Betalte 760 mill. for å slippe nødnettet

Betalte 760 mill. for å slippe nødnettet

Nokia Siemens Networks ville desperat ut av nødnettkontrakten. Så desperat at de betalte Motorola 98 millioner euro for å overta.

Normalt skulle man tro en kontrakt på bygging av et landsomfattende mobilnett, med en ramme på seks milliarder kroner, burde være grunn til å la champagne-korkene smelle i taket.

Det gjorde det nok også på Økern da Siemens i 2007 ble hovedleverandør til det norske nødnettet, med Motorola som underleverandør av radiodelen og terminalene.

At Champagne-korkene spratt i tak og vegger da undertegnede snakket på mobilen med Motorola Solutions sjef i Norge, Haakon Heier i januar 2012, var det lett å høre.

Da var avtalen med Nokia Siemens Networks (NSN) i boks.

Nå er det enda enklere å forstå gleden.

Det viser seg at Motorola Solutions ikke bare fikk med seg ansvaret for hele multimilliard-oppdraget, men også rundt 760 millioner kroner på kjøpet (ut fra eurokursen ved årsskiftet).

Summen

Verken Motorola Solutions eller Nokia Siemens Networks har offentliggjort detaljene i transaksjonen, da førstnevnte overtok hovedentreprisen og rundt hundre ansatte fra NSN. Men fordi Telecom Revy begynte grave i kostnadene til det norske nødnettet, og ikke fikk tallene til å stemme, kom vi etter hvert over en årsrapport fra det nederlandske holdingsselskapet Nokia Siemens Networks B. V.. Der står det under overskriften «Divestments»:

«On January 11, 2012 the Group entered into an agreement with Motorola Solutions Inc. to transfer all assets and liabilities related to the Norwegian nationwide TETRA Nødnett project, including associated employees. The terms of the transaction include a cash payment by the Group of EUR 98 million for the assumption of all performance obligations remaining under this project by Motorola Solutions Inc. The transactions was completed on February 24. 2012.»

I tillegg har Nokia Siemens Networks betalt et ukjent beløp i dagbøter på grunn av tre års forsinkelse i første fase av prosjektet.

Bakgrunnen for at Telecom Revy begynte å se på regnestykkene til nødnettet, var at flere bransjeaktører stilte spørsmål ved om seks milliarder virkelig kunne være nok til å bygge et nødnett med blant annet 2000 basestasjoner, driftsorganisasjon, kommunikasjonssentraler og 35.000 terminaler. Kort sagt om Direktoratet for nødkommunikasjon vil komme tilbake til Stortinget med tilbakevendende behov for tilleggsbevilgninger.

Summen Motorola Solutions har fått for å gjøre jobben fyller et hull i regnestykket og gjør at selskapet sannsynligvis kan levere nødnettet uten å tape penger. Det er ikke dermed sagt at det ikke kan komme behov som ligger utenfor kontrakten, og som dermed må finansieres ut over de rammene som ligger der i dag, men det er selvsagt rene spekulasjoner som alle kan gjøre.

Historien

La oss rekapitulere nødnettets historie.

1998: Nødetatene innledet et samarbeidsprosjekt for å utrede mulig innføring av et felles radiosamband basert på Tetra-standarden. En Tetra-pilotinstallasjon etableres i trondheimsområdet, hovedsakelig finansiert av Telenor Mobil og Nokia.

4. juli 2000: Behovet for et nødnett og Tetra nevnes i uredningen: «Et sårbart samfunn. Utfordringer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet».

2. desember 2004: Beslutningen om å bygge det nye nødnettet blir fattet av Stortinget.

18. desember 2006: Stortinget vedtar igangsetting av første utbyggingstrinn.

22. desember 2006: Kontrakten for utbyggingen av nødnettet tildeles Siemens. Kontrakten er Europas til nå største nødnett-kontrakt.

1. april 2007: Direktoratet for nødkommunikasjon opprettes for å ivareta prosjektet.

17. august 2010: Det nye nødnettet blir offisielt åpnet i Fredrikstad. Fase 0 (trinn1) er avsluttet og omfatter 54 kommuner i Østfold, Follo, Oslo, Romerike, Asker, Bærum og Søndre Buskerud.

9. juni 2011: Basert på evaluering av første utbyggingstrinn, vedtar Stortinget trinn 2, landsdekkende utbygging av nødnettet.

Dette er en sterkt forenklet oversikt, der prekvalifisering var over våren 2005. Da falt blant andre Ice ut som alternativ. Aktørene fikk frist til oktober 2005 med å levere tilbud.

Resultatet var tre tilbydere, der den konkurrerende teknologien Tetrapol ble forkastet i evalueringsprosessen. EADS og Siemens/Motorola gjensto. Sistnevnte ble valgt høsten 2006, midt i perioden da det stormet som verst rundt korrupsjonsopprulling for Siemens. Samtidig pågikk forhandlinger mellom Nokia og Siemens om å slå sammen nettverksdivisjonene til Nokia Siemens Networks.

Den 22. desember 2006 ble det inngått kontrakt for bygging av Nødnett med Siemens AS, etter at Stortinget tidligere i måneden hadde vedtatt å bygge nødnettet. Konsulentselskapet Gartner hadde da vært inne og kvalitetssikret kontrakten.

Dyrt for NSN

NSN ble stiftet 1. april 2007 og avdelingsdirektør for strategi- og analysestab, Nina Myren i Direktoratet for nødkommunikasjon forteller at de den gang trodde det nye selskapet ville bli en enda sterkere leverandør av nødnettet.

– I løpet av 2007 merket vi at det ikke gikk veldig fort å få organisasjonen hos leverandøren på plass. Under et møte med toppledelsen i NSN ble vi forsikret om at de ville bygge trinn 1 av nødnettet. De viste oss også sin strategi, der vi merket oss at nødnett ikke var kjernevirksomhet for Nokia Siemens Networks, sier Myren.

DNK-advokat Espen Tøndel i Simonsen understreker at det ikke var mulig å forutse denne utviklingen da avtalen med Siemens i sin tid ble laget. – En beroligende faktor var at Motorola som kommunikasjonsleverandør hele tiden var med i leveransen, sier han.

Ekstrabevilgninger

Første trinn av det norske nødnettet stod altså ferdig 17. august 2010, rundt tre år forsinket.

En tilleggsbevilgning på 110 millioner ble bevilget høsten 2009 fordi det ble brukt mer ressurser på å dekke behovene for blant annet programvare til kommunikasjonssentralene og bedre dekning i tunnelene.

– Trinn 2 av nødnettet, som vi nå bygger, er bedre kvalitetssikret når det gjelder sikkerhet for bevilgningene, sier Myren.

Hun forteller at DNK opplevde at NSN ønsket å overføre ansvaret til andre og at det tok lang tid å komme igang med å bygge opp organisasjonen foran trinn 2 av nødnett-utbyggingen.

Tøndel forklarer at kontrakten om nødnettet var formet slik at leverandøren Siemens, seinere NSN, var bundet til å gjennomføre hele utbyggingen for en fastsatt pris, mens Stortinget kunne terminert avtalen etter trinn 1.

Endret strategi

Administrerende direktør Finn Erik Hermansen i Nokia Siemens Networks i Norge forklarer at selskapet hadde endret strategi og kvittet seg med alle andre Tetra-prosjekter i verden. Kun Nødnett i Norge stod igjen.

– Den viktigste årsaken til at vi ønsket oss ut av Nødnett-prosjektet, var strategiendringen. I tillegg var dette en svært tøff kontrakt. Etter å ha solgt Tetra-virksomheten vår til EADS mange år før, hadde vi heller ikke kontroll over teknologien, verken når det gjelder kontrollrom eller radiosiden, sier Hermansen.

- Det var – og er – Motorola Solutions som leverer radioteknologien til Nødnett. Sammen med strategiendringen gjorde dette at vi ønsket å kvitte oss med risikoen i prosjektet, sier Hermansen til Telecom Revy, som forklaring på at selskapet var villig til å betale så mye som 98 millioner euro for å bli kvitt prosjektet.

Offentlig Sektor