Blåblå it i det blå

Blåblå it i det blå

I samarbeidsavtalen mellom de borgerlige partiene er det ikke spor av it-politikk.

Etter regjeringssonderingene mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre har de fire partiene blitt enige om en avtale med felles politiske prosjekter og satsinger for de neste fire årene.

I avtalen er det ikke et spor av it-politikk. Både Datalagringsdirektivet, bredbåndsmål og Åndsverkloven er uberørte av samarbeidsavtalen.

Venstre har vært blant partiene på Stortinget som har snakket høyest om it-politikk, men det ser ikke ut til at partiet prioriterte it-politiske spørsmål med Høyre og Fremskrittspartiet da de hadde sjansen.

- Det er betydelig uenighet mellom oss og Høyre, sier Venstre-stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn til Computerworld.

Må jobbe i Stortinget

Han forteller at det ikke står noe om personvern i samarbeidsavtalen fordi det ikke har vært mulig å oppnå enighet mellom de fire partiene om disse spørsmålene.

Dermed må Venstre jobbe i Stortinget for it-politiske saker, hvor de kan søke samarbeid både med regjeringen og partiene til venstre.

- Vi sitter på vippen og står fritt til å danne flertall med andre partier, men det hadde selvfølgelig vært enklere fra regjeringskontorene, sier han.

- It-politikk og personvern er blant områdene som gjorde at vi ikke gikk i regjering, sier han.

Verstingene Høyre og Ap

Skillelinjene i norsk it-politikk er ikke alltid like lette å få øye på, og de går ikke langs en høyre/venstre-akse.

- Hovedproblemet er personvern. Der er verstingpartiene Høyre og Arbeiderpartiet.

De to "verstingene" har flertall i Stortinget, så blir ikke nødvendigvis enkelt for lille Venstre å få gjennomslag for bedre personvern.

Rotevatn mener Fremskrittspartiet er et ålreit parti å ha med å gjøre, og håper de kan stoppe flere personverninngripende forslag i regjeringen.

- Det er bra gehør i SV for disse spørsmålene. Og det finnes gode enkeltstemmer både i Arbeiderpartiet og KrF, sier han.

Firepartsavtale

- Bredbånd er viktigere enn motorveier, sier Håkon Wium Lie.

Han er en av Norges viktigste it-profiler og dessuten politiker i Piratpartiet. Han hadde ikke veldig store forventninger til at Venstre skulle holde it-fanen høyt i forhandlingene, men er likevel skuffet.

- Vi vet jo at motorveier står i dokumentet, så da er det trist at ikke bredbånd er der, sier han.

Også mangeårig DLD-aktivist og advokat Jon Wessel-Aas hadde håpet at noen av høyresidens partier skulle gripe sjansen.

- Man kunne nok ha forventet at såvel Venstre som Kristlig folkeparti og Fremskrittspartiet hadde presset Høyre med hensyn til DLD, sier han.

Wessel-Aas påpeker at han ikke kan nok om politikkens vesen til å si om dette var realistiske temaer å ta opp i samarbeidsavtalen.

Han tror det er nytteløst for de andre partiene å bevege Høyre på disse spørsmålene.

- Det er ganske åpenbart at liberale verdier ikke er like viktige som makt og økonomisk politikk for Erna Solbergs krets, sier advokaten.

Han forventer at Venstre nå utenfor regjering vil presse på for en mer personvern- og ytringsfrihetsvennlig it-politikk.

Ikke fordel

IKT-Norges direktør for internett og nye medier, Torgeir Waterhouse, er avmålt positiv til den nye maktkonstellasjonen.

- Det ikke noen fordel for DLD-motstanden at Krf og Venstre røyk ut av regjeringen, sier han.

Men han mener likevel de fire partiene som nå har laget avtale alle er opptatte av å få til ting som krever smart bruk av teknologi. Så jobben nå blir å få tydeliggjort det, mener han.

Da tenker Waterhouse særlig på bredbåndsutbygging, et tema han tror regjeringen vil fikse på bakrommet, uten de store kampene.

- DLD-saken, derimot, inneholder så mye smerte mellom de fire partiene, at jeg tror ikke den vil komme opp igjen, sier han.

Men selv om Waterhouse er positiv, vil han ikke gi det nye regimet noen blankofullmakt.

- Vi forventer handling raskt.

- Hva mener du med raskt?

- Innen 2014.

Offentlig Sektor