Bredbånd skal redde Europa

Bredbånd skal redde Europa

Halvparten av produktivitetsveksten i EU kommer fra internetteknologi. Nå skal landsbygda kobles opp.

- EU ser på bredbånd som en teknologisk vekstimpuls, særlig i forbindelse med distriktsnæringer og i samvirke med jordbruk og jordbruksbaserte attåtnæringer, rapporterer landbruksråd Bjørn Eidem fra Brüssel.

En del EU-land har penger og har iverksatt krisetiltak, ikke minst innen finanssektoren, men også innen industri og andre næringer.

Det som nå er på trappene, som EUs bidrag til økonomiske krisepakker, er et opplegg bestående av støtte til bærekraftig energi som vindkraft, og satsing på såkalte nye utfordringer på landbrukssektoren. Og, mest omtalt, satsing på bredbåndsutbygging i rurale strøk.

Pakken skal koste omkring 5 milliarder euro, pengene skal tas fra eksisterende budsjetter, skriver Landbruks- og matdepartementet på sitt nettsted.

Produktivitetsvekst

Viviane Reding, kommisjonær for informasjonssamfunn og medier, har vært klar i sine uttalelser, og gått inn for at EU må gjøre sitt ytterste for å gi alle EUs borgere internetteknologi.

En analyse viser at halvparten av produktivitetsveksten i EU kommer fra internetteknologi. Det er også viktig at landdistrikter får full dekning med bredbånd.

Reding understreker at vekstimpulsen av høyhastighet-IKT er særlig viktig i distriktsnæringer med stort innslag av små og mellomstore bedrifter.

Ambisiøst mål

Det er flere ”bredbåndskløfter” i EU. For eksempel mellom by og land, og mellom nye og gamle medlemsland er det store forskjeller.

Bare de topografisk mest homogene landene, som Danmark, Belgia, Nederland og Luxemburg, har full dekning. Også Frankrike ligger høyt med dekning for 97 prosent av bygdebefolkningen, og deretter Storbritannia med 96 prosent, Norge med 94 prosent, Finland med 91 prosent og Sverige med 90 prosent dekning til grisgrendte strøk.

For Øst- og Sør-Europa er tallene mye lavere.

Kommisjonen erklærer nå at det skal etableres full dekning ”bredbånd til alle” innen 2010. Målet omtales som ambisiøst, men som tydelig politisk signal.