Ny lagring - garantert gevinst

Ny lagring - garantert gevinst

Er selskapet i ferd med å vokse ut av gigabytene? Lagringsbehovet har eksplodert. Nå finnes det selskaper som gir garantier for at du sparer penger på å kjøpe nytt.
De endeløse papirarkivenes tid er forbi. Bunken med papirer på pulten er lavere enn før. Til gjengjeld har datalagringen økt kraftig. Antall gigabyte her til lands har gått til himmels. Du får lagring i alle mulige former, fra gigantiske SAN-rack til små USB-penner. Mellom de to ytterpunktene finnes det utallige produkter og løsninger. Det er lett å gå seg vill. Velger man feil kan man fort svi av forferdelig mye penger.

Innen SMB-markedet blir lagring lett et lappesett av ulike serverer og lagringsenheter. Man ser seg ofte blind på prisen på produktene, og glemmer å tenke langsiktig og regne med kostnader til drift. Nå velger enkelte it-leverandører å kjøre garantier for at du vil spare penger ved å oppgradere lagringssystemene.

-- Lagring isolert sett er ikke så veldig interessant. Det er langt mer penger å spare på totalløsningene. Hva har kunden av løsninger? Hva ønsker han å få ut av budsjettet? Klarer man å tenke på behovet som en helhet blir innsparingene størst, sier Asgeir Sveen i Tomato, et selskap som har spesialisert seg på rådgivning innen lagring.

Garantert besparing

De fleste små bedrifter har et magert it-budsjett. Det er ikke uvanlig at man setter av 50-100.000 til samtlige it-utgifter i løpet av et år. For de minste bedriftene er det vanlig at man konsentrerer seg om prisen på produktene, ikke totalkostnadene inkludert drift og tiden de ansatte bruker på å finne frem i it-løsningene.

-- Om du får kjøpt en server til 30.000 kroner er egentlig uinteressant. Det er totalen som teller. Vi dokumenterer besparelser, og tallene viser at vi sparer mellom 29 og 63 prosent for kundene våre, avhengig av størrelsen på selskapet og lagringsbehovet, sier Sveen.

Prosenttallet forholder seg til innsparinger i forhold til selskapets it-budsjett før omleggingen.

-- Alt som vi gjør er fundamentert i kroner. Klarer vi ikke å spare 20 prosent for kundene har vi ikke gjort jobben bra.

-- Så dere garanterer en besparing?

-- Vi har hatt garantiordninger. Kunden får pengene tilbake om vi ikke klarer 20 prosent besparing, men vi har alltid klart målet.

Hvordan få mest mulig ut av lagringskapasiteten? Et tenkt eksempel: En bedrift har seks servere på bakrommet. En server lever vanligvis i tre år. La oss si at to av serverne er gamle, to er ett par år gamle og to er nye. Den største feilen mange bedrifter gjør er å legge om hele systemet og hive ut alt det gamle. I enkelte tilfeller er det selvsagt fornuftig, men terskelen for å spare penger over it-budsjettet reduseres.

-- Ikke hiv ut alt. Vi prøver ikke selge noe nytt, men prøve å få kundene til å gjenbruke det som kan gjenbrukes. Det er ikke sikkert det er behov en ny løsning. Det handler i første rekke om å øke ytelsen og fordele lagringen på de ulike serverne, sier Sveen.

Grunnen til at de fleste har mange servere er Microsoft. For Microsofts programmere er alt prosesser. Første prosess som spør etter ressurser får dem, og en prosess kan ta tid. Derfor er det viktig å eksempelvis ha én epost-server (Exchange-server), én webserver (Internet Information Server) og en fil- og printserver. Hvis man plasserer alt på samme maskin er det lett for at systemet kræsjer. Det er her Tomato tilbyr en løsning for å styre prosessene.

-- La oss si at du har tre maskiner til 30.000 kroner. Vanligvis er problemet at en av serverne blir full mens de andre har mye ubenyttet kapasitet. Det gjelder å legge mer ressurser inn på samme jernet, konsolidere ledige ressurser. Ta i bruk det du allerede har, sier Asgeir Sveen i Tomato.

Produktjungel

Det er lett å gå seg vill i begrepsjungelen. NAS, DAS, SAN, LAN, Firewire, SCSI, USB, RAID, fiber, CD, ethernett og DVD er ord og forkortelser du garantert kommer over i lagringsløypa.

Det er et vell av ulike løsninger som er tilpasset ulike behov. I hovedsak snakker man om en kategorisering av tiden det tar før du får opp dataene til din maskin. Tar det over to minutter er dataene offline.

Eksempler er backuplagring på tape, hvor en person må finne den aktuelle tapen før man får tilgang. Når det gjelder backup er heller ikke poenget at man får tilgang på millisekundet. Tilgang under to minutter omtales gjerne som 8near online8. Eksempler er optisk lagring som DVD og CD i rack.

Men online blir det først når det tar under ti sekunder å få tak i informasjonen. Da er det snakk om sentraliserte serverløsninger, løsninger knyttet til enkeltstående maskiner og en kombinasjon av disse. I tillegg er det ulike former for kommunikasjon mellom enhetene. USB, Firewire, SCSI, ethernett og fiber er et lite utvalg. Rask hoderegning tilsier at valgmulighetene er tilnærmet uendelige. SAN er det dyreste alternativet på kort sikt. Fordelen er at man på en enkel måte fordeler ressursene mellom de ulike serverne direkte, og at det er lett å skalere opp lagringskapasiteten. Tidligere var systemene forbehold de store kundene, men i dag er prisene overkommelige også for små- og mellomstore bedrifter.

-- Jeg vil si at SAN-løsninger er vanlig helt ned mot små kunder med under en terrabyte i lagringskapasitet. Det er klart at jo større du er, jo større behov har du for SAN-løsninger, sier Otto Lauritzen i IBM.

Fiber er skjelettetet i et SAN-løsning. Stadig flere velger fiberbaserte backup-systemer, særlig i form av et tapebibliotek. Da har du allerede tatt første skritt mot et SAN-system. Et tapebibliotek er avhengig av å ha en switch for å fordele informasjonen.

-- Når man først har startet med fiber og switch er veien kort til SAN, sier Lauritzen.

Fordelen med SAN er at sendingen går raskere, og at de ulike serverene spiller sammen slik at man unngår problemet med at en server er full, mens en annen er tom.

Total pris

-- For å gjøre regnestykket enkelt; la oss si du kjøper et lagringssystem for 20 kroner. I tillegg må du regne med drift og backup, personell, tidsbruk og software. Totale investeringer er raskt oppe i 80 kroner Hardware-kostnadene er en liten del av totalkostnadene. Hvis du kan legge på funksjonalitet som gjør at driftskostnadene blir lavere tjener du dette fort igjen investeringen, mener Lauritzen.

Analysebyråer som IDC og Gartner har gjort utallige undersøkelser på temaet. Konklusjonene er gjerne at det er driften som koster mest. Men det er vanskelig å måle dette nøyaktig. Hvor mye ekstra tid tar det for en ansatt å hente opp hundre dokumenter på en dag med et dårlig lagringssystem? Hvor mye tid går med til å finne frem tapt informasjon? Hva koster en dags nedetid på serveren? Utgiftene er vanskelig å kvantifisere, men beregninger viser at 40 prosent av kostnadene handler om nedetid og 40 prosent om drift. Resten handler om innkjøp av hardware og sofware.

Tall fra norske Tomato viser i hvert fall at det er penger å spare på gode løsninger. Ifølge selskapet reduseres kostnadene til maskinvare med melom 28 og 53 prosent. Driftskostnadene ble redusert med mellom 72 og 79 prosent, mens de totale kostnadsreduksjonene altså lå et sted mellom 29 og 64 prosent. Tallene gjelder for bruk av løsningen VMware som Tomato benytter.

Mest word

En undersøkelse utført av Gartner viser at SMB-ere har en tendens til å kjøpe for mye. Innen det norske SMB-markedet er gjerne brorparten av de ansatte opptatt med salgsfremmende virksomhet. Svært mange av de minste selskapene har ikke engang egen it-sjef. Da er det lett å bli blendet av leverandørenes argumentasjon. En vits i bransjen er spørsmålet om hvem i bedriften som er it-ansvarlige. Svaret er: "den som kan mest word".

-- Det illustrerer et viktig poeng. Man må tenke seg om før man handler, og man må se hva man skal bruke det nye utstyret til. Ser man to år frem i tid ville man sannsynligvis valgt løsninger som er mer langsiktige, sier Frode Sten i lagringsnettspesialisten McData.

Mange mindre bedrifter har et lagringssystem som minner mer om et lappeteppe av provisoriske løsninger. Slikt blir det gjerne når man handler etter prisen på produktet og ikke etter en helhetlig plan.