Bransjen vil ha CERN-senter i Norge

Bransjen vil ha CERN-senter i Norge

CERNs nye datasenter kan koste opp mot en milliard, men likevel gi gevinst.

Svært mange håper den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning, CERN (Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire), velger å legge sitt nye datasenter til Norge – en så krevende og stor kunde ville blitt en glimrende pilot for Norge som datasenternasjon.

Men først må politikerne engasjere seg i saken, og si klart fra at de ønsker CERN til Norge. Det innebærer imidlertid også at Norges lommebok må brettes opp. Og for at det skal bli noe av, må CERN ha tilbakemelding på at Norge vil hjelpe dem, og det litt brennkvikt.

- Toget er ikke bare i ferd med å gå, vi må hoppe på det i fart, sier Per Morten Hoff fra Ikt-Norge.

Hoff vil ha datasenteret til Norge. Paul Chaffey fra Abelia vil ha det til Norge. Tidligere medgründer i Norsk Data, Rolf Skår, vil ha det til Norge. Og Jacko Koster, administrerende direktør i Uninett Sigma, samt «partikkelfysiker og hobbyinformatiker» Alex Read, vil ha det til Norge. Alle deltok i en debatt om CERNs datasenter torsdag forrige uke.

Det er med andre ord et samstemt debattpanel, uten mye kontrovers og krangel som debatterer CERN denne torsdagen. Politikere glimrer med sitt fravær i debatten. Så er det da også manglende vilje og engasjement fra disse som stikker kjepper i hjulene for toget Hoff snakker om.

Da han i en annen anledning relativt nylig tok kontakt med politikere i forbindelse med at Microsoft ville etablere nettskydatasenter i Norge, var beskjeden han fikk at Næringsdepartementet «godt kunne ta turen og hilse på om Bill Gates kom til landet.»

Utover dette var det ikke mye engasjement å spore.

Prestisje, grønnhet og penger

CERN ville selv opprinnelig til Norge da de for to år siden startet prosessen med å kikke etter lokalisering for nytt datasenter. Det eksisterende er i ferd med å gå tom for kapasitet. Men nå har flere meldt sin interesse, for eksempel Finland, der politikerne står klare med åpne armer. Om norske politikere ikke melder sin interesse innen 30. november, blir Hoff & co. stående igjen på perrongen, mens toget farer mot et annet land.

Det handler om prestisje. Og om grønnhet. Men også om penger. Ikke bare ville CERN vært en svært så god pilotkunde for norske, grønne datasentre. Skår mener også Norsk Datas suksess ble en realitet fordi de i sin tid klarte å overbevise CERN, som egentlig bare var i Norge på høflighetsbesøk, om at deres system var best egnet. Ikke bare fikk de solgt systemet sitt til CERN, de fikk også videreutviklet og forbedret det etter innspill fra den europeiske forskningsorganisasjonen. Flere kontrakter ble resultatet, og selskapet ble trolig reddet fra konkurs, ifølge gründeren.

- Selve kontrakten var viktig, men referansen var fenomenal. Det er ikke det initielle som er viktig, men hva du får ut av det, sier Skår.

- En del

CERN er ikke en rik organisasjon. Norge er ikke eneste landet som kan by på et stabilt, kjølig klima for datasentre. Men Norge har en annen fordel: En solid lommebok. CERN trenger en form for finansieringshjelp om de skal ha sitt datasenter i Norge, estimater viser at staten må bidra med rundt 75 millioner.

Mer spesifikk er ikke summen, og CERNs norgeskontakt Ole Petter Nordahl sier det er vrient å være mer konkret.

Når det gjelder hvor mye CERNs utgifter totalt vil ligge på, og ligger anslaget på opp mot en milliard kroner over en tiårsperiode - deriblant 300 millioner til utrusting av datasenteret pluss løpende utgifter og dfitskostnader.

Han får støtte i sine estimater av leder for Institutt for informatikk ved UiO, Morten Dæhlen.

- Jeg vil anta at dette kommer til å koste en god del, det er ingen tvil om det. Jeg tror ikke jeg sier noe galt om jeg tror det kommer til å koste mellom en halv og en hel milliard om du ser på en investering over 3-6 år, sier Dæhlen, som var tilskuer under debatten.

Hva skjer videre? Les mer på neste side!