Derfor brytes mobilsamtalene

Forrige fredag gjorde Computerworld en uhøytidelig test av mobiltelefondekningen for samtaler i de tre korte togtunnelene på Østfoldbanen nærmest Oslo.

Undertegnede er kunde hos en mobiloperatør som bruker NetComs nett, mens tilfeldighetene ville det slik at sidemannen, en hyggelig fyr ved navn Svein som jobber med bensin og drivstoff, viste seg å være kunde hos en mobiloperatør i Telenors nett.

Så satt vi der da, foreløpig ”uhilst”, mens toget la i vei ut fra Oslo S retning øst-sydøst eller så i lendet, mens Svein forsøkte å ringe jobben sin med noen viktige beskjeder, og jeg forsøkte å holde samtalen i gang med journalistkollega Leif Kirknes på Computerworld.nos kontorer.

For å komme til saken: Svein og jeg fant raskt noe å snakke om, ettersom vi begge opplevde at mobilsamtalene våre ble brutt på løpende bånd i minst to av de tre tunnelstumpene som er Oslo S, Bekkelagstunnelen og Holmliatunnelen.

- Jeg driver og skriver litt om mobildekning, sier jeg og presenterer meg som journalist i Computerworld.

- Jasså? Vel, du får i alle fall en stjerne i boka mi, om det du skriver er med og løser dette problemet. Disse samtalebruddene er like irriterende hver eneste gang, for ikke å snakke om de tilfellene der toget blir stående i en av disse tunnelene en stund, sier Svein.

Lokaltogene mangler signalrepeatere

Tilbake på kontoret og et bedre dekningsområde, ringer vi Telenor.

Dekningssjef Bjørn Amundsen, påpeker at det er forskjell på dekningen man får i InterCity-tog og lokaltog, og forteller at Telenor har bygget infrastruktur for InterCity-tog som er basert på signalforsterkere, såkalte repeatere, som disse togene er utstyrt med.

- I forbindelse med MIT (Mobil i Tog), en avtale som foreløpig ikke er signert og som er et gigantprosjekt, skal Jernbaneverket stille sine master til disposisjon, og også bytte ut repeatere i lokaltogene. Jobben med å bytte ut repeatere i lokaltogene er ikke gjort, sier Amundsen.

Computerworld var tidligere forrige uke i kontakt med Samferdselsdepartementet, som Jernbaneverket er underlagt. Hverken Samferdselsminister Magnhild Meltveidt Kleppa eller politisk ledelse var tilgjengelig for kommentar, men embetsverket hadde følgende svar på Computerworlds spørsmål:

"Tunneler av den siterte lengde (100-150 meter, red. anm.) trenger normalt ikke spesifikke infrastrukturtiltak fordi utøking av den kommersielle mobildekningen på fritt land langs sporet belyser de korte tunnelene tilstrekkelig til at bruddfri mobildekning oppnås".

"For øvrig pågår det hovedplanarbeid i Jernbaneverket for videre utbygging av kommersiell mobildekning i jernbanetunnelene".

Tautrekking

Etter Computerworlds erfaring stemmer påstanden om bruddfri mobildekning i de korte tunnelene dårlig med virkeligheten, og det fortoner seg noe spesielt å insinuere at dekningsbrudd i så fall må skyldes manglende kommersiell infrastruktur, ettersom det vitterlig er Jernbaneverket som har ansvaret for dekningen når toget er i tunnel, uavhengig av lengde, noe informasjonssjef i Jernbaneverket Øst, Trude Isaksen, tidligere har bekreftet.

Senioringeniør i Jernbaneverket, Martinus Grimsmo, mener at noe av problemet med dekningen i de aktuelle tunnelene skyldes at mobiloperatørenes basestasjoner er lokalisert eller montert på en slik måte at signalet kommer "skjevt" på, og derfor blir det brudd i forbindelsen.

- Det pågår en tautrekking mellom Jernbaneverket og mobiloperatørene om hvem som skal ta kostnaden, og vi sliter med dette i forhandlinger, sier Grimsmo.

Så lenge det trekkes i tau og ikke i kabel, vil det vel fortsette å bli samtalebrudd i tunnelene på en av landets mest trafikkerte kollektivstrekninger for tog.