-- Norge må si nei til patenter!

-- Norge må si nei til patenter!

-- Hvis patenter på programvareideer tas i bruk, vil all bruk av programvare bli som å vandre i et minefelt, mener Richard Stallman.
I høst skal EUs nye direktiv om programvarepatenter behandles i EU-parlamentet. Stallman mener små land som Norge må gjøre hva de kan for å påvirke resultatet. Han er selv vært svært aktiv i arbeidet for å motarbeide de nye reglene.

-- Det handler jo ikke om konkrete patenter egentlig, mener patenter på ideer og logikk. Programvareideer kan realiseres på mange ulike måter i ulike programmer. I tekstbehandleren vi bruker i GNU/Linux er det for eksempel samlet tusenvis av ideer.

Totalt i hele systemet kan det dreie seg om at flere hundre tusen patenter kan berøres av nye lover, og hackerguruen omtaler patentene som et skogkratt av farlige hindre.

-- Trolig vil ikke for eksempel IBM saksøke alle brukere av fri programvare, fordi de har egeninteresse av slik progamvare. Men er det hundre patenter i hendene på et vennligsinnet selskap, er det kanskje 200 som ikke er det. Da får du 200 landminer. Dette er en stor fare ikke bare for programvareutviklere, men også for vanlige brukere. Folk må si nei til patenter på logikk!

Gammel og sint

Ikke noe å si på engasjementet til grunnleggeren av Free Software Foundation. I løpet av en drøy times seanse på hotellrommet på toppen av SAS-hotellet deler han ut solide mengder pepper til EU, Sun Microsystems, verdensledere som Putin, Bush, Blair og Berlusconi, samt, mer overraskende, Open Source-bevegelsen.

Å tilbringe noen døgn på hotell av og til er trolig det eneste den omstridte fri programvare-guruen har til felles med kolleger i den kommersielle delen av programvarebransjen. Hotellet gir ham jo også en mulighet til å se på tv, for denne amerikaneren har ikke tv hjemme.

Men utsikten over Oslofjorden er mer interessant enn CNN og Bloomberg for Stallman som i høst vil stemme på Ralph Nader eller De grønne.

-- Jeg skal være i Europa til valget er over. Jeg har en stygg følelse av at Bush vil foreta seg noe drastisk dersom han står i fare for å tape valget.

I vranglås

Besøket i Oslo skyldes en invitasjon til arrangementet Javazone.

-- Sun må frigi kildekoden til Java. De har frigitt noe, men ikke alt. Når fri programvare er avhengig av ufri programvare for å virke, er den ikke fri. Vi har laget vår egen frie Java-versjon. Den fungerer til det meste, og blir stadig bedre, selv om Sun sin nok er teknisk mer avansert.

Stallmann er her for å snakke om frihet. Det er ikke ofte man hører en kjent amerikansk it-figur prate i en hel time uten så mye som å nevne begreper som nytteverdi, markedsverdi og business. Nærmest uansett hva man spør Stallman om, kommer han inn på frihetsbegrepet. Og det høres ufattelig annerledes enn når personer som landets president tar f-ordet i sin munn.

Dette er nemlig en mann som tar sin frihet meget alvorlig. Utålmodige journalister skal for eksempel passe seg for å stille spørsmål midt i en lengre utlegning om fri programvare.

-- Ikke avbryt meg, det tar litt tid å forklare denne filosofien, sier Stallman.

Det er bare å smøre seg med tålmodighet. Han må fullføre, selv om jeg har hørt poengene før. Det er viktig for Stallman å formidle at GNU/Linux (det var en betingelse for å få intervjue mannen at jeg brukte denne betegnelsen, og ikke "Linux", red.anm) består primært av GNU-kode, selv om kjernen var Linus Torvalds' verk.

Frihet, ikke nytte

Så kommer tabben. Jeg har akkurat bedt ham presisere forskjellen på Open Source-bevegelsen, som han tar avstand fra, og Free Software. Jeg kommer i skade for å si Linux, og ikke GNU/Linux. Spørsmålet er nesten nok til å sende oss på gangen. Etter noen nervøse, stille sekunder, fortsetter han.

-- Det er ikke noe galt med Linus Torvalds. Men han skrev ikke kjernen primært for å hjelpe andre. Han gjorde det mest for moro skyld.

For Stallmann er nemlig begrunnelsenfor å skrive programvarkode det aller helligste.

-- Open Source er en konservativ, reaksjonær bevegelse som dukket opp etter hvert rundt 1998. Det er et mål for dem å komme inn i business-varmen. Våre idealer handler om friheten til å dele med andre mennesker. Det er en type frihet du kanskje benytter deg av daglig uten å tenke over den. Du merker kanskje ikke at du har denne friheten før den tas fra deg.

-- Ikke open source

I populariseringen av GNU/Linux mener Stallman at mange har glemt frihetsprinsippet.

-- Vi fikk ikke overtalt det offentlige eller private firmaer til å utvikle fri programvare, så da måtte vi gjøre det selv. Vi har utviklet denne programvaren for å unnslippe programvare somberøver vår frihet. Det gamle cyberspace hadde sine lorder, vårt cyberspace har ingen lorder.

Stallman har tidligere uttalt at han heller vil ha "litt dårlig" fri programvare enn perfekt "ufri" programvare. Han er ikke sikker på at budskapet alltid når fram.

-- Det finnes jo fans der ute som overhodet ikke har fått med seg den viktigste grunnen til å utvikle fri programvare. Jeg er opptatt av frihet på et ideologisk grunnlag. Det er ikke så mye annet jeg kan bidra med, men innenfor programvare kan jeg gjøre mitt for å kjempe for frihet.

Det som er nyttig for business, er i Stallmanns verden totalt irrelevant.

-- Open Source-miljøenes argumenter for å bruke systemene deres er at de er pålitelige, stabile, sikre, effektive og nyttige. Vel og bra det, men det er ikke de prinsippene som virkelig teller.

For enkeltpersoner

Open source-miljøenes kamp for å overbevise næringslivet om at programvaren er "minst like bra som Microsofts" biter derfor ikke på Stallman. Han er rett og slett ikke opptatt av business.

-- Frihet er viktig for alle, men viktigere for enkeltpersoner enn for firmaer.

Da Stallmann og folk i hans miljø skrev GNU-koden, som altså utgjør 80 prosent av Linux-systemet, var ikke grafiske brukermiljøer en selvfølge. Systemet appellerte derfor til til brukere som var vant med Unix-linjer. Men servere var aldri noen målgruppe.

-- Vi var alltid mest opptatt av personlige databrukere. Fordi grensesnittet var tekstbasert, ble det til at GNU/Linux etter hvert fikk god utbredelse på servere. Men det grafiske grensesnittet vi har nå, bør ikke være vanskelig å bruke for noen som helst, sier Stallmann.

-- Jeg benytter det du kaller ufri programvare hver dag. Men føler vel ikke at det krenker min frihet?

-- Jeg kan ikke bestemme hva som er viktig for deg eller andre. Men når noen utenfor tar kontroll over maskinen, for eksempel gjennom spyware eller bakdører, da er du ikke lenger fri. Jeg skal ikke si noe bastant, for jeg har ikke målt eller analysert, men jeg har vel et inntrykk av at programvaren vi har utviklet er mer sikker enn den kommersielle.

-- Er ikke progammene deres mest for avanserte brukere?

-- Du er ikke nødt til å kunne skrive kode for å bruke den, og mange står klare til å hjelpe deg. Det er jo heller ikke alltid nødvendig å utøve kontroll. Men muligheten til å endre har du, og det er det viktigste.

Godkjent, såvidt

Stallman er streng på hva han godkjenner og ikke. Suse Linux for eksempel får smekk på fingeren, fordi selskapet en gang inkluderte Suns Java-distribusjon uten å opplyse om at dette var "ufri" programvare. Debian slipper såvidt gjennom nåløyet, fordi de har passet på å fortelle hva som var og ikke var fri progamvare. Han er for øvrig positiv til Novell, som han mener går for en renere GNU/Linux-distribusjon.

-- Finnes det en GNU/Linux-distribusjon som kan anbefale uforbeholdent?

-- Ja. Det er et argentisk program kalt Ututo Escritorio, et skrivebordsmiljø som er helt og holdent fri progamvare. De virker fast bestemte på å stå for frihet, og jeg nøler ikke med å anbefale dem. Distribusjonen deres skal være ferdig i midten av oktober.