Derfor feilet Nødnett på Grand

Derfor feilet Nødnett på Grand

Under et statsbesøk sviktet Nødnett-dekningen på Grand Hotel i Oslo. Tor Helge Lyngstøl i Direktoratet for nødkommunikasjon mener et teknisk problem har skylda. Her er status for Nødnett-utbyggingen.

Det er kjent at Direktøratet for nødkommunikasjon (DNK) i snitt er nødt til å bygge to basestasjoner daglig seks dager i uka for å nå målet sitt om å bli ferdig med landsdekkende nødnett til 2015.

- Går utbyggingen etter planen?

Utbyggingsdirektør Dagfinn Sjøvik nøler litt, før han svarer:

- Det er utfordrende å få høy nok hastighet på utbyggingen. Men målet ligger fast. Det er viktig å ha høyt trykk på alle deler av utbyggingsprosessen, der leverandør har noe ansvar og staten har noe ansvar. Vi forsøker å være oljen i maskineriet, spesielt i dialogen med kommunene og til en viss grad med eiere av stasjoner for innplassering, som Telenor, Netcom og så videre.

Forsøker å være i forkant

Computerworld har tidligere skrevet om hvordan telekom-leverandører har slitt med sitt når det gjelder å sette opp nye basestasjoner, både privat og i visse tilfeller kommunalt.

- Hvordan er samarbeidet med kommunene når det gjelder bygging av basestasjoner til nødnettet? Møter dere motstand?

- I det store og hele er møter vi stor respekt og forståelse for viktigheten av utbygging av nødnettet. Vi prøver å være i forkant med å informasjon både til kommuner og fylkesmenn for å sikre god koordinering og behandling av utfordrende stasjoner.

- Og hva med motstand fra strålingsskeptikere?

- Vi må ha respekt for at folk er opptatt av stråling og må kunne svare på spørsmål som kommer underveis. Men vi kan ikke ha dekning uten stråling, så her gjelder det å ha god og balansert argumentasjon. Vi støtter oss på hva Statens strålevern uttaler, det er de som er fagmyndighet på dette området.

Ok Grand-dekning, men mulig «bug»

Innendørsdekning i Nødnettet i sentrale strøk har vært tema for diskusjon. Sjøvik sier DNK nå har satt i gang stor aktivitet for å få avklaring med nødetatene om hva som er god nok innendørsdekning.

- Men - vi kan ikke garantere innendørsdekning. Der stoppes vi både av fysikken og budsjettene, understreker han.

DNK-direktør Tor Helge Lyngstøl bygger ut med litt mer informasjon. DNK har etter den verste kritikken vært rundt og målt dekning på rundt 100 lokasjoner. Det var i midten av januar at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fortalte at de under et statsbesøk sleit med nødnett-dekning på Grand Hotell, som så førte til at DNK dro på målingstokt.

- Vi har vært på Grand Hotell, i parkeringshuset på Grand Hotell, i kjelleren på Grand Hotell og har erfart kjempedekning. Men - vi har erfart dårlig dekning om man løper rett ut fra en pansret bil der det ikke har vært dekning, og radioen derfor henger igjen på en annen base. Da har du dårlig dekning på Grand, sier Lyngstøl.

Generelt greit i Stor-Oslo

Målingen av de 100 lokasjonene viser at dekningen jevnt over er ganske bra, det er få tilfeller der de ikke har hatt dekning, kan han fortelle. Med unntak av «bugs» - om man kan kalle det det - slik som med Grand Hotell. Lyngstøl eksemplifiserer nærmere:

- Vi kan ha noen underlige tilfeller, som for eksempel at du står på Ekeberg, går inn i en bil der dekningen ikke når gjennom, og så kjører til Sandvika. Da forsøker radioen å koble seg til basestasjonen på Ekeberg.

Lyngstøl erkjenner at det likevel er behov for enkelte innendørsanlegg.

- Men så blir det et spørsmål om hvorvidt det er myndighetene som skal bygge innendørsanlegg på eksempelvis Storo. Det er litt annerledes for Telenor enn det er for staten, påpeker Lyngstøl.

Grand-problem i lufta

Samme problem som PST fikk på Grand Hotell, har også helikoptre med nødnett-samband merket.

- Helikoptre med AGA-radioer (Air-Ground-Air, journ.anm.) har hatt problemer over Oslo. Når du kommer i helikopter fra litt stor høyde og skal lande, må overgangen mellom basestasjoner skje uten problemer. Vi satte derfor 13. september inn en ekstra ny AGA-base for helikoptre i Oslo, sier direktøren.

- Helikopterdekning er ikke uten komplikasjoner, det må godkjenninger til og vi har lært mye av dette.

Til slutt - tunnel-dekning har også gitt bekymring, kanskje særlig i tunnel-fylker som Sogn og Fjordane. Ikke bare i fall det skulle skje en ulykke i tunnelene, noen av dem strekker seg nærmere milen, men også for at for at ambulansen for eksempel skal kunne kommunisere med sykehus under pasienttransport.

Kommunikasjonsdirektør Cecilie B. Løken understreker at det egentlig er Statens vegvesens ansvar.

- Vi har stor forståelse for lokal bekymring for tunneldekning. Der er bevilget penger til at tunneler over 500 meter skal etableres med nødnett, over 100 ekstra tunneler bestilles med dekning, sier hun, mens Lyngstøl påpeker at det ikke er bare-bare å sette inn kommunikasjonsutstyr i tunneler, mange av landets tunneler har grunnleggende generelle behov for oppgraderinger.