Null kontroll på nett-barna

Null kontroll på nett-barna

Norske foreldre har ikke peiling på hva ungene gjør på nettet og vil at myndighetene skal overvåke nett-innholdet.

- Jeg tror ikke dette egentlig er et rop om kontroll, men om mer informasjon, sier Elisabeth Staksrud i Medietilsynet. Staksrud er prosjektkleder for SAFT-prosjektet (Safety Awareness Facts and Tools) i Norge.

Computerworld.no har fått tilgang til en ny undersøkelse i SAFT-regi om foreldres forhold til barns internett- og mobil-bruk. Hele 77 prosent av foreldrene som deltar i undersøkelsen mener at noen må være ansvarlige for å "håndtere og overvåke innholdet på internett".

Og av disse mener 41 prosent at "noen" bør være en offentlig myndighet, som regjeringen eller staten. Undersøkelsen er gjort i november/desember 2005 blant 802 foreldre til barn i alderen 6 til 16 år.

Les også: Mindre opptatt av pornografi

- Hvorfor vil så mange at noen skal overvåke internett og hva legger de i begrepet overvåking?

- Mange foreldre føler at de skjønner relativt lite av det som foregår på nettet, derfor tenker de at "dette får myndighetene ta seg av". De forventer at jobben med å beskytte barn og unge i mediesammenheng er myndighetenes ansvar. For mange er det fortsatt helt uforståelig at all mulig informasjon kan være tilgjengelig for hvem som helst, sier Staksrud.

Les også: Mobilen som finner barna

Det er skremmende at så mange roper på overvåking, synes Staksrud.

- Det bunner i en idé om at staten må ta seg av dette, et slags ønske om innholdskontroll. Men det vi må gjøre er å få hevet den generelle kritiske kompetansen.

Les også: Lar deg overvåke mobiltelefonen

Føler avmakt

Foreldregenerasjonen er vant med at medieinnhold er regulert, sensurert og filtrert, gjennom instanser som Kringkastingsrådet, Medietilsynet og filmsensur. De har problemer med å ta innover seg at internett ikke kan underlegges en slik innholdskontroll, hevder Staksrud.

Mange foreldre blir skremt av at barna tar i bruk teknologi de ikke forstår selv, som blogging og øyeblikksmeldinger.

- I stor grad skyldes dette ubegrunnet frykt, og sperrer for å snakke med ungene fordi man selv mangler innsikt, sier Staksrud.

Nettspill er gjerne det barna gjør aller mest på nettet, forteller Staksrud.

- Foreldres nettbruk er stort begrenset til web og epost. De kommer ikke bort i de samme problemstillingene som barna.

Les også: Gaming er som narkotika

Foreldremøte

Gry Nordnes Gamme (40) er mor til jentetvillinger på ni år. På barnas skole på Gran på Hadeland var det forrige uke foreldremøte nettopp om barnas internettbruk. Gry Nordnes Gamme synes ikke at overvåking er noen løsning, men skjønner frustrasjonen.

- Jeg er priviligert på den måten at jeg kan mye om dette. Men jeg oppdaget på foreldremøtet at det er store forskjeller, og langt større skepsis blant foreldre som kan mindre. Jeg vil gjerne vite om hvilke kontrollmuligheter som finnes, men synes det er mitt ansvar.

Men selv om hun som grafisk formgiver er oppdatert på teknologi, regner hun ikke med at det vil vare.

- Det er en utfordring å holde tritt med utviklingen. Og hvis du har en veldig pc-teknisk interessert unge, kan du få langt større utfordringer mye tidligere. Foreldrene kan legge inn sperrer, men de kan kompetente barn enkelt knekke.

- Hva er foreldrene redde for?

- Chatte-rom kontakt med fremmede, og hva man kan informere om. Skolen tar dette veldig seriøst. De får nett-regler i lekser. Men de legger også vekt på det positive med nettet. Det er viktig at kjørereglene er godt etablert tidlig nok, for teknologien forandrer seg hele tiden, sier Nordnes Gamme.

Tidstyv

Ifølge SAFT-undesøkelsen er foreldrene mest bekymret for tidsbruken, og mindre opptatt enn ventet av frykt for at barna skal komme borti fremmede, eller for voldsorienterte spill.

- Hvorfor tror du såpass få (18 prosent) mener at det er de selv som bør ha overvåkerrollen?

- De føler avmakt. Mange orker ikke å sette egne grenser eller snakke med ungene om disse bekymringene. Bare fire av ti har regler for mobilbruk. De vil egentlig at skolen skal fortelle ungene hva de skal gjøre på nettet hjemme, sier Elisabeth Staksrud.

Men mange av bekymringene knytter seg til ting som ikke har noe med skolen gjøre, mener SAFT-prosjektlederen.

Les også: Følg barnas mobil på nett.

Mangler kunnskap

Også barn har rett på ytringsfrihet og tilgang på informasjon, understreker Staksrud, som mener det er et stort gap mellom barns og foreldres opplevelse av nettet som medium.

- I vår undersøkelse for tre år siden oppga 80 prosent av foreldrene at de satt sammen med med ungene når de var på nettet, mens bare 20 prosent av ungene sa det samme. Vi har fått en enorm liberalisering i forhold til å legge ut informasjon, samtidig som mange er veldig bekymret for det kommersielle aspektet.

Foreldre har nok å bekymre seg for som det er, og vil ha enkle svar på vanskelige spørsmål. Men til tross for informasjonsbehovet, tror Staksrud foreldrene egentlig kan løse dette selv.

- Dette handler ikke om teknologi, men om å sette grenser. Og det er foreldrene best på.