Null effekt fra Dansk DLD

Null effekt fra "Dansk DLD"

DLD skal iverksettes i Norge i år. Ny dansk rapport viser at overvåkingen er dyr og resultatene ubrukelige.

De siste fem årene har Danmark hatt et strengere overvåkingsregime enn Norge. Stort sett har all Internettrafikk blitt registrert disse årene. I 2012 var det snakk om rundt 900 milliarder loggopplysninger. Nitti prosent av dette var internettrafikk.

I en fersk rapport fra det danske Justisdepartementet konkluderes det med at den omfattende overvåkingen ikke kan brukes til noe som helst. Det melder den danske kvalitetsavisen Information.

Det er mangler i hvordan overvåkingen gjøres, og i kompetansen hos polititjenestemennene, som senker overvåkingseffekten. Data som hentes ut av loggingen, kan ikke brukes til noe som helst politirelatert. Det eneste unntaket skal være TDC. Alle logger som hentes fra Internettrafikk fra mobiltelefoner er ubrukelige.

Logging og lagring av all denne informasjonen er pålagt dem som tilbyr internettoppkopling i Danmark.

Inkompetent politi og håndtering

Det er ikke bare det at dataene ikke kan brukes i den loggingen som er valgt. Også politiet teknologiske modenhetsnivå er en mangel. Den er for lav, hevdes det i rapporten fra Justisdepartementet.

Dansk politi kjøpte et eget datasystem for å håndtere dataene for politiformål i 2007. Dataene som internettilbyderne skulle levere, var imidlertid ikke i standard dataformater. Etter tre år med tilpassinger var dette løst, men informasjonen som kommer ut av dette systemet er fortsatt ikke brukbart til noe som helst.

Forbløffete reaksjoner

Både it-fagforeninger og it-industrien er overrasket over at dette er resultatet.

- På tross av at man har hatt disse loggmulighetene i så mange år, er det fortsatt ikke mulig for hverken å forstå eller bruke dataene. Det er noe underlig, sier Niels Bertelsen i fagforeningen Prosa til Information.

Justisdepartementet peker på tre saker de mener loggingsinformasjonen har hjulpet til å oppklare saker. Dette er allerede omstridt. En interesseorganisasjon hevder at det i realiteten kun gjelder én sak. Stykkostnaden for hver sak er uansett astronomisk.

Norge starter lik prosess

Dette faller sammen med at innføringen av den norske tolkingen av DLD i norsk rett er blitt forsinket i praksis. Dette skyldes både systemtilpassinger til datasystemene og kostnadsusikkerhet og uenighet om hvem som skal plukke opp regningen. Computerworld har i flere artikler vist at dette kommer til å bli avsindig dyrt. Dette skyldes blant annet at overvåkingen skal være langt mer omfattende.

En ny kostnadsbombe i et norsk it-sikkerhetsprosjekt er neppe populært. I forrige uke viste utregninger fra Aftenposten at regningen for det norske nødnettet nærmet seg tre gangen av beregnet pris. I beste fall.

For motstanderne av den norske DLD-tilpassingen er disse nyhetene kjærkomne argumenter mot å iverksette DLD i gjeldende form her i landet.

Nabolagsovervåking

I likhet med alle slike tiltak rettet inn for å øke den allmenne overvåkingen av befolkningen, brukes vern mot terrorangrep som hovedargument. I Danmark var dette en del av samling sikkerhetstiltak samlet i et lovframlegg kalt Terror II.

De en eller tre sakene hvor data fra loggingen kan ha bidratt til oppklaring, er ikke saker som rammes av terrorlovgivingen. De omhandler finansvindel og nettbedragerier. Dette skremmer de som frykter at lover som er rettet mot én type kriminalitet, av bekvemmelighetshensyn blir gjeldende for andre områder etter forgodtbefinnende.

Opptrappingen av overvåkingen av hverdagsaktivitetene til søskenfolket i sør skjedde om lag samtidig med at svenskene økte sin overvåking av internettrafikk gjennom FRA-lovgivingen. Siden den svenske overvåkingen rammet all norsk kommunikasjon som var innom svenske servere, var det mer baluba i Norge på den tiden rundt den saken. Hva Danmark gjorde samtidig, gikk bokstavelig talt under radaren.