Anbud skaper frustrasjon

Anbud skaper frustrasjon

EU forsøker å myke opp anbudsreglene. I Norge skaper prosessene rundt offentlig anskaffelser frustrasjon og misnøye.

I høst behandler EU nye regler for offentlige anskaffelser. I Norge er en innstilling på høring. Mange håper at dette vil føre til et mer fleksibelt regelverk, fordi pardansen mellom offentlig sektor og private it-leverandører medfører frustrasjon på begge sider.

- En del av våre medlemsbedrifter velger bort å delta i anbudsprosesser, forteller Paul Chaffey i Abelia.

Særlig når det gjelder it og kunnskap er det vanskelig for bedrifter å drive med anbud. De koster mye tid, energi og penger, og resultatene er ikke alltid like forståelige. I tillegg kreves det ofte en standardisering, noe som ikke er så lett for it- og kunnskapsbedrifter. Noen løsninger må ifølge Chaffey rett og slett få lov å utvikle seg underveis.

- I store offentlige prosjekter som skal levere tjenester blir det fort et slags utviklingsløp, en prosess med kunden og leverandøren sammen, som er vanskelig å beskrive veldig nøyaktig. Gjør man det med for mange smådetaljer går det fort fryktelig galt.

Det fører til en del frustrasjon, ifølge Chaffey.

- Det er manglende forståelse hos offentlig sektor om at innkjøp av it-systemer ikke er det samme som å kjøpe papir, bokhyller eller møbler. Det er behov for å øke innkjøpskompetanse på denne siden, mener han.

Enormt resurssløsende

Morten Andresen i det norske selskapet Imatis er blant dem som har hatt frustrerende erfaringer med anbuds-Norge. Selskapets nyeste løsninger, digitale sykehussystemer på berøringsskjermer, er stort sett utviklet med hjelp av en dansk helseregion.

- I Norge har vi opplevd at en kjøper går ut i markedet uten at det er satt av budsjetter til kjøp. Det er frustrerende og enormt ressurssløsende for både skattebetalere, leverandør og kunde. Selv har vi opplevd dette tre ganger. Det var en svært så kostbar lærepenge for oss. Anskaffelsesprosess burde ha et minimum av garantert kjøp i bunnen av en anbudsprosessen.

Og han fortsetter.

- Vi mener også at kunder ikke bør overspesifisere kravene. Det gir ingen motivasjon og inspirasjon for oss som leverandører. Vi ønsker oss funksjonelle krav som vi selv kan være med på å løse på en innovativ og fremtidsrettet måte. Det stilles for mange svært detaljerte krav fra kundesiden. Dette fordyrer leveransene mye.

Prosjektet Imatis har jobbet med i Danmark har ikke vært strengt definert på forhånd, og derfor har det også vært svært inspirerende å jobbe med det, ifølge Andresen.

- Jeg tror vi vil tjene på å etablere flere innovasjonsprosjekter med garantert kjøp. Dette motiverer og bidrar til den innovasjon som vi trenger for å løse fremtidens utfordringer, for eksempel i helsesektoren.

Velger billigst

Erik Pedersen i Proact lever av å levere anbud, både til privat og offentlig sektor.

- Vi har flere anbudsbesvarelser hver eneste uke. Men vi avstår også å gi tilbud i en del tilfeller. Ofte er det når anbudet er for spisset. Man kan lese hvilken løsning eller hvilken leverandør man er ute etter i anbudet.

Pedersen sier det koster å være med på anbudsrunder, men at de kostnadene normalt er overkommelig.

- Det er når sjansen for å vinne tilbudet er liten at man må vurdere kostnadene, sier Pedersen.

Han mener det er mange i offentlig sektor ikke kan nok om teknologi, og at det gjør kommunikasjonen vanskelig.

- Da er det vanskelig å se forskjellene på kvalitet i tilbudene. Mange velger derfor å velge det billigste alternativet, sier Pedersen.

Vet du noe om dette? Har du tips om anbudsrelaterte saker Computerworld bør skrive om? Send en mail til Nard Schreurs!