Nordmann på USAs svarteliste for it-eksport

Nordmann på USAs svarteliste for it-eksport

En nordmann og 18 svenske firmaer og personer er på amerikanske myndigheters svarteliste for it-eksport.
414 bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner befinner seg på svartelisten som amerikanske dataselskaper må ta hensyn til hvis de vil beholde sin eksportlisens. 18 svenske bedrifter/personer og en nordmann befinner seg på listen.

Det er det amerikanske handelsdepartementets avdeling for industri og sikkerhet som har utarbeidet listen. Den ligger åpent på departementets hjemmeside under tittel "denied persons list".

Fra den kalde krigens dager kjenner vi til reglene som skulle hindre at amerikansk datautstyr og programvare ble solgt til "uønskede" land.

Etter murens fall og utvidelse av EU østover, er det svært få land igjen av de tidligere forbudte områdene. På 1990-tallet bygde de amerikanske myndighetene opp en liste over bedrifter, organisasjoner og personer som amerikanske datafirmaer må unngå. Bedriftene og personene på listen mistenkes for å kunne distribuere utstyr og programvare til uønskede elementer.

Nekter kjennskap

Flere av de amerikanske it-bedriftene vi har kontaktet, kjenner i utgangspunktet ikke til listen under navnet "denied persons list".

-- Jeg kjenner ikke til den konkrete listen du henviser til. Det jeg kan si er at vi som et salgskontor for vårt amerikanske moderselskap, må forholde oss strengt til alt det de amerikanske myndigheter bestemmer knyttet til eksport og videresalg. Disse reglene er godt kjent i vår organisasjon, sier Terje

Biringvad, markedsdirektør hos Sun Norge. Han legger til at utover dette har ikke Sun noen mening om de restriksjonene som gjelder, eller personer eller bedrifter som er svartelistet.

-- Har reglene noen praktisk betydning for dere?

-- Ikke annet enn at vi må forholde oss til de forordninger amerikanske myndigheter til en hver tid fastsetter. Selv begynte jeg i it-bransjen i 1982. Da var det jo dette med restriksjoner kanskje en mye mer aktualisert sak, uttaler Biringvad.

Heller ikke Micrsofts informasjonsdirektør Jannik Lindbæk Jr, hadde personlig kjennskap til den omtalte listen.

-- Vår eneste kommentar til saken er at vi følger de regler og restriksjoner amerikanske myndigheter til enhver tid måtte ha for amerikanske selskaper. Det er også i våre lisensavtaler henvist til disse restriksjonene og en omtale på Microsoft sider, uten at dette fritar Microsoft for vårt ansvar, uttaler Lindbæk.

Visste heller ikke

For å finne frem til den omtalte listen tok Computerworld også kontakt med den amerikanske ambassaden. De lovte å sjekke opp saken for oss.

-- Etter det jeg har klart å finne ut her, finnes det ikke en slik liste du omtalte, var reaksjonen en talsperson ved ambassaden.

-- Men vi har via andre kilder funnet listen vi etterlyste?

-- Å, har du det, kan du sende meg adressen?

-- Det skal vi ordne.

Etter at ambassaden fikk oversendt linken fra Computerworld, har de brakt på det rene at denne listen vedlikeholdes og overvåkes av byrået som ligger under USAs handelsdepartement, og at all etterforskning, overvåking og oppføring er direkte initiert fra Washington.

Ambassaden i Oslo har intet ansvar i denne sammenheng. Som oftest dukker sakene opp som følge av tips fra publikum, og amerikanerne hevder at det skal mye til å havne på listen.

Vanskelig

Pressetalsmann i Utenriksdepartementet, Kartsen Klepsvik sier at UD ikke har noe med de amerikanske listene og restriksjonene å gjøre. Det var annerledes tidligere, da Norge lovmessig var knyttet til en del av de vedtatte eksportrestriksjonene.

-- Det jeg kan si er at vår erfaring er at har man først havnet på disse amerikanske listene, er det uhyre vanskelig å komme seg unna. Jeg tenker eksempelvis på straffetollen som ble vedtatt på norsk laks i 1991. Vi mener at vi i det vide og brede har dokumentert hvor urettmessig denne straffetollen er, men det hjelper ikke. Norsk laks er og blir svartelistet med straffetoll, forteller Klepsvik

Han legger til at han derfor ikke kan gi den svartelistede personen i Stavanger (se egen sak) store forhåpninger om å slippe ut av svartelistingen, hvor urettmessig den enn måtte være, før amerikanerne selv bestemmer seg for det.