Digitalisering i offentlig sektor

OLSOBORGEREN: Finansbyråd Robert Steen og Oslos digital borger Tim skal få mye å stri med i tiden fremover. (Foto: Gisle Orlund)

Digitalisering i offentlig sektor

Riksrevisjonen har satt digitaliseringsarbeidet i det offentlige under lupen. Det de rapporterer er langt fra flatterende.

Vil du fortsette å lese, velg et av alternativene nedenfor

  • Logg inn!

    Du har abonnement og er registrert som bruker.

  • Har abonnement!

    Du har abonnement, men ikke registrert deg.

  • Bestill abonnement!

    Digital tilgang er inkludert i alle våre abonnement.

Nylig kom det ut en rapport fra Riksrevisjonen som i rimelig sterke ordelag kritiserte mangelen på en overordnet styring i både statlige og kommunale etater. Rapporten peker også på at det i mange politiske miljøer er en sterk motstand mot en sentralisert styring. Denne mangelen på styring har blant annet medført at det mangler bevilgninger til gjennomføring av de målene Stortinget har satt. Riksrevisjonen peker også på at når Stortinget har satt opp målene, så er det Regjeringens oppgave å gå tilbake til Stortinget å be om at forholdene legges til rette med hensyn til lover og bevilgninger.

Fokus

det for også andre uttalt eget Riksrevisjonen kritikk om IKT-Norge dette. har i man et på IKT-Norge hadde ikke være år ville liknende to allerede oppgaver som sektor. peker at av siden offentlig digitaliseringsdirektorat, nettopp beste med at opprettet digitaliseringsprosessene kom enn

peker at mer teknologiske Også NHO, en ønskelig. hadde Abelia, innovative koordinert for vært offentlig på og bedrifter i styring interesseorganisasjonen

digitale ta i Christine for skal i Abelia. gode holde dem gi krav sier bruk Vår og er at direktør rimelig sektor å teknologi, har og et befolkning allerede Korme, å i offentlig følge matchende om tilbud, klare og digitalisering – fornying egen

Koordinering

bare også av gevinstrealisering. kritisk at nok. ikke stor koordinering digitale utvikling ikt-løsninger, delvis, fortsatt de anskaffelser fellesløsningene godt er Gjenbruk riksrevisjonens manglende av til rapport svakheter informasjon er som og grad og skjer i utnyttes mangler. det det til er og Tilbake er Riksrevisjonen tydelig ved det

har hvordan en de Gjør Vi nærmere kikk på Bergen må tar Stavanger, Oslo, byene De det? Trondheim. digitaliseringsarbeidet store vise form tatt i vei. og

ned gjerdene Oslo: Riv

ansatte, 53.00 rundt kommune og Oslo Man med en over bydeler. endrer organisasjon slik kommune 50 er ikke etater en natten.

felles digitalisering. uten – med ut mange denne vil litt for Oslo Rådhus. til Til hvilke Oslo Steen andre har etablert Oslos bruke dette Robert og finansbyråd innbyggeren ansvarlig på startet og forskjell se og så annerledes digitaliseringsprosjekt. i kontor utgangspunkt. en er prosjekter som mange også hans Steen steder plukke en for trenge løsrevne visjon, Vi I fra å traff på har Som tjenester Oslo Oslos å han stedet tilnærming

graven, er mange begynner men dette For å kanskje lever å som hindringer man et – med og sies at samfunn. Tim livet, idealisert følges fra i å se før nok på nærme søkt fremtidssamfunn, Tim. fått slik litt man å tenkt noe en for ut, skal et å er ønsker dette. en seg det tenkt tjene Høres vugga den kommende har på visualisere har ligner en det som man mange gjennom til navnet som Osloborgeren serviceorgan digitalisert laget realitet skal Tim i seg borgeren. Osloborger hjelpe et Nå som måter møtes dette kommune skapt

tilfeller er den av bare systemet ikke driveren. utfordringer Det den i er hindringen, kulturen det største En er kommunale teknologien, i mange som – store Steen. sier våre er

de tradisjonell i det tar med må mange bydeler. seg at system må løsninger. er og Oslo at livs. en kommune er må ned, en som vertikale Med lever understreker horisontalt Oslo-borger gjerne man er Han som Det tid. mellom vanlig menes helt slik brytes disse lukket komme annet og Steen av skott etater som blant et forholde disse i en uavhengige systemer av hverandre. borgeren endring som styres påpeker som Det i består enkelte at skottene løsninger til til dag

forventninger utviklingen. offentlige så Folk ny er Steen. i en ganske til skal så har etater holdning – mye Det ikke tidligere, sier at til med man henge

tiltak Konkrete

prosjekt veldig Selvfølgelig så sentralt Historien har deler. vært i lenge. digitale ikke kalt har som gammel. I blant Oslos tiden delt i ikke Tim så Dette annet samlende er eksistert 2017. prosjektet mai som et Origo. man om visjon er to satsing har i det Historien prosjekter, Oslo veldig den løsrevne og gått en om ble men opprettet lansert Tim

systemer en 800 at gjerne og driftsbetingelser. i har på, forskjellig å og blant i til av Origo organisasjon forskjellige helt som og i vedlikeholds- fritt og til fagsystemer. innkjøp- fører Data sikre kjøper er Frogner et data mange ikke av Origo er mellom disse er Dette flyte at har noe gjenbruk felles kan Stovner systemet, 315 kommune Dataflyt på Data forskjellige med fokuserer av organisering rundt kommunen. eksempel, selvfølgelig Dette fordelt men etatene. fra koordinert problematikken forskjellige annet man problemer mellom tillegg skal dataene på de sentralt. at, er leverandører se Oslo spesifikasjonsorgan. Et relativ vidt samme for dag inn

driver nettverk endringsagent-nettverk. dag av Origo det som utgjør like under sammen agentene på sammen. Et et disse endringsagent opptatt skal bestå kompetanse er til og i Folk enkelte agenten teknologi den kan utvikling. skal organisasjonsmessig disse fokusere som på Denne en og kalles ledergruppen. som sin med diskutere og skal et Alle av av bydel plasseres er i prosjektene planlegge Dette side digitalisering.

Trenger folk

med kraftfullt det Origo også som utgjøre folk. sannsynligvis ha Folk bli til skal med av et oppgavene og system sammen settes Origo. vil arbeides fra gir større samlet Origo vil å et rimelig etatene. de bydelene dag Dette mot det det trenger forskjellige sommeren. sette En representanter og vil mennesker frem rundt er med Bare sammen opp av Origo-prosjektet i at Data 40 i

kommunale disse daglige en som tilgang på kan å rett og Man alt på de å tingene arbeid tjenestene Labs, «Oslo-nøkkelen». i kan annet skal biblioteker for noen av borgerne. skal bruke. innovative er tilgang kalles har digital nye er svømmehaller En konkrete brukes fra til og borgeren har å for det og som til kommunens opprettet gi alle til Dette inkludere som eksempler. Dette løsrevne blant ta løsninger rett ser Origo vedkommende på være slett se Ruter-appen, som også nøkkel

man større som det der prøver for over før skal som virkelig de Origo i små underliggende som konkret til og er pågår de ord helt begynner systemene man handling. prosjektene mange sette er Men sin andre Mens legge drivkraften. å gang. dette digitaliseringsprosjekter med å går dette det en store i være Oslo fase planene skal og er opp

tanker drive med nødvendig forvalte slår å Vår fast.  i ned og er vårt skottene Robert og til trenger som for borgere, av er etater eksisterer service rive bydeler. Vi å Det – de oppgave kommunens kunnskap mellom beste å folk mange helt digitaliseringsprosjekt. byens og visjoner Steen

Bergen initiativ også regionalt tar

– frem praksis Bergen navnet dette Oslo formelt et måte i med samme dokument grunnpilar som som utvikle etter. under hva i år, revurderes dokumentet arbeidet så er 2017 definere skulle dette mange for Bergen som 2020», hvordan kortere organisert se er dokumentene, digitaliseringssatsingen tidsramme det på dokument byens Stavanger. Som hadde kommune 2029, enn varte tilfellet der, vel og tidsmessig er Nå det lagt skal styres har rent skal om i være man et fjerde hvert en på klausul vil like. seg. Som «Digitalisering en skal at dokumentet finansbyråd. var Stavanger innovasjon har ganske til kommune

Fagsenter

Det Bergen har gjort i tillegg er å opprett et eget fagsenter som skal stå for den daglige driften av digitaliseringen. Dette er enheten som skal drive frem det praktiske arbeidet som er en følge av dokumentet nevnt over.
Rent strukturelt skal dette senteret tilhøre Seksjon for digitalisering og innovasjon under Byrådsavdelingen for finans, innovasjon og eierskap. I praksis betyr dette at Bergens måte å organisere digitalisering på har mye til felles med Oslos Origo løsning. På samme måte som Origo, er en av Fagsenterets viktigste oppgaver å skape samhandling på tvers av de ulike sektorene i kommunen. En annen av senterets viktigste oppgaver er å skape en kultur for digitalisert forandring. Dette er ikke så ulikt Oslos Origo folk, som har mange av de samme oppgavene rundt avdelinger og personell.
Ikke ulikt Stavanger har man også lagt vekt på samarbeid med eksterne aktører og dette skal også ligge som en del av Fagsenterets oppgaver. Selv om mye av organiseringen kan likne på Oslo og Stavanger er det interessant å se at det foreløpig kun er Stavanger vi sitt Smartbyprosjekt som har tatt i bruk det som nærmest må kunne beskrives som en teknologis innovasjonslab. Dette hadde det kanskje vært en ide å se nærmere på for Oslo, Bergen og Trondheim.

Agenda Digital

et dokumentet i en fremdriften, nevne at i virke langt de skal som Det for interessant «Digital innen mellom kan Dette landet. ligge store for noe resten også sin prioriteringen. samordning sammenheng har Norge. det for Bergen såkalt men på linjene som styringsmessig Norge» Dette de satsing klar øverst kommunen bedre viktig at er etter hemmende med av Agenda målene opp i er gir bygget vedtatte i helhetlig er de porteføljestyring. man det en benytter å og er er kommunesektoren å av rent styrer dokumentet ser digitale artikkelen. stortinget kanskje Det trekke og Lokalt offentlige som Bergen produkt og satt samordnet Bergen nevnt bunnen. av bunnen.

Samordning

Bergen har også tatt et regionalt ansvar. I den forbindelse har man vedtatt «Samordnet regional digitalisering». Dette er for å kunne utvikle digitaliseringen i hele Bergensregionen og ikke bare i selve byen. Dette prosjektet skal innebære en del sentrale punkter. Man skal etablere et felles, skalerbart, regionalt kompetansemiljø som kan understøtte kommunene på̊ digitaliseringsområdet.
I tillegg skal man initiere arbeid med utvikling av nye løsningskomponenter som kan bli nasjonale løsninger samt forestå utbredelse av nye og eksisterende løsninger og komponenter som kan skaleres på KS sin felles kommunale FIKS-plattform.
Kort sagt er Bergen en av byene som tenker strategisk på regionsnivå, ikke bare digitalisering som en del av Bergen kommune. Dette er en holdning som både Byen og de omliggende regioner på sikt vil dra stor nytte av. En involvering av de omliggende regioner i den nærmere planleggingen er sannsynligvis den beste måten å forholde seg til de nasjonale planene om en digitalisering av Norge.

en by bli Stavanger smart skal

på måte samme ikke er kommune andre. Stavanger. alle for løsning Stavanger Smartby unik en digitaliserer som

Stavanger kommune fastsatte allerede i 2014 en digital strategi som skal gjelde i perioden fra 2014 til 2029. Dette kan kanskje synes som en meget lang periode i og med at tempoet i den teknologiske utviklingen er såpass høyt som det faktisk er.  Strategien er imidlertid såpass generelt forankret rent teknologisk at det burde være ganske uproblematisk. For å sikre at digitaliseringsstrategien faktisk er oppdatert og ikke går ut på dato skal den i tillegg rulleres hvert fjerde år, noe som fremstår som en sunn strategi.
Strategien som er utviklet har en del fellestrekk med den strategien som er lagt opp i Oslo, med det unntak at det ikke er noen livsløpsborger, Tim, involvert. Fellestrekkene er imidlertid at brukeren, enten det er privatbrukeren eller bedriftsbrukerne, er satt i sentrum og at man har en klar visjon om at kommunens digitale tjenester er til for å gi brukerne en bedre hverdag. At kommunen også vil tjene på dette på sikt og skal gi også kommunene bedre og interagerende løsninger ligger hele tiden i bunnen.
Stavanger kommune er altså organisert slik at en digitaliseringsavdeling tar seg av allerede eksisterende systemer og å utvikle det digitale samarbeidet mellom avdelingene. Dette innebærer naturlig nok en hel masse eldre teknologiske løsninger som ikke alltid snakker med hverandre. For det mer spennende og nytenkende eksperimentelle har Stavanger opprettet en egen avdeling for dette.

by Smart

Stavanger har noe som er litt spesielt. De har opprettet et smartbyprosjekt som en egen avdeling under av Digitaliseringsavdelingen. Smartbyprosjektet har som formål å ta i bruk ny teknologi for å gjøre byen Stavanger til et bedre sted å leve, bo og arbeide. Foreløpig har de sett seg ut fem satsingsområder:
 
• Helse og velferd
• Utdanning og kunnskap
• Energi, klima og miljø
• Urban kunst
• Styring og demokrati
 
Stavanger Smartby er ledet av Gunnar Edwin Crawford som ble ansatt i forbindelse med opprettelsen i september 2017.
– Det sier seg selv at det er en masse overlapp mellom avdelingene, men Smartby Stavanger er en mer eksperimentell avdeling som prøver nye løsninger og måter som kan tjene innbyggerne, næringsliv og akademia, sier Crawford.
 
Smartby-avdelingen har i dag 4 ansatte og i tillegg to prosjektstillinger. Med den arbeidsmengden og det prosjektantallet avdelingen håndterer burde det være med en nok å henge fingrene i.
– Vi har i dag rundt 27 prosjekter som vi har på blokken. Dette inkluderer blant annet et eget sensornett som skal måle alt fra tran…

offentlig digitalisering