NTNU fyller femti data-år

NTNU fyller femti data-år

I november 1962 ble Gier tatt i bruk for bearbeiding og undervisning. Siden har NTH og NTNU vært ledende innen avansert bearbeiding og forskning innen it i Norge.

- Gier var er en pc for Algol på deling, sier professor Knut Skog som testet ut maskinen før den kom til Norge i 1962.

Våren 1961 hadde NTH (Norges Tekniske Høgskole) sagt nei til et tilbud på en datamaskin fra IBM på 3,5 millioner, hvilket svarte til 20.000 årslønner for sivilingeniører, i dagens kroneverdi grovt sett 90 millioner kroner, hvilket er 35 millioner kroner mer enn prisen på den nye tungregnemaskinen Vilje på NTNU (Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet).

Vilje er Norges kraftigste datamaskin og gjør en stor innsats for forskning, undervisning og værmeldingen i Norge. Relativt sett er Vilje den kraftigste datamaskinen Norge noen gang har hatt. Den debuterte på 44. plass over verdens kraftigste datamaskiner i juli.

Best

- I løpet av seks måneder var NTH det beste it-universitetet i Europa. Det skyldtes to forhold, Algol og studentoppslutningen, fremhever Norman Sanders, første sjef for Regnesenteret NTH.

Mye skyldtes Norman Sanders som selv ivret for Fortran, men som så verdien i å lage et godt tilbud til studentene. I første omgang meldte det seg 250 studenter, i neste 150.

I 1962 ble Johannes Moe professor. Han hadde hatt sitt første møte med datamaskinen Royal McBee fra Royal Typewriter. Han fikk innført bruk elementmetoden (FEM Finite Element Method) til beregning på konstruksjoner, hvilket gjorde NTH ledende på statikk.

- Fem fikk ingen påvirkning på undervisningen, sier Johannes Moe.

Fem fikk derimot betydelig påvirkning på utviklingen i oljeindustrien, hvor eksempelvis Sleipner A hadde brukt Fem feil slik at 700 millioner dollar gikk rett til bunns i 1991.

Da hadde olje blitt mer og mer viktig. Ti år etter Gier ble datamiljøet nedprioritert på grunn av oljealderen. Hovedmaskinen Univac 1108 ble brukt i elleve år. Først 25 år etter Gier ble tatt i bruk, begynte NTHs første superdatamaskin Cray X-MP å gjøre sine beregninger.

Den andre Cray Y-MP, foretok beregninger av en million simultane ligninger på Troll-plattformen.

Tapte

- Europa tapte supercomputerracet for ti år siden. Målet er å ta tilbake ledelsen innen energieffektivitet, sier Alex Ramirez, assisterende professor Universitat Politecnica de Catalunya.

I prosjektet Mont Blanc skal neste generasjon tungregnemaskin bygges ved hjelp av mobilteknologi som en klynge av klynger. I første omgang er 32 bit Cortex A15 Arm-prosessorer. Etter 2014 vil det være 64 bit.

For å kompensere for rå kraft skal maskinen beregne og kommunisere, forhåpentligvis i parallell. En av kjernene i designen til Arm utvikles i Arm i Trondheim.

- Vi må ha en annen teknologi for å fortsette utviklingen i henhold til Moores lov, sier professor Helge Weman.

Ideen er å utnytte Grafén som er Carbon i et sekskantet mønster med en atoms tykkelse. Dette kombineres med Gallium Arsenid for å gro nanotråder som ligner på sopp.

Denne kombinasjonen kan bli grunnlag for it så vel som solceller. Interessen er derfor betydelig for utviklingen på NTNU.

Som avslutning diskuterte Dekan Geir Øien ved IME (It matematikk og elektro) skissen til ny plan for it-utdannelsen. Målet er å utvikle et fundament som andre fagfelt kan bygge på fremfor å bygge it inn i alle fagfelt.

Nytt er at utdannelsen kan ha et hovedfag og et bifag, men fortsatt er forslaget sterkt preget av informatikk og ingeniørfag og tilsynelatende lite om datautfordringer, som In memory.

- Vi må drive opplæring av studentene de første semestrene for å holde dem oppdatert. Jenteprosjektet Ada har doblet antall jenter, sier Geir Øien.