Biopass skal ikke brukes før i 2011

Biopass skal ikke brukes før i 2011

Men i fem år har passene inneholdt biometrisk informasjon.

- Til nå har vi hatt ansiktsbimoteri i passene våre, fra april i år ble det også lagt til to fingre, sier direktør Magnar Aukrust for politiavdelingen i Justisdepartementet.

For ganske nøyaktig fem år siden startet norske myndigheter produksjonen av biometriske pass. I stor grad var dette presset frem av amerikanske myndigheter som ønsket slik informasjon i forbindelse med innreiser til USA.

Først nå

Men ifølge avdelingsdirektør Aukrust er det i dag mange land som bruker denne informasjon. Portugal er ett eksempel, men lengst har man ifølge Aukrust kommet i Sørøst-Asia og en del Gulf-stater.

- Etter fem år med biometriske pass, så er det først nå vi planlegger å utnytte dette i Norge. Vi jobber mot å installere lesere av den biometriske informasjonen i løpet av neste år, sier Aukrust.

Han forteller at dette i første omgang vil gjelde ansiktsbiometri, hvor avansert utstyr med kameraer fanger opp ansiktet i kontrollen og autentifiserer ansiktsdataene med informasjonen lagret i passet.

Biometriske pass er en del av EU- og Schengen-samarbeidet. Flere land vil nå vil starte utplassering av utstyr på grenseoverganger.

Aukrust mener at muligheten for mer automatiserte grensepasseringer også taler for biometriske pass.

Alt kan forfalskes

Men for å få dette samarbeidet til å virke må man utveksle sertifikater for å beskytte biometrien. Derfor har den internasjonale sivile luftfartsorganisasjonen Icao etablert en database (PKD) for utveksling av elektroniske nøkler for å dekryptere de biometriske dataene.

- Et biometrisk pass kan også forfalskes?

- Alle med teknologi kan jo lage pass. Med biometriske pass kreves det avansert teknologi. Det handler om å gjøre passet vanskeligere å forfalske, men ikke minst hindre at andre bruker andres ekte pass, sier Aukrust.

Les om: