Stortinget (Wikimedia Commons (CC BY 2.0))

Reaksjoner på statsbudsjettet

STATSBUDSJETT 2018: Regjeringens forslag til statsbudsjett er lagt frem. Dette mener it-sektoren.

Abelia

Regjeringen har i forslag til budsjett lagt inn finansiering av 500 studieplasser innen IKT over fire år.

- Abelia har bedt om 1.250 nye studieplasser, så dette er et stykke unna det Norge har behov for. Imidlertid viser dette at regjeringen innser et betydelig behov på dette området, og vi vil fortsette å overbevise dem om at det er behov for en ytterligere opptrapping, sier direktør for digitalisering og fornying i Abelia, Christine Korme. 

Jeg er også skuffet over at det ikke kommer studieplasser for IT-sikkerhet. Regjeringen har varslet en nasjonal kompetansestrategi for IKT-sikkerhet, en slik strategi bør inneholde denne typen studieplasser. NIFU har gjort en analyse for Justisdepartementet som viser at vi vil mangle minst 4000 personer med slik spesialkompetanse  i 2030. Det haster med å heve kompetansenivået i Norge på feltet it-sikkerhet. Norge er et av verdens mest digitaliserte land, det er bra, men gjør oss også sårbare som nasjon. Det er derfor avgjørende for vår felles trygghet at vi får flere IT-sikkerhetsspesialister i Norge.

Ikt-Norge

- Det ble sagt mye pent om gründerne i valgkampen. Det følges ikke opp i dette budsjettet. De små forbedringene i opsjonsbeskatningen er gjerrige. De legger så sterke begrensninger på hvem som skal kunne bruke dette virkemiddelet at det vil ha liten betydning, sier Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT-Norge. Hun påpeker at det heller ikke ligger noen nye satsinger for gründerne andre steder i budsjettet.

Felles for hele den digitale næringen i Norge er at vi trenger at det utdannes flere IT-eksperter. Regjeringen legger på litt over 20 millioner mer og vil øke med 500 over fire år.

- Det er alt for lite i forhold til behovet. IKT-næringen vil få en brems på sin potensielle vekst og vi vil bli nødt til å kjøpe mer fra utlandet, sier Austlid.

Ikt-Norge savner også nye grep for å øke digitaliseringstakten av offentlig sektor.

- En ny statlig støtteordning for digitaliseringstiltak i kommunene - under 250 000 kroner per kommune - er nesten ikke bryet verd. Kommunene må også bruke egne midler. Det lønner seg for dem over tid, påpeker Austlid.

- Å halvere tilskuddet til bredbåndsutbygging i distriktene er helt feil, det øker tiden for utbygging i hele landet, men vi regner med at Stortinget vil rette opp dette nå som tidligere, sier Austlid.

IKT-Norge har lenge kjempet for at anlegg for teletjenester og datamaskiner i store datasentrene ikke skal inngå i skattegrunnlaget for eiendomsskatt.

- Vi er veldig glad for at Regjeringen nå følger opp dette og foreslår et skattefritak, sier Austlid.

Ikt-Norge mener videre at den digitale infrastrukturen må styrkes. For datasenterne er det viktig å styrke fiberkapasiteten ut av landet.

- Regjeringen tar nå tak i dette med forslaget om å bedre telesikkerhet og -beredskap ved å legge til rette for flere fiberkabler til utlandet og en pilot for alternativt kjernenett. Det kommer sent, men godt, sier Austlid.

 - Vi savner en helhetlig satsing på digital helse, i godt samarbeid med markedet og innovasjonsmiljøer. Det er mange statlige initiativer, men for få insentiver for både startups, etablerte selskaper og helseaktører å utvikle norsk helsesektor i takt med teknologiutviklingen, sier Austlid.

Tekna Student

 - Skal vi ha teknisk- naturvitenskaplige utdannelser som bidrar til å skape morgendagens arbeidsplasser og smarte løsninger for fremtiden, må vi ha utdanningstilbud som har moderne bygg, nødvendig utstyr og god infrastruktur på plass, sier Karen Ane F. Skjennum, leder av Tekna Student.

 Tekna Student savner en tydelig satsning som følger opp stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning.

- Skal Norge heve seg internasjonalt må vi opp på et høyere nivå. Ikke minst må undervisningen i mye større grad preges av studentaktivitet. Mer tid på laboratorier, moderne og relevant utstyr og mulighet for tettere samarbeid med næringslivet og offentlig sektor, sier Skjennum.

- Et investeringsløft i de teknisk- naturvitenskapelige utdanningene kommer ikke bare studentene til gode, sier studentlederen. Vi blir stadig minnet på hvor viktig det er med gode realfagshoder. Senest forrige uke ble flere personer evakuert og viktig infrastruktur ødelagt på grunn av flom på Sørlandet. Skal vi klare å beskytte oss mot fremtidens ekstremvær, utvikle livreddende helseteknologi, skape innovasjon og bidra til smartere byutvikling trenger vi gode teknisk- naturvitenskapelige utdanninger, sier hun.

Tekna Student mener økningen i IKT-studieplasser med 2000 over fire år er et steg i riktig retning, men ikke dekkende for behovet.

- Arbeidslivets reelle kompetansebehov må kartlegges, sier Skjennum.