Brudd må leges med gulrot

Brudd må leges med gulrot

Et nasjonalt helsenett har vært på agendaen i 20 år. Fortsatt er det store brudd.

AHLERTS HJØRNE: Norsk Helsenett vil, men får de det til? Fortsatt krever det betydelige investeringer som mange fastleger synes de får lite igjen for. Rammeavtalen mellom Legeforeningen og Norsk Helsenett er derfor en oppmuntring.

I 1984 ble det innkalt til hastemøte. I 2007 tar man det rolig. I Nord forstår man hensikten. I sør er man usikker på hva et nasjonalt helsenett gir. For det hele handler om en blanding av politikk, forståelse, kostnader og teknologi.

"Regioner" sa politikerne. Regionale nett ble konsekvensene. Der var man flinke i Helse Nord. Der fikk man koblet opp sykehusene. De har dermed fått prøve seg. Utfordringene er å få andre til å forstå.

At man 23 år senere fortsatt ikke har et homogent helsenett bør få helsepolitikere til å rødme. Helseministrene har siden nittitallet lansert handlingsplanene Helse i hver bIT, Si @! og S@mspill, men målsetningene er fortsatt ikke innfridd.

Universitetene har eget nett, Uninett, et høyhastighetsnett som har bundet dem sammen i mange år. Helt tilsvarende trengs det for det nasjonale helsenettet, men før 2003 skjønte ikke helseministeren behovet.

Telenor må få bygget ut dette lukkede nettet raskest mulig. Fiber til sykehusene i 2007, bør være en parole.

Fritt sykehusvalg medfører klare konsekvenser, data må kunne overføres fra et sted til et annet uten store forsinkelser. Røntgenbilder representerer mye data. Helsenettet må derfor ha betydelig kapasitet mellom de største sykehusene, tilsvarende nivået til universitetene.

Norsk Helsenett må derfor legge en plan for et helsenett med differensierte hastigheter avhengig av forbindelse. En fastlege har ikke samme krav som universitetssykehusene.

At det skal koste noe å koble seg til nettet, er ødeleggende. Hvorfor skal en fastlege som har brukt X.400 for post med pasientdata, bruke et helsenett som er kostbart, og heller ikke kvitterer for mottatt dataoverføring?

Legene må se at et nasjonalt helsenett har verdi. Da må det brukes gulrot, for tjenestene helsenettet tilbyr gir foreløpig ikke legene noe insitament. Pisk i form av pålegg har liten effekt.

Det må være gratis å koble seg til. Fagfolk fra Norsk Helsenett må sørge for å skaffe legene nødvendig it-utstyr og sertifikater uten at det koster noe.

Det er fortsatt nesten halvparten av legekontorene som ikke har tilkobling til det nasjonale helsenettet. Også avtalespesialister må tilkobles kostnadsfritt.

Fem helseregioner var tidligere god medisin. Nå er det fire. Helse og omsorgsminister Sylvia Brustad har besluttet at Helse Sør og Helse Øst skal slå seg sammen. Det krever tett integrasjon for å overføre pasientdataene på en trygg og forsvarlig måte.

Håpet er at det skal spare kostnader, men det er på sikt. I første omgang må de mange kliniske systemene kunne spille sammen. Det forutsetter at data defineres og utveksles på samme måte.

Det nasjonale helsenettet må kunne ta data fra forskjellige elektroniske pasientjournaler, overføre dem og levere dem slik det mottagene sykehuset vil ha det.

Det er flaut å måtte skrive ut pasientjournalen på papir for deretter å registrere dataene på nytt.

Derfor kreves det et betydelig organisasjonsarbeid på de store sykehusene for å legge til rette for et samspill. Det krever fagfolk fra de kliniske miljøene som forstår arbeidsflyt.

It-direktørene i de toneangivende sykehusene forstår. Applikasjoner på sykehusene har fått utvikle seg. De vil fortsette å utvikle seg. Nå er det behov for samhandling.

It-direktørene i Helse Sør-Øst snakker godt med hverandre, men applikasjonene på de forskjellige sykehusene gjør det ikke.

Fritt Sykehusvalg krever samspill mellom sykehusene, fastlegene, kommunehelsetjenestene, avtalespesialistene, de private helseforetakene og NAV.

Ønsker helsemyndighetene virkelig å innføre et nasjonalt reseptregister, eResept, må også tannleger ha tilkobling til det nasjonale helsenettet. Målet om aktiv bruk av eResept i 2009 synes optimistisk.

Offentlig Sektor