Norges viktigste utdanning

I fjor sommer tilbrakte jeg tre måneder som student i Silicon Valley med praksisplass i et høyteknologisk oppstartsselskap. Studieoppgaven var å skrive en forretningsplan for en teknologisk ide som skulle bli til et Nasdaq-notert selskap innen fem år med en verdi på minst 100 millioner dollar.
Vi klinte til og lagde en plan for hvordan vi skulle oppnå en markedsverdi på 400 millioner dollar. På investor presentasjonen (muntlig eksamen) kom et spørsmål fra professor John Nesheim som vippet oss av pinnen: "Why aren't you growing faster?"

Gruppen bestod av fire personer: en utvikler, en industriell designer, en industriell økonom og en strateg fra fire forskjellige høyskoler/universiteter i Norge. Vi hadde gjort et solid stykke arbeid med forretningsplanen og presentasjonen vår, og vi hadde tverrfaglig kompetanse nok til å svare på ethvert spørsmål professoren og de to Silicon Valley investorene i juryen måtte ha. Etter å ha tatt skikkelig i, var vi godt forberedt på forsvare tallene. Var virkelig ikke 400 millioner dollar ambisiøst nok? En slik tanke streifer ikke nordmenn.

Dette var en av mange 8a-ha8 opplevelser under studieoppholdet, og for hver opplevelse forsto jeg bedre og bedre hvorfor altfor få norske teknologiselskaper lykkes internasjonalt. Samtidig fikk jeg hele tiden en større og større tro på at norske teknologiselskaper virkelig kan lykkes. Vi må utnytte våre styrker og søke lærdom hos andre der vi er svake.

Mang en debattant har uttrykt at vi er gode på teknologi, men dårlige på kommersialisering. Vel, da får vi utnytte vår teknologikompetanse og søke hjelp på kommersialiseringsbiten. Her kommer Gründerskolen inn i bildet.

Gründerskolen (Norwegian School of Entreprenuership) er et studie som 20 universiteter og høyskoler i Norge sammarbeider om. Studiet består av tre deler: et forkurs, et tre måneders opphold utenlands, og et avsluttende seminar.

Selv tok jeg forkurset ved BI Sandvika. Ifjor var det tre destinasjoner studentene ble sendt til for å lære om entreprenørskap: Silicon Valley, Boston og Singapore. I år sendes det også et kull til Shanghai.

Utenlandsoppholdet er en kombinasjon av undervisning og praksis. Jeg hadde praksisen min hos Oblix, et selskap som utvikler katalogtjenesteløsninger og som ledes av Gordon Eubanks (tidligere sjef for Symantec i 15 år). Andre studenter jobbet blant annet for selskaper i NASAs forskningspark. Vi jobbet gratis i bytte mot erfaring. Undervisningen ble gjennomført på kveldstid, og vi hadde gjesteforelesere fra norske og amerikanske oppstartsselskaper, samt investorer (Venture Capitalists).

Totalt sendes 98 studenter ut i år, og kunnskapene og erfaringene disse studentene kommer hjem med vil komme norsk næringsliv til gode. Det er ikke slik at man absolutt må starte et eget selskap når man kommer hjem. Mange gjør det, men studentene velger også å bruke kunnskapene sine som dyktige medarbeidere i selskaper med internasjonale ambisjoner.

Etter sommerens utenlandsopphold avsluttes studiet med et seminar hvor erfaringene oppsummeres, slik at man får et innblikk i erfaringene fra de andre destinasjonene. Det hele avsluttes med en gallamiddag arrangert av alumnien.

Jeg vil påstå at Gründerskolen er Norges viktigste utdanning fordi den gir studentene kompetanse og erfaring i hva som skal til for å lykkes med internasjonal kommersialisering av høyteknologiske norske produkter. Studentene kommer ut fra studiene med kompetanse, praksis og et solid tverrfaglig kontaktnett.

Anders Brenna er styremedlem i Gründerskolen Alumni