Aggressivt, men lite slagkraftig

Aggressivt, men lite slagkraftig

KOMMENTAR: Regjeringen har kommet med flere gode it-initiativ i løpet av året, og enkelte kan gi store gevinster for Norge. Gjennomføringsevnen er derimot laber.

It-politikk er gørrkjedelig. Få vil lese saker om det, viser klikkprosenten på Computerworlds nettsider. Kanskje er det fordi folk ikke føler det berører dem direkte. Kanskje er det fordi bransjen opplever at statens engasjement ikke har noe å si for verken arbeidsdagen eller salget, og at det stort sett er store ord og lite innhold fra politikerne. Holdningen til det som ubetydelig visvas vil likevel kunne snu neste år.

Når vi snakker om norsk it-politikk, faller blikket raskt på statsråd Heidi Grande Røys fra Bremanger i Sogn og Fjordane. Hun bestyrer et departement som har ansvaret for statens it-politikk, i hvert fall på papiret.

Grande Røys, eller it-ministeren som hun gjerne henvises til her i redaksjonen, brettet opp ermene da hun overtok stolen etter Morten Andreas Meyer fra Høyre i 2005. En av de store oppgavene var å etablere Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi), som ble åpnet i januar i år. Et viktig steg i fornyelse av offentlig sektor, hvor it har en helt sentral plass. Grande Røys er også den statsråden som har lagt mest penger på bordet for elektronisk ID, 80 millioner kroner til neste år.

Samtidig er det slik at it-ministeren har minst penger å rutte med sammenlignet med sine kolleger rundt kongens bord. Andre departementer, som Forsvarsdepartementet, Helsedepartementet og Justisdepartementet, der it-investeringene er enorme, er nær sagt fraværende med sin it-politikk. Heller ikke Næringsdepartementet, som bør være sterkt knyttet til vår bransje, stikker snuten frem.

Med det er vi midt oppe i problemet med effektiviseringen. En av de virkelig viktige planene som statsråd Grande Røys presenterte i år, er knyttet til felles ikt-infrastruktur i offentlig sektor. På høringsmøtet var det rekordstor oppslutning. Planen tar til orde for å ta investeringer i en sektor, og ta ut gevinster i en annen. Det er spennende tanker, men er politisk betent fordi det fratar flere it-sjefer makt.

Hvorfor er dette viktig, og hvor mye kan vi spare? Vel, det vanskelig å si, fordi det er ingen som har oversikt over hvor mye staten bruker på ikt. Anslagene varierer fra 6 til 75 milliarder kroner.

To ting er åpenbare: Det brukes mye penger på it-investeringer, og det er mye å spare på effektivisering. Staten vil gjøre begge deler. Derfor bør dette interessere alle i it-bransjen, fordi det er muligheter for salg, og det kan bety kutt i eksisterende avtaler. Med tanke på at flere private selskaper kniper igjen pengepungen, vil samtidig flere se på offentlig sektor som en reddende engel.

For å få gjennomført de gode planene, og få orden på it i offentlig sektor, kreves en politiker med slagkraft.

Heidi Grande Røys er en frittalende vestlending, og har vært flink til å markere seg i vår bransje. Samtidig er jeg bekymret. Da it-ministeren under It-tinget i år holdt opp Computerworlds forside med tittelen "Tør hun?" knyttet til effektiviseringsplanene, mente hun at det burde stått "Får hun lov?". Planene legger opp til så gjennomgripende endringer, at det krever full enighet i regjeringen. Det er likevel en passiv holdning fra statsråden. Jeg frykter at it-ministeren under regjeringskonferansene blir stående pent på sidelinjen, ventende på å bli bedt opp til dans.

Vi er i et valgår, og jeg håper det skaper vei i vellinga. Uansett er det med effektiviseringen som med forskningen – man må ha langvarige planer som flere partier kan gi sin tilslutning til. It-ministeren har laget mange gode planer, nå gjelder det å tvinge dem gjennom.