Brå og brutal slutt for hjemme-pc

Brå og brutal slutt for hjemme-pc

KRONIKK: Nok en gang prøver man å ta livet av hjemme-pc-ordningen.

I 2005 skjedde en dramatisk innskjerping av hjemme-pc-ordningen. Dessverre hadde en del aktører i 2003 og 2004 tatt alt for mye Møllers tran. En hel del produkter som slettes ikke hørte inn under ordningen - som store flatskjermer, videokameraer med mer - ble tilbudt ansatte i bedrifter som hadde hjemme pc-avtale.

IKT-Norge advarte sterkt mot denne utglidningen og vi tok kontakt med de aktørene som gikk ut over ordningens hensikt. Men grådigheten var oss noen dessverre sterkere enn våre formaninger. Det ble en kortvarig glede og utsvevelsene til noen få aktører rammet dessverre hele bransjen - og et stort antall brukere av ordningen.

Hjemme-pc-ordningen hadde sin bakgrunn i at Statoil i 1997 ønsket å gi tilbud om pc-er til sine ansatte for å heve datakompetansen i selskapet. Med sterk medvirkning fra IKT-Norge ble ordningen nedfelt i forskrift i 1999. At Finansdepartementet ved fremleggelsen av Statsbudsjettet for 2010 skulle innstille på en likvidering av ordningen kom meget overraskende.

Mange gjør motsatt

Vi er også overrasket over at Finansdepartementet ikke har tatt med bransjen på råd før vedtaket. Vedtaket bygger dessverre på flere faktiske feil og misforståelser. Vi burde rett og slett kunne forvente bedre håndverk av departementet. I sin bakgrunn legger departementet til grunn at 264.000 ansatte tar del i hjemme-pc-ordningen. Videre at det er høyinntektsgrupper som benytter ordningen, og at den dermed er et overflødig gode. De kommer også med påstanden at prisen på pc-er er så lav at "alle" har råd. Det er feil.

Dette er imidlertid fakta: Cirka 100.000 ansatte bruker i dag hjemme-pc-ordningen. Analyser viser at nesten alle disse ikke bruker pc som arbeidsverktøy og at 80 prosent tjener mindre enn 500.000 kroner. Finansdepartementet har overfor IKT-Norge innrømmet å ha lagt til grunn tall for 2005. Altså før ordningen ble kraftig innskjerpet.

Hjemme-pc-ordningen har etter innskjerpingen i regelverket bidratt til å gi nye grupper av arbeidstakere innføring og kjennskap til dataverktøy. Ordningen har i dag en meget stor overvekt av statlig- og kommunalt ansatte, og ansatte i industribedrifter. Brukerne av ordningen er personer med lav lønn som ikke daglig bruker dataverktøy i jobben. Ordningen bidrar til sosial utjevning og til å gi viktig digital kompetanse til grupper som ellers lett blir stående utenfor samfunnet. Argumentet om at pc-er har blitt så billige at alle kan kjøpe dem, slik Finansdepartementet bruker i sin argumentasjon, holder ikke. Dersom det hadde vært tilfelle, hadde det jo ikke vært noen etterspørsel etter hjemme-pc-er. Mens Norge avvikler ordningen gjør flere land det stikk motsatte.

Overgangsordning minimum

Mange som opp gjennom årene har kommentert hjemme-pc-ordningen har hatt manglende forståelse for hva ordningen faktisk innebærer. For her er det ikke snakk om bare å kjøpe seg en pc. Brukerne av ordningen opplever trygghet ved at de gjennom ordningen mottar en pc som er ferdig konfigurert, det vil si at alle programmer og funksjoner er lagt inn. Det er orden på alle lisenser, og utstyret leveres på døra til den enkelte ansatte sammen med bredbånd og printer.

I tillegg følger det med en supportfunksjon og en opplæringspakke. Særlig for grupper med beskjeden kompetanse på data, er dette svært viktig og gir trygghet. Ca. 200 arbeidsplasser ventes dessuten å gå tapt dersom ordningen ikke reddes. Dette er arbeidsplasser hos hardware-leverandørene, logistikkpartnere, forhandlere, kundesupport, logistikk og programvareløsninger. Vi må også tillegge at hjemme-pc-ordningen har vært en viktig pådriver for etterspørselen etter bredbånd, siden bredbånd ble en del av ordningen i 1999.

Når regjeringen nå har fjernet ordningen med virkning fra 13. oktober skaper det alt annet enn forutsigbare rammebetingelser. Som et minimum krever IKT-Norge at det blir en overgangsordning frem til 31. desember, slik at inngåtte avtaler kan fullføres.