Hva skarru bli når du blir stor?

LA OSS LETE: Det påstås at mange nye jobber vil bli skapt av teknologien - slik har det alltid vært, sier man. La oss lete etter dem.

Hva skarru bli når du blir stor?

Vi vet at automatisering og selvbetjening har tatt kål på mange jobber. Prosessen har vært i gang i minst ti år i finansnæringen, industrien, i musikk- og reiselivet. 

Anslag tyder på at teknologien har tatt 10 prosent av jobbene, og utviklingen vil ta fart. Høres ikke bra ut. Men det påstås at mange nye jobber vil bli skapt av teknologien - slik har det alltid vært, sier man. La oss lete etter dem.

Her er hva Googles norske sjef, Jan Grønbech skrev for kort stund siden: "Mange jobber blir borte fremover på grunn av omstilling og ny teknologi, ja, men jobbene vil erstattes av dobbelt så mange nye jobber. Utfordringen er at de som mister de gamle jobbene ikke vil være kompetente til å ta de nye jobbene som skapes. Det er gode nyheter for våre barn, men ikke for alle i dag."

Grønbech har bestemt seg for å tro på en lys fremtid, som Google-sjef er han pent nødt til det. Jeg savner ett lite ord: Kanskje vil de tapte jobbene erstattes av mange flere nye – men jeg lurer på hvor de jobbene vil komme fra. Og om dette virkelig er gode nyheter for våre barn.

Automatisert

Forskningsrapporter anslår at 30-60 prosent av dagens jobber risikerer å bli automatisert vekk i løpet av de kommende tyve år. Anslagene varierer fra land til land, flere jobber i næringslivet blir borte, færre i godt beskyttet offentlig sektor. Andelen rutinejobber har falt fra 60 prosent i 1975 til 40 prosent i 2015, i følge amerikanske tall. Og vi vet at det ikke bare er rutinejobber og paper pushing som er i faresonen.

Google har gitt oss flere eksempler med sine stadig mer effektive søkealgoritmer som har gjort at for eksempel annonsesalg som aktivitet er nesten borte. Mange økonomer og meglere står i fare for å bli erstattet av smarte dataprogrammer. Det mest oppsiktsvekkende er kanskje biler uten sjåfør. Det påstås at om ikke så mange år vil det bli både forbudt og effektivt hindret å la sjåfører kjøre bil på motorveier, dét skal automatikken ta seg av. Da kan trafikken flyte mye tettere og tryggere. Hvem hadde trodd det?

Én ting er sikkert – det vil være behov for mange flere profesjonelle innen systemutvikling, forvaltning og testing, drift og support. I løpet av de kommende ti år vil praktisk talt alle bedrifter og etater være gjennomsyret av it. Jo enklere et system virker for brukerne desto mer komplekst må det være "under panseret". Det må bli haugevis av it-folk i bakgrunnen som for eksempel i skatteetaten. Men i fremtiden vil mange programmerere, operatører og servicepersonale jobbe fra India og Kina, ikke i Norge.

Vi er på vei inn i den tredje it-alderen, med digitalisering som varemerke. Å jobbe profesjonelt med it blir igjen et trygt kort å satse på. Ungdommen vil flokke seg til de tekniske it-fagene både på høyskoler og i arbeidslivet. Her ligger en betydelig oppside, men jeg tviler på om den vil oppveie for alle rutinejobber som blir borte.

Og det vil skje store forskyvninger innen avlønning. Teknologiske utviklingsjobber er ikke for alle, de er for de utholdende og talentfulle. De som har det som kreves vil bli lønnsvinnere. Kanskje vil fem billigere rutinejobber bli "erstattet" med én godt betalt it-jobb?

Mer kompleksitet

Det mest sannsynlige er at automatisering og digitalisering vil bidra til en stadig mer kompleks samfunnsinfrastruktur. I dag prater vi om at målet med nye it-systemer er simplifisering, men vi ser hvor vanskelig nettopp dét er å få til. Kreftene skyver heller i retning av komplifisering. Regelverkene kan gjøres ufattelig detaljerte, flusst med maskinkraft og digitale programmer vil likevel klare å håndtere dem.

NAVs uhåndterlige regelverk er bare forbokstaven. Kanskje vil hver borger få sitt skreddersydde regelsett. Faren er at verken saksbehandler eller klient vil forstå hvordan maskinen har tenkt. Hvis det skal finnes ansatte som kan forklare resultatene av den helautomatiserte saksbehandlingen, da skjønner jeg bedre hvor Grønbech henter sine antagelser om dobbelt så mange nye jobber. Men dette vil ikke øke samfunnsnytten, bare kostnadene. Vi blir ikke mer produktive, og det er neppe gode nyheter for våre etterkommere.

En annen side av kompleksiteten er de myriader av produktvarianter. Coca Cola selger nå 3.500 varianter av sine 500 brus i tusenvis av forskjellige pakninger. Det er ikke produktivt. Noen må ha oversikt over dem, kunne forklare dem og selge dem. Jeg vil kunne abonnere på "Peters luksusmarmelade" ut fra min egen, høyst individuelle oppskrift (men selvsagt produsert i den store fabrikken), hjemsendt i kartonger med min egen logo på.

Logikken er enkel: Teknologi driver automatisering. Automatisering driver produktivitet. Økt produktivitet gjør at vi samlet får bedre råd. Bedre råd driver ulikhet, spesielt mellom dem som har og ikke har jobb. For hundre år siden ga det høy status å ha mye fritid. I fremtiden (som for lengst har begynt) vil en god jobb og masse å gjøre gi status.

hidas@online.no