Mari Vestre, Difi

Mari Vestre, Difi

Trang fødsel for nye standardavtaler for staten

Abelia var kritisk til hele prosessen rundt nye standardavtaler for it-innkjøp i staten, og rådgivingsselskapet Tellmann mente Difi løp it-bransjens ærend. Difi selv mener det gamle avtalerammeverket var overmodent for modernisering.

-- Vi sa det vi mente, og regnet med at det ville bli litt storm, sier Dagfinn Sæther i rådgivningsselskapet Tellmann.

Rådgivingsselskapet har i innleggsspaltene i Computerworld talt de store midt i mot, og fått svar.

Dagfinn Sæther og Tellmann mener it-bransjen gjennom Ikt-Norge har fått påvirke avtalen, ført i pennen av Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi), for mye. Derfor har de vært kritiske til Statens standardavtale (SSA) for ikt. Totalt er det åtte forskjellige avtaler tilpasset forskjellige it-innkjøp.

Blant annet trekker Sæther frem at den nye driftsavtalen (SSA-D) gjør at eventuelle oppstartsforsinkelser forlenger hele avtaleperioden tilsvarende forsinkelsen. Leverandørene får et svekket incitament til å levere til oppstartsdag, og kunden må leve lengre med en leverandør som man ikke er tilfreds med.

-- Det er vel og bra at Difi skal stimulere it-leverandørene til å delta i offentlige anskaffelser. Men å hevde at de tidligere SSA-versjonene av avtalen var årsaken til den mangelfulle interesse om offentlige anbud, er helt feil. På dette punktet er det konstruert en illusjon, sier han og spør retorisk:

-- Hvilke store norske it-leverandører er det i dag som ikke leverer til offentlig sektor begrunnet i de gamle SSA-avtalene?

Bruker egne tall

Dagfinn Sæther trekker frem egne tall for private kunder de siste fem årene (totalt 64).

-- I 91 prosent av anskaffelsene ble SSA brukt. I snitt for alle anskaffelsene, var det 4,1 tilbydere per anbud. I det offentlige er det 1,6 tilbydere per anbud. Jeg mener dette underbygger at det aldri var SSA-avtalene som var problemet, sier Sæther.

Årsakene til laber deltakelse i offentlig konkurranser er nok heller et anskaffelsesreglement som gjør at prosesskostnadene, det å delta i konkurransen, er alt for stor i forhold til den gevinsten en avtale gir, mener Sæther.

Han peker også på manglende kompetanse i kravspesifisering og tilrettelegging, noe han mener bidrar til at anskaffelsene ikke fremstår attraktive for en rekke leverandører

-- Samlet oppfattes vinnersjansene og gevinsten for lav fra leverandørenes side, og man deltar ikke fordi innsatsen er for stor og sannsynligheten for gevinst er for lav, sier han.

Abelia var også kritisk

Advokat og fagsjef for offentlige anskaffelser i Abelia, Tore Frellumstad, har også vært kritisk til hvordan de nye standardavtalene til staten ble utformet. Han og Abelia stilte spørsmålstegn ved hvorfor Difi skulle få en standardiseringsrolle når det allerede fantes en organisasjon som Standard Norge.

-- Vi hadde kraftige anslag mot Difi. Vi mente det ville være fornuftig med en mer omforent prosess når standardavtalen skulle utformes - hvor alle ble involvert.

Prinsipielt mente Frellumstad at det ble feil at staten selv skulle definere en standard.

-- Vi ville ha dette over i Standard Norge. Det har vært vårt anliggende hele tiden. Men vi ble likevel med i referansegruppen.

Mer balansert

Tore Frellumstad bekrefter at man har forsøkt å få en bedre balanse og ivareta leverandørenes interesser.

-- Vi jobbet ut fra en hypotese om at kontraktsvilkårene var så urimelige at leverandørene ikke ville være med på anbudene.

Han mener tallene Dagfinn Sæther i Tellmann legger frem, egentlig ikke sier noen.

-- Dette blir som å sammenligne hester og bananer. Private innkjøpere trenger ikke følge SSA-en til punkt og prikke, leverandørene kan forhandle bort det de mener er urimelige punkter – det kan man ikke i offentlige anbud, sier Frellumstad.

-- Vi mener den reviderte utgaven er bedre. En del av medlemmene har sagt at den faktisk er langt bedre enn den var.

SSA er en portefølje

Seniorrådgiver Mari Vestre i Difi påpeker at SSA er en hel portefølje av avtaler og at alle er revidert.

-- Bakgrunnen for hele revisjonen var at det var lenge siden sist, faktisk nesten ti år. Og verden har endret seg mye på denne tiden, sier Vestre.

-- Hva har endret seg?

-- De gamle avtalene, på for eksempel drift, var veldig tilpasset drift av spesialtilpassede systemer. Nå er de mer tilpasset standardsystemer, sier hun og legger til:

-- Det er rett og slett færre som har spesielle behov, og det må gjenspeiles i avtalene.

Vestre opplyser imidlertid om at Difi ønsker å få laget et eget bilag for å tilpasse avtalen til de som har behov for mer skreddersøm. Dette står på oppgavelisten for neste år.

Vestre sier seg enig i at det er flere faktorer som må spille inn for å oppnå flere tilbydere på anbud i offentlig sektor.

-- Noe vi generelt jobber mye med er å lage veiledning for å få kundene til å slutte å lage så detaljerte kravspesifikasjoner. Dette er en av mange grunner til at it-leverandørene kvier seg for å lage tilbud. Det blir for kostbart for dem. Bestillerkompetanse kan være en annen, sier Vestre.

-- Få tilbydere er ikke hovedgrunnen til at vi nå har revidert. Vi ville unngå for mange og dyre spesialtilpasninger. Man kan ikke se bort fra at det gamle avtaleverket også kunne lede kundene til å tro at de måtte ta høyde for spesialtilpasninger de ikke trengte.

Les om: