IKKE ENDREVILLIG: samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen mener at vi har en velfungerende nummeropplysningstjeneste i Norge i dag. Han ønsker derfor å gå i mot EU-kravet om at alle personer aktivt må samtykke til å stå oppført i en database. (Foto:

IKKE ENDREVILLIG: samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen mener at vi har en velfungerende nummeropplysningstjeneste i Norge i dag. Han ønsker derfor å gå i mot EU-kravet om at alle personer aktivt må samtykke til å stå oppført i en database. (Foto: Thomas Haugersveen/SMK)

Norge ønsker å gå i mot EU-krav

Regjeringen vil endre foreslått EU-krav for å skjerme norske nummeropplysningstjenester.

-- Vi har velfungerende nummeropplysningstjenester i Norge. Regjeringen vil derfor arbeide for å endre Europakommisjonens forslag om at personer aktivt må gi samtykke til å stå oppført i databasene til nummeropplysningstjenestene. Vi vil ha muligheten til å beholde dagens system, der personer i utgangspunktet må reservere seg for ikke å bli oppført i databasene. Det sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, i en melding på Regjeringen.no.

I sitt forslag til ny kommunikasjonsvernforordning går Europakommisjonen inn for at alle personer aktivt må samtykke til å stå oppført i en database – for eksempel hos en nummeropplysningstjeneste. Gjeldende system i Norge er motsatt. Med mindre man reserverer seg, blir man i utgangspunktet oppført i en nummeropplysningsbase.

Vil endre

Norge ønsker å endre Europakommisjonens forslag, slik at det nasjonale handlingsrommet blir større.

Dette vil åpne for at det enkelte land selv kan velge mellom aktivt samtykke og reservasjonsrett for registrering av personer i nummeropplysningsdatabaser, heter det i meldingen.

-- Personer som ønsker å reservere seg mot å være del av opplysningsdatabaser i Norge, kan gjøre dette gjennom en enkelt henvendelse til sitt mobilselskap. Dette systemet har fungert godt, også i personvernsammenheng, og bør videreføres, sier samferdselsministeren.

Tilpasses GDPR

Europakommisjonen fremmet i januar i år forslag til ny kommunikasjonsvern-forordning (e-Privacy), som en del av EU-kommisjonens pakke for dataøkonomien - om hvordan man kan styrke dataøkonomien i Europa. Forslaget er nå til behandling i Rådet og Europaparlamentet og skal erstatte gjeldende kommunikasjonsverndirektiv.

Målet med revisjonen er å sikre en effektiv og god beskyttelse av konfidensialitet for elektronisk kommunikasjon, oppdatere reglene i tråd med den markedsmessige og teknologiske utviklingen. Forordningen skal tilpasses regelverket til ny personvernforordning (GDPR), som trer i kraft i mai 2018.

Ingen motstand

Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet forteller at mens det har vært flere useriøse aktører i andre europeiske land, så er dette et lite problem når det kommer til Norge.

-- Vi får ikke så mange henvendelser av personer som ikke vil stå oppført i nummeropplysningstjenestene, og vi har en velfungerende løsning i dag, sier Thon.

Regjeringen vil derfor ikke møte noen stor motstand fra Datatilsynet når det kommer til å gå imot EU-kravet om alle personer aktivt må samtykke til å stå oppført i en database.

Likevel kommer Thon med et tips til hvor man kan gå om man ønsker å reservere seg fra nettkatalogene, og tipser om siden slettmeg.no.

-- Denne er fin og sier tydelig hvordan du skal henvende deg for å slette eller endre opplysninger fra de ulike nettkatalogene. Dagens system fungerer, så da har jeg vanskelig for å se behovet for å snu det, sier direktøren i Datatilsynet.