Kommunene har de beste forutsetninger for å ta i bruk ip-telefoni på en fordelaktig måte. De er tilstede innenfor et begrenset lokalområde, samtidig som de har mange små enheter som ligger spredt, sier Lars Kjennerud, storkunde-ansvarlig i Ericsson.

I tillegg til å ha en struktur som gjør det lett å hente gevinster ut av ip-telefoni, eier mange kommuner kobber- og fiberkabel som gjør at kommunikasjonen nærmest blir gratis når alt legges over på ip.

Likevel har ikke kommune-Norge løpt mann av huse for å skaffe seg ip-telefoni.

-- Ip-telefoni har fått bedre fotfeste i private bedrifter. Kommunene er mer forsiktige. De er sannsynligvis ikke klar over hvor mye de kan spare, sier Kjennerud.

Halvveis

Ericsson var sent ute med å "ipifisere" sine hussentraler. Det er derfor ikke så rart at kundene har vært avventende. Men Kjennerud påpeker også en annen grunn til at mange kommunale it-sjefer er i villrede, nemlig at det hersker stor usikkerhet med hensyn til om det lønner seg å foreta en gradvis migrering eller å erstatte eksisterende løsning med nytt utstyr.

Cisco, som kun tilbyr ip-telefoni, argumenterer hardt for at det lønner å innføre "ordentlig" ip-telefoni helt fra grunnen. Nortel, Alcatel og Ericsson, alle med mange kommuner på kundelistene, hevder derimot at eksisterende investeringer må beskyttes gjennom gradvis omlegging til ip-telefoni.

Løsningen for mange kommuner har vært å foreta en halvveis omlegging, oftest ved å legge om til ip i linjene som forbinder kommunens sentraler sammen, de såkalte "trunkene", mens det kjøres tradisjonell telefoni fra hussentral og ut til telefonene.

En av tre

Å bruke ip mellom sentraler, men ikke helt ut til telefonene, kalles gjerne tale over ip (Voice over IP, VoIP). Over hundre kommuner, eller nærmere én av tre, sparer store beløp ved å kjører VoIP i stedet for å måtte leie dyre telelinjer fra Telenor eller andre operatører.

-- Jeg vil tro at minst hundre kommuner på en eller annen måte har tatt i bruk ip-telefoni. Men de færreste bruker ip-telefoni hundre prosent, sier Petter Urum i Nortel Networks. Ifølge forretningsutvikler Nils Ove Gamlem i Cisco går telefon-brukerne glipp av fordelene med ip-telefoni, nemlig nye tjenester og integrasjon med pc, dersom de stopper med VoIP.

Bærer

Men ifølge forretningsutvikler Karl-Henry Johnsen i Nexans Distribusjon er det VoIP som gir de største gevinstene.

-- Rent bruksmessig gir ikke ip-telefoni mye nytt i forhold til systemapparatene som hører til moderne hussentraler. Uansett hvordan du snur og vender på det blir ikke noe annet enn en bærer, hevder Johnsen.

Nexans Distribusjon er Norges største leverandør av Alcatel-løsninger, men selger også utstyr fra Cisco og drifter utstyr fra Ericsson og Nortel. Distributøren mener ip-telefoni kun bør innføres der det er hensiktsmessig.

-- Det er store penger å spare på ip-trunking og på å bruke ip-telefoni på steder der det ikke lønner seg å sette ut eget utstyr, sier den erfarne tele-mannen.

Ut fra oversikten Computerworld har fått fra de største leverandørene, har bare drøyt 30 kommuner valgt ip-telefoni i en form der ip-telefoner inngår i løsningen. Brorparten av disse har valgt utstyr fra Cisco. Hos resterende kommuner som kan sies å ha innført ip-telefoni helt ut til kontorpulten, har i mange tilfeller bare en håndfull brukere fått ip-terminaler.

Fikler ikke

Ip-telefoni i kommunene er altså ikke så utbredt som reklamekampanjene fra leverandørene skulle tilsi. Det bekreftes av

rådgiver Knut Adolphson i Høykom, det offentliges program for tilskudd til bredbåndskommunikasjon. -- Høykom har ikke hatt så mange søknader om ip-telefoni. Men vi registrerer en økende trend. Kommunene har skjønt at ip-telefoni ikke er noe man fikler til på bakrommet, sier Høykom-rådgiveren.

Men det kan være god grunn til å evaluere eksisterende telefoni-løsninger. Adolphson kjenner til en kommune som hadde 27 forskjellige leverandører og avtaler om levering av teletjenester. Etter at ip-telefoni ble satt på dagsordenen, ble avtalene samlet hos én operatør og store beløp spart.

Kommer neste år

Først neste år vil Høykom sette i verk tiltak rettet mot kommuner og andre offentlige virksomheter som vurderer ip-telefoni. Også Kommunes sentralforbund (KS) vil trolig se nærmere på ip-telefoni neste år, opplyser underdirektør Svein Erik Wilthil.

Også leverandørene har store forhåpninger til at 2005 blir et godt år for kommunal ip-telefoni.

-- I 2003 så vi mange prøveprosjekter. I løpet av vinteren i år løsnet det i mange kommuner. Den trenden tror fortsetter og forsterkes inn i 2005, sier Kjennerud i Ericsson.

Mye tyder altså på at enda flere kommuner kommer til å finne fram kalkulatoren neste år.