Dette vil de bruke ti milliarder på

Dette vil de bruke ti milliarder på

Opposisjonen vil satse ti milliarder på helse-it. Bent Høie redegjør for hva pengene skal brukes til.

Bent Høie er leder for Stortingets helse- og omsorgskomite og representerer Høyre. Gjennom årene han har jobbet har han opplevd store frustrasjoner hos helsesektoren at investeringer i nye prosjekter må tas over driftsbudsjettet. Det er akkurat dette forslaget fra opposisjonen skal gjøre noe med.

- Hvor skal de ti milliardene settes inn?

- Vi ønsker å etablere en felles, nasjonal ikt-infrastruktur. Dermed er det mulig at informasjon følger pasientene. Dette er en helt nødvendig investering i forhold til Samhandlingsreformen. Vi ser at helsetilbudet blir mer spesialisert, som betyr at pasienter må innom stadig flere aktører.

- Hvem skal få disse pengene?

- Det er helseforetakene som ville kunne søke om pengene. Det blir etablert i en nasjonalt stryringsmodell. Det blir på en måte sannsynligvis en felles ikt-infrastuktur mellom foretakene, med en politisk overstyring som stiller krav til dette. Altså, pengene skal bruke i de regionale helseforetakene. De har bedt om dette i mange år. Uten en nasjonal satsing med styring styring klarer de ikke på egen hånd.

Allerede i 2012

- Mange i helsesektoren og ikke minst i it-bransjen lurer på hva dette betyr for eksisterende prosjekter, som kjernejournal, helseportal, Norske helsenett og så videre. Skal noe erstattes?

- Dette er et tillegg. Dette vil bidra at alle de eksisterende prosjekter bygger opp under den nasjonale plattformen vi ønsker å danne. Så de andre prosjektene fortsetter som planlagt.

- Fra hvilke fagmiljøer kommer tallet ti milliarder fra?

- Beløpet kommer frem etter vi har sett på en rapport som analyseselskapet McKinsey har laget for Legeforeningen. I tillegg har vi sett på vurderinger fra Helse Sør Øst, som representerer halve helse-Norge. Det har gitt oss et godt bilde. Men vi ser at behovet kan være større enn dette. Det er mulig å endre totalbeløpet.

- De ti milliardene er fordelt over fem år. Hvorfor?

- Ja, vi legger allerede to milliarder inn i budsjettet til 2012. I tillegg har vi vurdert at helse får den samme mulighet å prioritere investeringer som skolebygning og får penger til å investere ved siden av driftsbudsjettet. Det er også en stor forskjell. It-investeringer innebærer en innsparingsmulighet. Derfor har vi valgt at tilbakebetalingen ikke skal skje før etter fem år. Da har man fått driftseffekter av investeringene.

- Dette er helt nødvendig å bygge opp it-infrastrukturen i helsevesenet vårt. Vi kan ikke forvente at de regionale helseforetakene tar det nasjonale ansvaret. Mye av de investeringene vi snakker om her vil ikke bare den offentlige helsesektoren dra nytte av, men også private enheter og kommuner. Det er derfor viktig å etablere dette som en statlig oppgave.

- Men hvem skal styre dette? Helsedirektoratet? Helsedepartementet? Eller betyr dette at det skal opprettes nye styringsorganer?

- Det er mange planer som har kommet ganske langt. Vi trenger ikke en nye nasjonal koordinering, det er mange løsninger som er ferdige som kan kjøpes på det åpne markedet. Det er systemer som allerede er utviklet og som er gode nok.

- Så pengene skal gå til it, ikke til nye prosjektgrupper?

- Dette går i utgangspunkt bare til it-produkter og tjenester.

Henger etter

- Hva vil opposisjonen oppnå, hva er helsevesenets største problemer i dag?

- Det er samhandlingsflaskehalser mellom de ulike deler av helsesektoren som er viktigst å få vekk. Pasientene opplever at det oppstår forsinkelser og unødvendige ekstra turer til helseaktører.

- Venstres Trine Skei Grande kritiserer regjeringen for ikke å ta i bruk de teknologiske mulighetene som finnes. Hva mener du?

- Ja. Jeg er enig i det. I Sverige bruker man 40 prosent mer på it. Sammenligner vi helsesektoren med andre sektorer, ligger den langt bak.

- Er det nok å kaste inn mer penger, eller handler det også om styringsmodellene vi har i Norge?

- Vi har styring nok. Hvis vi kombinerer disse pengene med den nasjonale styringen vi har, tvinger vi aktørene til å samarbeide. Vi har nok nasjonal struktur, men den er ikke legitimert så lenge den er avhengig av at helseforetakene betaler. Ved å etablere en nasjonal finansiering de eksisterende kan foretakene sette i gang med de prosjektene som trengs for å styrke infrastrukturen, sier han.