Bransjen reagerer på statsbudsjettet
Friprogsenteret er årets budsjettaper. IKT-Norge vil ha mer penger til digitalisering. Abeila etterspør tydeligere satsing på vekstnæringer og kompetanse.
Statsbudsjettet for 2015 ble offentliggjort i dag. Vi har samlet kommentarer fra Abelia Norge og IKT-Norge.
Abelia: En halv seier
- Vi har vært spent på om regjeringens første statsbudsjett vil møte de utfordringene Norge står ovenfor. Dagens budsjett gir en halv seier til kunnskaps- og teknologibedriftene, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia i en melding.
Abelia mener Norge trenger mer næringsrettet forskning, flere studieplasser innen teknologi og en tydelig satsing på virkemidler for å bygge opp nye norske vekstnæringer.
Blant annet etterspør Abelia satsing på utdannelse av nok arbeidskraft med teknologikompetanse, tilrettelegge for innovasjon og gründerskap, samt sikre rammebetingelser som gjør norske forskningsinstitutter i stand til å delta i EU forskningsprogram Horisont 2020. Dette gjøres blant annet via en økning av STIM-EU med 115 millioner.
- Dette gir våre forskningsinstitutter en reel mulighet til å delta på verdens største forskningsarena. Resultatene av dette vil hentes hjem og stimulere til enda sterkere og mer konkurransedyktige forskningsmiljøer her hjemme, sier Haugli.
Men behovene ligger i mer enn forskningsstøtte. Regjeringen må imøtekomme behovene som ligger i et kunnskapssamfunn, og må også investere i virkemidler for mer innovasjon, mener Abelia. Blant annet innen styrket fokus på ikt-utdanning.
- Norge mangler kritisk nøkkelkompetanse på ikt. Dette vet regjeringen, rapporten fikk de overlevert tidligere i år. Næringslivet har innstendig bedt om en opptrapping i antall ikt-baserte studieplasser allerede i studieåret 2015/2016, men i dag er det klart at vi taler for døve ører, sier Haugli.
Han mener at den rapporterte mangelen på spisskompetanse innen teknologi truer både utviklingen av en bærekraftig norsk it-næring og nødvendig omstilling i næringsliv og offentlig forvaltning. Ambisjonene fremover må være å legge grunnlaget for det nye, innovative næringslivet vi skal leve av når oljeinvesteringene daler.
Abelia mener at mangelen på solid teknologikompetanse ikke bare truer utviklingen av norsk ikt-næring, men at mangel på ikt-kompetanse vil ramme norske kommuner, fylkeskommuner, statlig sektor, næringslivet og utdanningssystemet.
- Regjeringens satsing på nyskaping er bra, men skal vi gi det innovative næringslivet en reell sjanse må sterkere virkemidler til. Det som haster nå er å etablere en konkurranseutsatt pre-såkornordning som mobiliserer privat risikokapital og får flere bedrifter gjennom "dødens dal". Stortinget ba i fjor regjeringen om å vurdere en ny ordning. Nå forventer vi at Stortinget følger opp dette i budsjettforhandlingene, avslutter Haugli.
Abelia mener at regjeringen må:
- Øke antall studieplasser innenfor informatikk med minst 25 prosent innen 2015 og 50 prosent innen 2018. Estimert kostnad for dette er 40 millioner i 2018.
- Styrke ikt i lærerutdanningen, samt investere i flere digitale læremidler. Estimert kostnad for et pilotprosjekt er 10 millioner.
IKT-Norge: Digitalisering er nøkkelen
- Vi er helt enig i å løfte målet om effektivisering av offentlig sektor. Men da trengs sterkere virkemidler. Digitalisering er nøkkelen. Drøyt 500 millioner smørt tynt utover til ulike ikt tiltak vil ikke være tilstrekkelig til at regjeringen når sine egne mål, sier Per Morten Hoff, generalsekretær i IKT-Norge i en melding.
IKT-Norge ber Stortinget gjøre Regjeringens budsjettforslag mer offensivt på ikt, særlig på tre områder:
- Det trengs et velferdsteknologifond på minst 500 millioner som kan delfinansiere kommuner som vil prøve ut ny teknologi for å effektivisere pleie- og omsorgstjenestene.
- Et læremiddelfond der skolene får tilbakebetalt 50 prosent av investeringene ved kjøp av digitale læremidler i markedet. Fondet må ha en minimumsramme på 50 millioner, og tas av eksisterende pott for læremidler.
- Virkemidlene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet må vris til økt satsing på ikt-prosjekter og det næringslivet som har størst potensiale for lønnsomhet.
- Det er mange ting i budsjettet som går i riktig retning. Ikt-tiltakene på helse er bra, men bevilgningene burde vært doblet. Utvidelse av Skattefunn, lik momssats for digitale og papiraviser og erklæringen om at de vil fjerne hindre for bredbåndsbygging er blant de positive tiltakene i budsjettforslaget, avslutter Hoff.
Friprog strøket fra budsjettet
IKT-Norge kommenterer videre på at Friprogsenteret er strøket fra statsbudsjettet 2015. Senterets arbeid er unikt i å se på alternativer i det offentlige programvaremarkedet.
- Som en av eierne er vi nå mest opptatt av å ta vare på den kompetansen som de ansatte besitter og forventer at departmentet også ser denne verdien. Det kan være natulig å vurdere om Difi og/eller Kommit kan ha nytte av den kompetansen senteret besitter, sier Fredrik Syversen i IKT-Norge i en melding.
