Bygger Nav 2.0 for 3,3 milliarder kr.

Denne uken signerte Nav en kontrakt med Bekk Consulting om selvbetjening, forvaltning og nyutvikling. Kontrakten har en ramme på mellom 350 og 460 millioner kroner og er en av flere kontrakter som Nav trenger for å gjennomføre et av Norges største kommende it-prosjekter - modernisering av Navs it-systemer.

For Navs it-direktør, Nina Aulie, er dette den tredje store kontrakten som er signert på bare noen få uker, og flere vil følge (se faktaboks). I alt vil den kommende omleggingen og oppgradering av Navs it-systemer koste opp til 3,3 milliarder kroner i løpet av de neste fire til seks årene. Dette kommer i tillegg til de ca. 1,5 milliardene Navs it-budsjett sluker hver år.

Dette er altså omfattende satsning og den krever grundig utredning og planlegging. Aulie har de siste tre årene jobbet med å sette opp et underlag for å sikre finansiering til moderniseringsprogrammet.

- Vi har lært mye gjennom pensjonsprogrammet, som er komponentbasert. Det er også slik vi ser på moderniseringen av Navs it-systemer. Selv om det ikke blir ett system, er det viktig for oss at det for både borgerne og de ansatte i Nav fremstår som ett system, sier hun.

30 år gamle systemer

At moderniseringsprogrammet er omfattende henger sammen med at Navs aktiviteter er omfattende. Ifølge Aulie betales det gjennom organisasjonens it-systemer ut ca. 10.000 kroner per sekund. Det gjelder blant annet dagpenger, pensjonspenger, barnetrygd, sykepenger og kontantstøtte. Nav har en samfunnskritisk rolle og feil i datasystemene kan få store følger for både befolkningsgrupper og enkeltpersoner.

- Det er viktig å opprettholde stabil drift, samtidig som vi må fornye, sier Aulie.

Et av de store problemer som Nav sliter med, som så mange andre store offentlige instanser, er gamle fagsystemer. Det fører til både treghet og vanskelig integrering. Ifølge Aulie har en del av Navs fagsystemer rundet 30 år. Likevel kan hun ikke garantere at alle disse systemer er ryddet ut om seks år.

- Vi har over 300 systemer og 12 kjernesystemer. Noen av de eldste er svært vanskelige å videreutvikle på en kostnadseffektiv måte. Over tid vil deler av dem fases ut. Vårt mål er å modernisere it-systemene våre, men det vil være parallelldrift på noen mindre områder også i fremtiden, sier hun.

Hele prosjektet skal kjøres etter smidige utviklingsmetoder. Men det betyr ikke at det knytter seg usikkerhet til hva som skal gjøres. Aulie har brukt tre år på å bygge det som skal bli grunnmuren for de neste seks årene.

- Dette har krevd mye forarbeid. Vi har jobbet med kvalitetssikring gjennom KS1 (Kvalitetssikring av konseptvalg, red. anm.) og KS2 (Kvalitetssikring av styringsunderlag samt kostnadsoverslag, red. anm.) fra Finansdepartementet.

Selv om denne kvalitetssikringen er svært krevende, mener Aulie det er en bra måte å bygge opp slike store prosjekter på. Hun påpeker at Navs modernisering er det første it-prosjektet som har gjennomført en fullstendig KS1.

KS1 og KS2

Men viktigere enn å få ut gamle systemer, er det å bygge en it-organisasjon som kan gi både brukerne, politikere, ansatte og samfunnet hva de ønsker. I tillegg til at it skal støtte organisasjonens endringsbehov og oppgaveløsning, og stabile og tilgjengelige it-løsninger, er kostnadseffektiv drift og forvaltning av ikt-løsningene viktig.

- I KS1 og KS2 er forretningsmodellen sentral. Målet er samfunnsøkonomiske gevinster og lavere transaksjonskostnader. Det er også hensikten fra regjeringen, at systemene skal være fleksible og ikke hindre politisk utvikling og nye ønsker fra regjeringen, sier Aulie.

Nav skal også ivareta krav til sikkerhet og minimalisere risikoen ved gjennomføring av moderniseringsprogrammet.

I forprosjektet har et av resultatmålene vært analyse av dagens datavarehus og andre løsninger for virksomhetsstyring, statistikk og analyse. Videre skal det utformes et funksjonelt målbilde for virksomhetsstyring, og analyse og et teknisk målbilde for det fremtidige datavarehuset. Resultatene samordnes tett med resultatene fra de øvrige delprosjektene.

Brukerens Nav 2.0

Men hvis Nav kommer i mål er det brukerne som blir de største vinnerne. Tjenester fra Nav kan da knyttes sammen med andre private og offentlige tjenester i et helhetlig tilbud til brukeren.

- Kan vi tenke på nettbankene når vi har behov for Nav om noen år?

- Ja, det håper jeg. Det er i den retningen vi tenker.

- Kan du gi noen eksempler på hva vi kan forvente fra Nav 2.0, hvis vi kan kalle det noe slikt?

- For det første vil brukerne i langt større grad få direkte tilgang til sine personlige data via nettløsninger. I tillegg vil vi få selvbetjeningsløsninger, som gir brukeren mulighet til å styre mer sine egne prosesser. Og til slutt vil det føre til automatisert saksbehandling, på flere områder enn pensjon. Noe som gir raskere og riktigere svar, sier Aulie.

Aulie vil ikke si mye om teknologivalg som eventuelt ligger bak de nye systemene, men sier at Nav helst bruker hyllevare så lenge det er mulig, og utvikler der det er nødvendig.

- For at vi skal klare å gjennomføre dette har vi selv en viktig rolle som systsemintegrator. Vi trenger mye kompetanse. Bare i 2012 har vi ansatt mer enn 100 nye it-hoder med tanke på denne moderniseringen, sier hun.