- Eksporter offentlig it til India

- Eksporter offentlig it til India

Nordiske it-løsninger bør spres til resten av verden, mener Magnus Enzell.

Digitalisering av velferdsstaten gir store gevinster, men offentlige, elektroniske løsninger utvikles i dag på altfor liten skala i Norden, mener svenske Magnus Enzell, ”kansliråd” ved det svenske Næringsdepartementet.

Han mener at nordiske myndigheter bør samarbeide mye mer rundt offentlige it-prosjekter.

- Det er gode muligheter til å samarbeide, slik at vi slipper å finne opp kruttet hver for oss. De nordiske landene har alle en lang tradisjon for offentlig forvaltning og har også lang erfaring med samarbeid. Men det er også begrensninger. Det er ulike lover og regler, og vi har ikke kommet like langt på alle områder, sier Enzell, som var keynote speaker på Eforvaltningskonferansen organisert av Difi og Fornyingsdepartmentet forrige uke.

Enzell mener også det er et stort marked for offentlig it, og at nordiske land bør tenke seg i større perspektiv når de utvikler løsninger.

- Det globale markedet for egovernment er enormt. Et land som India har 1,2 milliarder mennesker. Det er stort behov der for gode offentlige løsninger. Det er fullt mulig at vi kan gjenbruke en del av det vi utvikler i Norden i andre land. På denne måten blir markedet for slike løsninger plutselig uendelig mye større, sier Enzell.

Må rekruttere alle

I Norge er ”eforvaltning” et begrep i sterk vekst, og de siste årene har offentlig sektor vært driveren i it-utviklingen her i landet. Å styre prosessene i offentlig sektor mer gjennom digitale tjenester er et klart satsingsområde for norske og nordiske myndigheter. Det er ikke uten grunn.

- Fremtidens største digitale sprang og gevinster ligger i velferdssamfunnets kjerneområder, sier danske Lars Frelle-Petersen.

Frelle-Petersen er visedirektør for danske Økonomistyrelsen og er sentral i den danske oppfølgingen av offentlige it-prosjekter. Han påpeker et annet vesentlig problem. Offentlig sektor har blitt stort og ressursbruken er formidabel. Det gjelder ikke bare kostnader, men også antall mennesker.

Ifølge dansken må nesten alle ungdommer rekrutteres til offentlig sektor hvis dagens tjenestenivå skal opprettholdes i fremtiden. Investering i it-systemer er den eneste måte å løse det problemet, mener Frelle-Petersen.

Krise

I ulike kåringer av offentlige nettjenester kommer Danmark gjerne best ut, eller på en av de andre ”pallplassene”. Det betyr ikke at landet hviler på laurbærene. Tvert i mot, landet er hardt rammet av finanskrisen, og underskuddet på statsbudsjettet er nå 47 milliarder kroner. Det vil bli bare større årene fremover.

Samtidig viser det seg at store offentlige it-prosjekter altfor ofte bruker mer penger enn planlagt.

- I Danmark har vi cirka 3,2 milliarder kroner i prosjekter med offentlig it. Vi vet at 40 prosent sliter med tidsoverskridelser, mens hele 75 prosent overskrider budsjettet, forteller Frelle-Petersen.

Derfor vil alle prosjekter over 10 millioner danske kroner nå vurderes av et sentral styringsorgan. Etter en første vurdering følges alle prosjekter som er ”risikofulle” opp. Alle prosjekter også må formuleres som ”business case”, slik at mål og mening kommer tydelig frem.

- Dette stiller større krav til offentlige prosjekter, for eksempel at økonomiavdelingen er med. Vi håper at prosjektledelsen utfordres til å vise verdien vi får for kronene, sier Frelle-Petersen.

Frelle-Petersen forteller også om et it-råd med folk fra bank- og finansvesenet, som vurderer nye it-prosjekter, og en dialog med leverandørene, som viktige ledd i den nye styringen.

- Mange it-kontrakter har per i dag et fokus som er rettet mot feil, fremfor å se muligheter. Det er noe vi må løse for å få en mer smidig prosjektgjennomgang, sier han.

Årlig konferanse

Ifølge Jens Nørve i Difi samlet årets konferanse i underkant av 300 deltagere, en oppgang fra i fjor. Statsrådene Rigmor Aasrud og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen deltok sammen med en rekke andre topper i offentlig sektor.

- Vi hadde en endagskonferanse i fjor, og nå hadde vi den over to dager. Vi sikter på å etablere eForvaltningskonferansen som fast konferanse. Det betyr at vi i mai setter søkelys på politikken og styring, mens vi om høsten avholder Nokios med caser, workshops og eksempler.

Hele ”Eforvaltningskonferansen” er lagt ut som nett-tv på Fads websider.

Les om: