Nytt skattesystem til en milliard

Skattedirektør Bjarne Hope skal utvikle nytt system for skatteinnkreving. Prislappen er satt til 964 millioner 2005-kroner.
Skatteetaten utvikler nytt forvaltningssystem for skatteinnkreving (SKARP-prosjektet). Prosjektearbeidet ble igangsatt i 2002. I 2003 havarerte første leverandør, WM-data, med sitt arbeid. Det kostet selskapet 247 millioner i avskrivninger. Høsten 2003 valgte Skatteetaten ny aktør for videreføring av prosjektet, Cap Gemini Ernst & Young ble valgt som ny samarbeidspartner.

Prosjektet utvikler ny systemløsning for et samlet regnskap for all skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Løsningen vil bidra til en mer effektiv innfordring, bedre informasjonstilgang og bedre tjenester overfor næringsliv og brukere. Kostnadsrammen for prosjektet er justert for prisstigning 963,9 mill. 2005-kroner. Over statsbudsjettet for 2005 bevilges det 125 millioner til prosjektet.

Utviklingsprosjektet er delt opp i tre deler: utvikling av basisløsning og pilotdrift av denne, utvikling av utvidelser som er nødvendige for landsdekkende innføring, landsdekkende innføring av løsningen.

Finansdepartementet skriver i forslag til statsbudsjett at det tas sikte på pilotdrift, basert på det nye systemet, fra høsten 2005 og start av landsdekkende innføring i andre halvår 2006. Det er fortsatt knyttet risiko til prosjektet. I budsjettet for 2005 er det foreslått avsatt 125,5 mill. kroner til prosjektet.

Selvangivelse

Som et ledd i skatteetatens arbeid for døgnåpen forvaltning og bedre tjenester overfor publikum, har Skattedirektoratet etablert et prosjekt for å utvikle ny internett-løsning for levering av forhåndsutfylt selvangivelse (PSA). Den nye internett-løsningen vil kunne benyttes av tilnærmet alle lønnstakere og pensjonister. Skattyter skal for alle poster i selvangivelsen kunne gjøre endringer og tilføyelser, og alle pliktige vedlegg vil være integrert i løsningen.

En første versjon skal etter planen settes i drift våren 2005 (for inntektsåret 2004). Skattedirektoratet vil i 2005 ta stilling til om løsningen skal videreutvikles til også å omfatte personlig næringsdrivende. En slik løsning vil tidligst kunne settes i drift i 2006.

Aksjonærregisteret

Aksjonærregisteret ble satt i drift 1. januar 2004. Hovedformålet med å opprette et aksjonærregister, var å gjøre det enklere for skatteyterne å forholde seg til reglene om gevinstberegning ved realisasjon av aksjer. For at registeret skulle kunne legge til rette for dette, ble opplysningsplikten for selskapene og aksjonærene noe utvidet i forhold til tidligere plikter, forklarer Finansdepartementet i en pressemelding.

Krav om opplysninger fra selskapene som skulle rapporteres til aksjonærregisteret, ble samlet i et nytt skjema. Samtidig ble den nye elektroniske innrapporteringskanalen AltInn tatt i bruk. For selskapene representerte dette to fundamentale skift i samhandlingen med skatteetaten.

Aksjonærene i selskapene ble for første gang tilsendt de nye oppgavene fra aksjonærregisteret våren 2004. Feil og mangler med innrapporterte data, medførte at en del aksjonærer måtte korrigere opplysningene. Likningskontorene iverksatte særskilte kontroller for å fange opp eventuelle feil i forbindelse med utfylling av selvangivelsen.

Innføringen av aksjonærregisteret har vist at det er mange utfordringer knyttet til maskinell beregning av aksjegevinster og -tap. Dette gjelder både innrapportering fra selskapene, VPS og aksjonærene, samt tekniske forhold.

Skatteetaten har løpende iverksatt tiltak for å utbedre svakheter knyttet til omleggingen. Det gjelder blant annet problemer som brukerne opplevde med ustabilitet i AltInn-løsningen. Driftssituasjonen vurderes nå som stabil. Ytterligere tiltak for å forbedre ytelsen i forhold til antall brukere vil bli vurdert.

Det er nødvendig å foreta omfattende endringer i aksjonærregisteret som følge av forslagene om endringer i beskatningen av personlige aksjonærer mv. Det vil videre bli en krevende oppgave å kvalitetssikre de opplysninger som skal legges inn i registeret. Total kostnadsramme for prosjektet er anslått til 171,5 mill. kroner. Kostnadsanslaget er usikkert, skriver departementet. I budsjettet for 2005 er det foreslått avsatt 30,5 mill. kroner til dette formålet.