15 alvorlige brudd i helsenettet

15 alvorlige brudd i helsenettet

Sykehus uten nett: Norsk Helsenett har i løpet av fire år opplevd 15 alvorlige utfall i leide samband. -Uholdbart, sier leder Håkon Grimstad.

Bruddene har som regel vart fra noen titalls minutter til flere timer. Norsk Helsenett er i ferd med å legge grunnlaget for å etablere et helt nytt kjernenett for helsevesenet, hvor høytilgjengelighet er stikkordet. Sikker elektronisk meldingsutveksling og Nasjonal Kjernejournal er blant de viktigste løsningene. Norsk Helsenett opplever på kroppen de økte sikkerhetskravene ved økt avhengighet i hverdagen. Det er det logiske nettet Norsk Helsenett utvikler og driver. Selve fiberforbindelsene eies av de ulike operatørene.

Tre uavhengige forbindelser

- På sikt trenger vi minst tre uavhengige fiberforbindelser for kritiske institusjoner og løsninger. Det hjelper lite med redundans basert på to, hvis den ene forbindelsen er nede for vedlikehold og vi får brudd i den andre. Det har skjedd. Norsk Helsenett leier transport av ulike operatører. Vi har gjentatte ganger opplevd at nettene ikke er robuste nok. Vi har hatt brudd i kjernenettet mellom landsdeler, inn i regioner (Nord-Troms og Vest-Finnmark) og til sykehus til tross for doble forbindelser. Fokus på sikkerhet i nasjonale tjenester er alt for svak, sier Håkon Grimstad.

Han kan også fortelle at redundans kan være så mangt og ofte for svak. For eksempel har Norsk Helsenett opplevd at redundanstilbudet fra operatøren besto i transport via ulike fiberpar i samme fiberkabel. Da forsvinner selvsagt begge forbindelsene ved kabelbrudd.

- På den ene siden vil liv og helse i stadig sterkere grad være avhengig av fungerende nett og systemer som aldri svikter. På den andre siden vet vi at det alltid vil skje at datasystemer svikter. Det vil skje menneskelige feil, nettbrudd ved graving eller ekstremvær, serverfeil med mer. Den eneste måten å oppnå målet om 100 prosent oppetid er minimum duplisering på alle nivåer i nettet, i datasentrene, i datautstyret og i selve løsningene, sier Grimstad.

Nye dyr i skog

- Framfor alt trenger vi intelligent reruting om en forbindelse går ned. Vi trenger også distribuerte datasentre og tjenester som kan utnytte dette for lastbalansering og automatisk reservekjøring. IP-VPN holder ikke for slike kritiske applikasjoner. I kjernenettet som Norsk Helsenett nå ønsker å etablere er det egne optiske kanaler Norsk Helsenett satser på – og der vi får innsikt i hvilke alternative veier vi kan basere helheten på.

- Sikkerhetskravene øker dramatisk ved økt bruk av kritiske helsetjenester. Når det kommer nye dyr i skogen må skogen endre seg. Så langt har manuelle rutiner kunnet erstatte feil i digitale systemer og har som regelen fungert bra. Slik er det ikke og vil ikke kunne være framover. Vi må ha 100 prosent sikre nett og digitale systemer, sier Grimstad.

Lederen for norsk Helsenett har en fortid som lokfører på 70- og 80-tallet. Sist høst stanset all togtrafikk i Norge på grunn av en teknisk feil i togradiosentralen i Trondheim.

- Tidligere kjørte vi manuelt når slikt skjedde. Nå kan man ikke det lenger. Fokus på manuelle backupsystem reduseres når de digitale systemene overtar. Heller ikke i helsevesenet kan vi basere oss på manuelle erstatninger. Derfor trenger vi 100 prosent sikre nett og vi trenger minst duplisering av alle kritiske data lagret på forskjellige steder, sier Grimstad.

Distribuerte helsetjenester

Alle sykehus, kommuner, fastleger og apotek er koblet opp i helsenettet. Noen kommuner har alt tatt i bruk nye eHelse og mHelse-tilbud i omsorgsboliger og hjem. Eksempler er Alta. Kongsvinger med pasientjournal koplet til sensorstyrt varsling fra boligene til eldre og syke. I Rogaland har Lyse Smart avanserte omsorgstjenester i pilotforsøk. Oslos sykehjem er i ferd med å innføre omfattende systemer helt ut på multitoutch-skjermer i de enkelte rom.

- Det nye blir at liv og helse er avhengig av at systemene er oppe 24/7 og kan motstå kabelbrudd, menneskelig feil og andre uhell. Fram til nå har diskusjonen om robuste nett vært forbeholdt såkalte kritiske samfunnsfunksjoner. Skal vi lykkes med distribuerte helsetjenester og for eksempel målet om at eldre skal kunne bo lengre hjemme, må robuste løsninger sikres helt til boligen, sier Grimstad.

- Hva vil det innebære?

- For eksempel - og som et minimum - intelligent reruting mellom fastnett og mobilt bredbånd. Og bakenforliggende strukturer der for eksempel ikke mobilnettet og fastnettet henger på den samme enslige fiberforbindelsen, sier Håkon Grimstad.

Etterlyser operatørsamarbeid

- Fram til nå har Norsk Helsenetts ansvar begrenset seg til institusjoner i helsevesenet. Hva når kritiske helsetjenester delvis flyttes til boligene?

- Dette er et av de store og viktige spørsmålene det jobbes med både sentralt, i en rekke kommuner og i ulike deler av næringslivet. Det å sikre løsninger som er robuste og som sikrer beboernes sikkerhet uten at helsesektoren lammes av falske alarmer er viktig. I dette bildet vil stabile og alternative/redundante kommunikasjonsløsninger helt ut til sluttbruker være viktig og en naturlig utfordring for de ulike nettoperatørene.

- Det er kanskje på tide å tenke på at det går an å samarbeide for å sikre kunden optimal kvalitet, samtidig som man konkurrerer om den samme kunden. I dette perspektivet er det også viktig at vi fokuserer på samfunnssikkerheten og at vi dernest er konkret på de sikkerhetskrav vi stiller til nett og utstyr før folks liv og helse baseres på elektronisk overvåkning og varsling, sier Grimstad