20 år uten el-billett

20 år uten el-billett

Arbeidet med et elektronisk billettsystem i Oslo og Akershus har pågått siden 1987. Med litt flaks rulles Flexus ut i løpet av året, men Oslo Sporveier vil ikke love noe.

Etter oppstarten av det siste prosjektet for seks år siden, har billettsystemet Flexus blitt utsatt en rekke ganger. De tre leverandørene Thales, ERG og Ascom har tolket kravspesifikasjonen ulikt, valgt forskjellige tilnærminger til løsningen og misforstått standarder. Avklaringer mellom prosjektene har blitt tolket som endringer av leverandørene og resultert i økte kostnader og økt tidsforbruk.

- Det er lett å peke på at det stadig er skjøvet på lanseringsdato, men prosjektet har vokst underveis. Dessuten vil vi forsikre oss om at det blir en minst mulig smertefull omstilling når vi først griper inn i folks daglige vaner. Vi har et system som fungerer i dag, så vi har god tid, sier Hans Andreas Fristad, informasjonssjef i Oslo Sporveier.

Nasjonal standard

I tillegg til å samkjøre den teknologiske løsningen blant de tre leverandørene i Oslo og Akershus har prosjektgruppen samtidig samarbeidet med andre nasjonale prosjekter i utviklingen av en ny, nasjonal standard for elektronisk billettering, NSD. For å oppnå sømløse grenser mellom regionene er det avgjørende at nye elektroniske billettsystemer i resten av landet lett kan samordnes med Oslo og Akershus, som utgjør cirka én million innbyggere og 60-70 prosent av antall kollektivreiser i Norge.

LES OGSÅ: Norgesrekord i pilotprosjekt?

Prosjekter under gjennomføring av Fara, tidligere Q-Free, i Rogaland, Hedmark/Oppland og Troms gjøres i henhold til den nye standarden, og en rekke andre fylker vil innføre elektronisk billettering i henhold til NSD når de innfører sine systemer.

- Det er ikke gitt noen å kunne forutse et slikt utviklingsløp. Det er ikke gjort før i Norge. Dette er et komplekst system, også sammenlignet med prosjekter ute i Europa og resten av verden. Hovedutfordringen er likevel ikke det rent tekniske, det er flere leverandører inn mot et felles prosjekt, med ulik tolkning og forståelse av kravene, sier Emil Eike, prosjektleder i NSB.

Individuelle tester

Stor-Oslo Lokaltrafikk har foreløpig kommet lengst i utprøvingen av sin løsning. Allerede høsten 2005 benyttet 50 elever i videregående skole i Drøbak Flexus-kortet for reiser med skolebussen, og ordningen er nå utvidet til 11.000 brukere i hele Akershus.

- Våre maskiner er oppe og går, og vi henter stadig verdifull informasjon som gir grunnlag justeringer for å lage systemet enda bedre. Samtidig driver vi bred opplæring til sjåførene på SLs busser og båter. Dette er et system som har fungert bra i en lengre periode, og vi samarbeider ekstremt godt med de andre leverandørene. Dette går helt klart i riktig retning, sier Gry Isberg Haaheim, informasjonssjef i SL.

NSB skal gå i gang med testing med utvalgte kunder på strekningen Oslo-Asker i løpet av våren, mens Oslo Sporveier foreløpig lar noen hundre ansatte teste sine systemer i daglig bruk på t-bane og buss. Foreløpig fungerer løsningen best for periodekort, og til sommeren skal 20.000 kunder med månedskort få tilbud om å bruke Flexus.

- Leverandørene har hver sine styrke innen kollektivtrafikk og transportmidler. Mens vår leverandør er sterkest på buss, har Sporveiens leverandør vært mye inne på t-baner og NSBs leverandør vært sterke på automater. Etter hvert som vi klarte å få disse leverandørene til å sitte sammen i samme rom, klarte vi å utnytte mer styrkene på tvers av leverandørene. Dette kan virke komplekst, men senere er det en fordel at du ikke er bundet til en leverandør, sier prosjektleder i SL, Sverre Hirsch.

Dyre automater

De mest utålmodige kundene finner man sannsynligvis hos Oslo Sporveier som har ventet på el-billetten siden første halvår 2005. Da 169 automater satt opp langs hele t-banenettet. I løpet av ventetiden har over 100 av disse blitt ramponert, noe som har kostet Thales over 1,5 millioner kroner. Siden sommeren 2006 har imidlertid Sporveiene måttet dele på regningen, noe som så langt har kostet selskapet en halv million kroner. Vedlikeholdsarbeidet skjer fortløpende, selv om lite tyder på at automatene kan tas i bruk før 2008.

- For tiden arbeider vi med kort- og frontend-systemer, og baksystemet som registrerer antall transaksjoner. Alt hadde vært så mye lettere hvis man bare hadde t-banen å tenke på, men dette skal integreres forskellige transportsystemer med forskjellige billetteringsrutiner. Det siste som skjer er at stengslene lukkes for alle. Tidsfaktoren er litt usikker, men det kan skje til jul, kanskje, sier informasjonssjef Hans Andreas Fristad i Oslo sporveier.

Les om:

Offentlig Sektor