- E-kommunene er på rett vei

Denne uken slaktet Ikt-Norge de norske kommunene innsats for bli mer digitalisert. Ifølge kartleggingen fra bransjeorganisasjonen henger norske kommuner langt etter København, som også er kartlagt. Ifølge Ikt-Norges Heidi Austlid, som har ledet kartleggingen, har kommunene i Norge ikke tenkt på brukeren.

- Når det gjelder konklusjonen er vi enige med Ikt-Norge. Det er fortsatt langt frem for norske kommuner, sier Hans Christian Holte, direktør i Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi).

Samtidig avviser Holte påstanden om at kommuner ikke tenker på sine innbyggere når de lager nye nettjenester.

- Jeg tror analysen til Ikt-Norge blir for enkel. Det blir tabloid å si at problemet kun ligger i at kommunene ikke tenker nok på brukerne sine. Også det at mange kommuner, både små og store, har liten kapasitet og kompetanse, og at kommune-Norge sliter med å samle seg om felles løsninger er avgjørende for å forklare at mange har kommet kort, sier han.

Store forskjeller

Samlet sett er digitaliseringen av kommunene godt i gang i Norge, mener Holte, men det er steder man sliter.

- Mønsteret er mye av det samme. De som kommer dårlig ut hos Ikt-Norge kommer også dårlig ut hos oss, når vi årlig rangerer kommunale nettsteder i vårt arbeid med "Kvalitet på nett", sier han.

Difi opplever at det ikke er noen sammenheng mellom størrelse og digitalisering.

- Det er ikke noen tydelig forskjell mellom store og små kommuner. Det er mange små kommuner som sliter på grunn av manglende resurser, men også mange som gjør det bra. Samtidig ser vi at langt fra alle store kommuner er flinke, sier Holte.

- Men hvordan kan norske kommuner ligge så langt bak København?

- Sammenligningen med København synes jeg er vanskelig, fordi jeg ikke har sett nok på den danske hovedstaden til å vite hva de gjør der i forhold til Norge. Ser vi på Norge, er det mange som gjør det bra, selv om de ligger bak Danmark, sier han.

Litt ymse

- Hva er det Difi gjør for å bidra?

- Vi har for det første et samarbeid med FAD (Fornyringsdepartementet) og KS for å passe på at ting henger sammen. Det andre er et litt mer konkret samarbeid som handler om kompetanseutviklingen på rådmannsnivå i kommunene. Vi har også et K10-samarbeid, hvor de ti største kommunene i landet forenes i en interkommunal allianse, sier Holte.

- Ikt-Norge har også kritisert samspillet mellom nasjonale løsninger, som Minid, og lokale løsninger.

- Alle kommuner kan benytte seg av Minid. Noen er i gang med å bruke det. Utfordringen er at det ikke er en sterk samordning av behovene. Det er litt ymse hvordan man bruker de nasjonale tjenestene, sier Holte.

- Betyr det at det er litt tilfeldig og avhengiog hvor du bor i landet, hva slags tjenestenivå man møter på nettet?

- Ja, det er store forskjeller.

Å finne opp hjulet

- Hvorfor kan ikke dette lages ”out of the box”, som mange mindre bedrifter i næringslivet henter inn ferdige tjenester på nett?

- Ja, det er noe vi skal jobbe med i et prosjekt rundt felleskomponenter, slik at ikke alle må finne opp hjulet igjen.

- Er det en lang vei å gå, før norske kommuner er på høyde med København?

- Jeg tror mange kommuner vil ha kommet veldig langt på de neste tre-fire årene. La oss si at de beste vil være veldig gode før neste kommunevalg, om en fireårsperiode.

- Men det vil fortsatt være store forskjeller mellom de beste og de dårligste?

- Ja, jeg tror det vil ta lengre tid før alle er på toppnivå..