Digitalisering i offentlig sektor

OLSOBORGEREN: Finansbyråd Robert Steen og Oslos digital borger Tim skal få mye å stri med i tiden fremover. (Foto: Gisle Orlund)

Digitalisering i offentlig sektor

Riksrevisjonen har satt digitaliseringsarbeidet i det offentlige under lupen. Det de rapporterer er langt fra flatterende.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Nylig kom det ut en rapport fra Riksrevisjonen som i rimelig sterke ordelag kritiserte mangelen på en overordnet styring i både statlige og kommunale etater. Rapporten peker også på at det i mange politiske miljøer er en sterk motstand mot en sentralisert styring. Denne mangelen på styring har blant annet medført at det mangler bevilgninger til gjennomføring av de målene Stortinget har satt. Riksrevisjonen peker også på at når Stortinget har satt opp målene, så er det Regjeringens oppgave å gå tilbake til Stortinget å be om at forholdene legges til rette med hensyn til lover og bevilgninger.

Fokus

oppgaver sektor. siden om IKT-Norge IKT-Norge med hadde enn peker kom ville Riksrevisjonen på liknende uttalt i at som kritikk to digitaliseringsdirektorat, allerede være beste dette. av for at har nettopp et også offentlig år eget det ikke man opprettet andre digitaliseringsprosessene

peker Også og teknologiske bedrifter innovative interesseorganisasjonen på ønskelig. i en mer for hadde vært Abelia, NHO, offentlig koordinert styring at

i holde er i ta gi teknologi, å klare har om direktør å befolkning bruk og digitalisering for sektor i offentlig krav at Vår Korme, et matchende dem Abelia. og tilbud, gode fornying følge skal egen sier allerede – Christine og rimelig digitale

Koordinering

fortsatt til er godt som utvikling koordinering er og de grad til informasjon også av det ved riksrevisjonens det mangler. er skjer kritisk gevinstrealisering. anskaffelser i svakheter Tilbake digitale nok. delvis, og av ikke bare det rapport Gjenbruk er at og tydelig ikt-løsninger, fellesløsningene manglende stor utnyttes Riksrevisjonen

tar det? store har digitaliseringsarbeidet vise Trondheim. Bergen og Vi vei. tatt byene Gjør hvordan på Stavanger, form en i Oslo, må kikk nærmere De de

ned gjerdene Oslo: Riv

en ikke slik natten. endrer organisasjon 53.00 Oslo kommune rundt etater Man og ansatte, over med kommune 50 bydeler. en er

Robert vil og har hvilke han Til mange dette Vi plukke Oslo for Oslos Oslo startet litt også steder digitaliseringsprosjekt. denne felles Rådhus. så – på digitalisering. en tjenester hans med Steen andre annerledes traff tilnærming er Steen i til kontor Som fra å mange har bruke finansbyråd en uten Oslos for I forskjell utgangspunkt. se ansvarlig å ut på visjon, løsrevne og som trenge prosjekter etablert stedet og Oslo innbyggeren

skal og Tim skapt har digitalisert serviceorgan tenkt møtes seg fått begynner som mange å dette som man tjene gjennom mange kanskje hindringer men – på lever Nå det måter Tim. Høres dette kommende se en slik et laget Osloborgeren fremtidssamfunn, graven, man skal Osloborger det tenkt idealisert navnet nok følges litt vugga har er å for søkt kommune i realitet borgeren. dette. seg å livet, man er med som i at Tim fra sies en før den samfunn. å ønsker visualisere ut, et en noe ligner til nærme For hjelpe et som å på

kulturen Steen. av – teknologien, store største den driveren. den utfordringer i våre mange En er tilfeller det er sier kommunale Det systemet er hindringen, ikke som bare i er

må Det må skott som brytes tradisjonell ned, komme i til lukket er tid. består løsninger mellom de kommune Oslo er understreker Oslo-borger av i borgeren styres disse må uavhengige Med systemer horisontalt dag Han i enkelte og livs. gjerne seg at det endring av blant at og Steen skottene til er en Det en et man som som slik hverandre. lever helt disse annet tar vertikale at mange en vanlig løsninger. som forholde påpeker etater bydeler. som menes system med

ny holdning man forventninger tidligere, med utviklingen. ikke Steen. Folk i til mye sier en – er har Det offentlige skal at henge ganske til så etater så

Konkrete tiltak

Origo. satsing den er digitale mai Selvfølgelig har prosjektet en Dette to har delt veldig om løsrevne et prosjekter, er sentralt det Oslo og ble Historien ikke vært men tiden Historien om lansert blant i lenge. i visjon gammel. Oslos så samlende annet i Tim prosjekt gått har man kalt eksistert deler. så I som veldig Tim som opprettet ikke 2017.

av og og som 800 mellom Data ikke er flyte at, sentralt. leverandører Dette data fra kommune Stovner Origo sikre fordelt noe inn mellom skal de helt problematikken driftsbetingelser. forskjellig spesifikasjonsorgan. har Frogner selvfølgelig forskjellige mange fører systemet, til vedlikeholds- gjerne kjøper etatene. fagsystemer. i felles at Et Dataflyt en kommunen. er se forskjellige og er Oslo på, innkjøp- Origo for på i på fokuserer men 315 er annet dataene organisasjon relativ av rundt har disse dag kan at i organisering å fritt og til vidt eksempel, samme man blant gjenbruk Data av koordinert med tillegg Dette problemer forskjellige systemer et

organisasjonsmessig plasseres diskutere Folk opptatt til og Et Dette sammen den Alle skal av Denne agentene under dag og side som teknologi nettverk disse utgjør er et med sin kan sammen. i som et på det skal endringsagent-nettverk. planlegge ledergruppen. Origo en enkelte like endringsagent prosjektene agenten kalles fokusere av disse av på bestå kompetanse skal som er og digitalisering. utvikling. i bydel driver

folk Trenger

frem større mot Folk skal sette Data med samlet sannsynligvis er et og Origo-prosjektet Origo de sammen fra som det til sommeren. dag bydelene at i trenger arbeides utgjøre ha system vil det 40 vil det gir vil representanter Origo av et med bli også Origo. Dette og å forskjellige av oppgavene En med settes etatene. mennesker folk. rimelig i kraftfullt rundt sammen Bare opp

på borgerne. og kalles «Oslo-nøkkelen». også gi å kommunens på rett til har være har tilgang arbeid å og er Labs, skal som Dette til som Origo annet fra nøkkel tjenestene slett på bruke. eksempler. ta blant borgeren alt vedkommende biblioteker brukes som Dette er innovative kan det kommunale Ruter-appen, rett og av se digital skal inkludere en løsninger konkrete tilgang disse noen for som i tingene de alle nye En å kan til for opprettet Man løsrevne ser svømmehaller daglige

drivkraften. over til i er å planene systemene før dette dette små prøver å sin konkret det gang. mange skal Mens der med fase går andre større man man de som er prosjektene det skal digitaliseringsprosjekter store Oslo for og begynner pågår er og de Men underliggende ord som opp i handling. Origo en være virkelig som sette legge helt

helt slår og skottene kunnskap byens de Vår som mange tanker å etater service Steen mellom kommunens og i til borgere, Robert digitaliseringsprosjekt. drive trenger av forvalte nødvendig fast.  Det visjoner eksisterer med er rive Vi beste – å bydeler. for å oppgave vårt folk ned er og

Bergen også tar regionalt initiativ

Som seg. dokumentet organisert rent klausul tidsramme kommune digitaliseringssatsingen skal har så et en styres definere og som ganske vel grunnpilar samme Stavanger dette utvikle dokumentet formelt i i man hvert enn være hvordan var kortere Bergen – revurderes hva for se 2017 kommune med skulle varte at under til tidsmessig Som på navnet finansbyråd. en i dokument like. måte 2020», praksis har et arbeidet der, som er dokument tilfellet Oslo frem er på år, innovasjon dokumentene, Bergen vil 2029, etter. Stavanger. som skal lagt dette er hadde om Nå det det skal fjerde mange byens «Digitalisering

Fagsenter

Det Bergen har gjort i tillegg er å opprett et eget fagsenter som skal stå for den daglige driften av digitaliseringen. Dette er enheten som skal drive frem det praktiske arbeidet som er en følge av dokumentet nevnt over.
Rent strukturelt skal dette senteret tilhøre Seksjon for digitalisering og innovasjon under Byrådsavdelingen for finans, innovasjon og eierskap. I praksis betyr dette at Bergens måte å organisere digitalisering på har mye til felles med Oslos Origo løsning. På samme måte som Origo, er en av Fagsenterets viktigste oppgaver å skape samhandling på tvers av de ulike sektorene i kommunen. En annen av senterets viktigste oppgaver er å skape en kultur for digitalisert forandring. Dette er ikke så ulikt Oslos Origo folk, som har mange av de samme oppgavene rundt avdelinger og personell.
Ikke ulikt Stavanger har man også lagt vekt på samarbeid med eksterne aktører og dette skal også ligge som en del av Fagsenterets oppgaver. Selv om mye av organiseringen kan likne på Oslo og Stavanger er det interessant å se at det foreløpig kun er Stavanger vi sitt Smartbyprosjekt som har tatt i bruk det som nærmest må kunne beskrives som en teknologis innovasjonslab. Dette hadde det kanskje vært en ide å se nærmere på for Oslo, Bergen og Trondheim.

Digital Agenda

trekke Dette de satsing bygget innen Norge. nevnt Bergen Det kanskje artikkelen. fremdriften, bedre at bunnen. med også og men skal samordning for samordnet kommunesektoren benytter langt å såkalt digitale de offentlige nevne Bergen en i dokumentet resten porteføljestyring. virke linjene målene mellom å ligge kommunen på det et klar helhetlig er og for prioriteringen. styringsmessig er sin produkt Det og som som kan i Dette sammenheng hemmende ser i rent for en Norge» styrer av «Digital er er etter interessant det har som satt Lokalt Agenda Bergen øverst man landet. noe vedtatte at dokumentet stortinget viktig av store bunnen. i av de er gir opp

Samordning

Bergen har også tatt et regionalt ansvar. I den forbindelse har man vedtatt «Samordnet regional digitalisering». Dette er for å kunne utvikle digitaliseringen i hele Bergensregionen og ikke bare i selve byen. Dette prosjektet skal innebære en del sentrale punkter. Man skal etablere et felles, skalerbart, regionalt kompetansemiljø som kan understøtte kommunene på̊ digitaliseringsområdet.
I tillegg skal man initiere arbeid med utvikling av nye løsningskomponenter som kan bli nasjonale løsninger samt forestå utbredelse av nye og eksisterende løsninger og komponenter som kan skaleres på KS sin felles kommunale FIKS-plattform.
Kort sagt er Bergen en av byene som tenker strategisk på regionsnivå, ikke bare digitalisering som en del av Bergen kommune. Dette er en holdning som både Byen og de omliggende regioner på sikt vil dra stor nytte av. En involvering av de omliggende regioner i den nærmere planleggingen er sannsynligvis den beste måten å forholde seg til de nasjonale planene om en digitalisering av Norge.

Stavanger skal en by bli smart

andre. alle for digitaliserer samme løsning en unik kommune Smartby som Stavanger. måte ikke er Stavanger på

Stavanger kommune fastsatte allerede i 2014 en digital strategi som skal gjelde i perioden fra 2014 til 2029. Dette kan kanskje synes som en meget lang periode i og med at tempoet i den teknologiske utviklingen er såpass høyt som det faktisk er.  Strategien er imidlertid såpass generelt forankret rent teknologisk at det burde være ganske uproblematisk. For å sikre at digitaliseringsstrategien faktisk er oppdatert og ikke går ut på dato skal den i tillegg rulleres hvert fjerde år, noe som fremstår som en sunn strategi.
Strategien som er utviklet har en del fellestrekk med den strategien som er lagt opp i Oslo, med det unntak at det ikke er noen livsløpsborger, Tim, involvert. Fellestrekkene er imidlertid at brukeren, enten det er privatbrukeren eller bedriftsbrukerne, er satt i sentrum og at man har en klar visjon om at kommunens digitale tjenester er til for å gi brukerne en bedre hverdag. At kommunen også vil tjene på dette på sikt og skal gi også kommunene bedre og interagerende løsninger ligger hele tiden i bunnen.
Stavanger kommune er altså organisert slik at en digitaliseringsavdeling tar seg av allerede eksisterende systemer og å utvikle det digitale samarbeidet mellom avdelingene. Dette innebærer naturlig nok en hel masse eldre teknologiske løsninger som ikke alltid snakker med hverandre. For det mer spennende og nytenkende eksperimentelle har Stavanger opprettet en egen avdeling for dette.

Smart by

Stavanger har noe som er litt spesielt. De har opprettet et smartbyprosjekt som en egen avdeling under av Digitaliseringsavdelingen. Smartbyprosjektet har som formål å ta i bruk ny teknologi for å gjøre byen Stavanger til et bedre sted å leve, bo og arbeide. Foreløpig har de sett seg ut fem satsingsområder:
 
• Helse og velferd
• Utdanning og kunnskap
• Energi, klima og miljø
• Urban kunst
• Styring og demokrati
 
Stavanger Smartby er ledet av Gunnar Edwin Crawford som ble ansatt i forbindelse med opprettelsen i september 2017.
– Det sier seg selv at det er en masse overlapp mellom avdelingene, men Smartby Stavanger er en mer eksperimentell avdeling som prøver nye løsninger og måter som kan tjene innbyggerne, næringsliv og akademia, sier Crawford.
 
Smartby-avdelingen har i dag 4 ansatte og i tillegg to prosjektstillinger. Med den arbeidsmengden og det prosjektantallet avdelingen håndterer burde det være med en nok å henge fingrene i.
– Vi har i dag rundt 27 prosjekter som vi har på blokken. Dette inkluderer blant annet et eget sensornett som skal måle alt fra tran…

offentlig digitalisering