Effektiviserer sengeområdene

Det er nøyaktig ett år til Sykehuset Østfold skal være i full operativ drift. Selve sykehuset begynner å ta form. De mange praktiske tiltakene forberedes og forenkles. I den forbindelse har det vært jobbet aktivt med å modulere pasientforløp for å få den mest mulige optimale behandlingen.

Pasientforløp forteller om de bakenforliggende sammenhengene som er viktige for å planlegge hvordan selve behandlingen skal skje for hvert enkelt sykdomstilfelle, men bidrar lite til det daglige, praktiske arbeidet på sykehuset. For alle organisasjoner har indre systemer og ytre systemer.

De ytre systemene skal være så fleksible og brukervennlige som mulig. De indre systemene skal være så omfattende og robuste som mulig. Samtidig skal de indre og ytre systemene henge sammen. Samtidig skal de ha så lite unødvendig funksjonalitet som mulig, lean.

Administrerende direktør Olav Folkestad i Bekk er veldig opptatt av ytre systemer i forbindelse med offentlige utviklingsprosjekter. Målet er at de skal være mest mulig brukervennlige som mulig. Det er først da at behovene til brukerne kommer frem.

Viktige endringer

- Rom med én seng er en av flere viktige endringer, sier avdelingsrådgiver for sykepleie, Anette Michaela Sibenherz ved Sykehuset Østfold.

Det er solid forskning og erfaring fra utlandet som har fått arkitektene til å gå inn får denne løsningen på det nye sykehuset.

- Det er veldig mye research på at ensengsrom gir en roligere hverdag. Pasientene blir raskere friske og de kan prate helt åpent med personalet, sier Terje Gårdsmoen, IKT-direktør ved Sykehuset Østfold.

Konsekvensen er at Østfold Sykehus bygges som et behandlingsbygg i front og et sengebygg bak. Lengst nordvest er det service og varemottak, lengst sydøst er det psykiatri. En fire hundre meter lang gang binder alle byggene sammen.

For å unngå mye løping i ganger er sengebygget inndelt i sengetun med åtte sengerom med tilhørende bad, ett isolat, ett desinfeksjonsrom og en arbeidsstasjon som er et fellesrom for personalet tilhørende sengetunet. Tre til fem sengetun inngår i et sengeområde.

En av fordelene er at lyset kan slås på om natten uten å forstyrre andre pasienter. Pasienten kan også komme på toalettet uten å forstyrre. En annen fordel er at sykehuset kan innføre besøksfri-tider. Utenom kan pårørende komme og gå som de vil.

På sykehuset i Fredrikstad er det bygget tre sengetun med 26 senger for å prøve ut og forberede seg på hverdagen på det nye Sykehuset Østfold. Hensikten er å redusere barrierer mellom pasientene og personalet.

Pasienttavler

For å effektivisere sengeområdet benyttes det elektroniske pasienttavler hvor alle som kommer på tilsyn får raskere oversikt. Tavlene benyttes av helsefagarbeider, hjelpepleier, leder, lege og sykepleier. Informasjonen er sortert på tun.

Det vil være en tavle på arbeidsstasjonen. Ved at sykehuspersonalet samler seg om tavlene ved visittrunder og flere ganger om dagen vil mye erfaring kunne overføres i forbindelse med diskusjoner og samarbeid.

- Tavlene gjør flaskehalser veldig synlige, forklarer Anette Michaela Sibenherz.

Løsningen er utviklet av Imatis og er i bruk på Ahus og St. Olavs hospital, Australia, Canada og Danmark. Det er bakgrunnen til Imatis med forhistorie fra olje og gass som har skapt grunnlaget for å lage systemer som tar inn data fra andre systemer og formidler dataene til nytte for brukerne.

Hensikten er å tilby samhandlingsverktøy for tverrfaglig klinisk samarbeid og logistikk og sørge for integrasjon av teknologi og automatisering. Grunnlaget er en applikasjonstjeneste som benytter internettprotokollen IP med signaloversetting for utstyr som ikke naturlig benytter IP.

Et eksempel på integrasjon er AGV, automatisk gående vogn som bringer forskjellige gjenstander til riktig sengetun. Det kan være noe så enkelt som rene håndklær. Det er også kobling til portør for flytting av pasienten.

Gir mer tid

- Danske målinger har dokumentert at bruk av pasienttavler gir sykepleierne 44 minutter mer tid sammen med pasientene per skift, hevder Morten Andresen, gründer og strategidirektør i Imatis.

Tavlene er berøringsfølsomme slik at brukeren kan skyve data frem og tilbake. Det er avsatt god plass slik at informasjonen blir oversiktlig. Det brukes tekst og symboler med fargekoder. Nytt er en funksjon for smitte. En gul trekant med en hånd viser at det er smitte på sengetunet.

- Utfordringen er å ikke legge for mye informasjon på tavlene. Vi ønsker få enkle verktøy for å understøtte driften av sengetunet, påpeker Terje Gårdsmoen.

Siden tavlene er tilknyttet et sengetun er det raskt å få oversikt over ledig sengekapasitet. Ved ett trykk kan man få oversikt over sengestatus og hvem som er utskrivningsklare for å planlegge renholdet.

- Renhold får oversikt over hvem som skal skrives ut. Det gir enklere bestillingsrutiner for renholdet og smittevasken, fortsetter Anette Michaela Sibenherz.

På grunn av det nye smittesymbolet bør det være mulig å kunne se om smitte flytter seg til nye sengetun for raskere oppfølging av uheldige bakterier.

Prøves ut

For å forberede flyttingen om seks måneder til det nye Sykehust Østfold prøves bruken av sengetun og pasienttavler på to forskjellige sengeposter på nevrologisk og ortopedisk avdeling.

- To sengeposter har fått hver sin tavle. De er veldig fornøyde, mener Anette Michaela Sibenherz.

Det er kombinasjonen av sengetun og sengeområde som gir positive effekter. Personalet får oversikt over hva som er gjort og hva som skal gjøres med pasientene. Det som er gjennomført er markert med grønt, det som skal gjøres markeres med blått.

Meldinger er systematisert. Når pasienten drar i snoren går det en melding til vedkommende som er ansvarlig. Er vedkommende sykepleier opptatt går meldingen videre i en sløyfe. Dermed spares det blinkende lys og lydsignaler utenfor de tradisjonelle vaktrommene.

Det jobbes aktivt med mobile løsninger. Det er mulig å flytte arbeidet vedrørende en pasient inn på rommet til pasienten. Derfor jobbes det med å finne gode tekniske løsninger. Ideelt sett ønskes det nettbrett, men tre mobile hjelpemidler er mye.

Derfor eksperimenteres det med Microsoft Surface 3 og Microsoft mobiltelefoner for å jobbe mot eksempelvis den elektroniske pasientjournalen Dips, og beskjed om viktige meldinger som at AGV er ankommet.

For nettbrett

- Vi trenger applikasjoner som er designet for nettbrett. Alternativet er at det blir alt for mye scrolling. Dette drives av applikasjonsleverandørene. En som har gjort noe er Imatis, forklarer Terje Gårdsmoen.

Det er mange områder sykehuset i Østfold ser på for bruk av app-er.

- Ønskelisten for app-er er lang, hevder Anette Michaela Sibenherz.

Men elektroniske tavler er ikke det eneste virkemidlet for å effektivisere. Det kommer aktivt til å bli brukt rørpost. Rørposten vil bli benyttet for blodprøver, blodprodukter fra blodbank, legemidler, rekvisisjoner og alt som egner for flytting i de standardiserte kapslene. Derfor jobbes det med emballasje eksempelvis for blodprøver. Sendingene må ikke bli ødelagt under transport.

Konsekvensen er at innholdet kommer raskere frem til riktig sted som medfører raskere svartid. Sekretærene sparer dermed tid på postrundene.

- Medikamenter i rørpost sparer mye gåing, mener Anette Michaela Sibenherz.

Erfaring fra St. Olav er at det er en stor reduksjon i gangtid. Dermed kan mer tid rettes mot pasientene.

- Tavlene gir en god oversikt for operasjonell drift. Hovedfokus er oversikt, prioritering, ressursstyring og meldingsvarsling, avslutter Terje Gårdsmoen.