- En gjeng inkompetente tullinger?

Frank Aarebrot er professor ved Universitet i Bergen og valgekspert. Han sier at det er lite som tilsier at it blir viktig i valgkampen.

- Det blir nok ikke veldig sentralt, men det burde kanskje vært det. For noe er galt, sier Aarebrot.

Han mener it-bransjen har fått en merkelig status i det politiske miljøet og samfunnet.

- Når noe politisk ikke kan gjennomføres er det fordi it-systemene ikke virker. Det er argumenter vi hører oftere og oftere. Er it-bransjen en gjeng inkompetente tullinger? spør Aarebrot.

Professoren syns det er overraskende hvor lite it-bransjen tar til motmæle.

- Vi fikk en ny straffelov i 1902, den ble gjennomført i 1906. I dag venter vi på den nye straffeloven fra 2005 som fortsatt ikke er satt i drift. Og hvem får skylden, spør Aarebrot retorisk før han svarer:

- It, selvfølgelig. Det samme skjer i politiet, på sykehusene og i Nav.

- It-bransjen er jo i ferd med å få et rykte som en bruktbilselger. Er bransjen ikke er i stand til levere? Eller er ikke det offentlige i stand til å bestille? Spørsmålene er mange, sier valgforskeren oppgitt og legger til:

- It burde absolutt vært viktigere i valgkampen.

- Må få konsekvenser

Jon Oluf Brodersen er til daglig it-direktør i Nokas. Men han er også leder for Dataforeningens it-politiske råd.

Han etterlyser it-politiske konsekvenser av digitaliseringsprogrammet som ble lagt frem av regjeringen på vårparten i fjor.

- Vi ser helt klart en uheldig utvikling av it-satsingen i offentlig sektor, sier Brodersen.

Han mener feilen ligger i manglende koordinering og samkjøring av it-prosjektene og viser til det han mener er masseansettelser hos enkelte offentlige etater for å posisjonerer seg og sine interesser.

- Jeg hadde håpet vi kunne fått en klarere retning på digitaliseringen av den norske stat. Det er mye snakk og lite handling. Uten en sterk styring feiler prosjektene.

Jon Oluf Brodersen har tidligere tatt til orde for egen it-minister i regjeringen.

- Jeg holder fast på at vi burde hatt en it-minister. Vi har jo ministere for mange ulike områder i dag. Det er mye kompetanse i direktorater og tilsyn, men alle har bare et delmandat, uten overordnet makt.

- Etableringen av Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) var et steg i riktig retning. Mange dyktige mennesker, men de sliter litt fordi de ikke har en større politisk kraft bak seg, sier Brodersen.

Brodersen mener de store it-prosjektene i for eksempel Nav, helse og i politiet krever løpende oppfølging på et politisk nivå for at samfunnsinteressene ivaretas.

- Dataforeningens undersøkelse "It i praksis" viser at en rekke prosjekter har gått feil i offentlig sektor. Mye går på endringsledelse, uten en sterk ledelse får man ikke ut de samfunnsmessige gevinstene, sier Brodersen, som vil ha en tydelig it-politikk fra partiene.

- Lite it-poltikk

Administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia mener at it-politikk som regel glimrer med sitt fravær i valgkampen. Likevel er it inne i stort sett alle samfunnsområder, i den forstand at det er vevd inn i dem, som for eksempel innen helse.

- Ikt-kapitlene i partiprogrammene er litt hummer og kanari, sier Chaffey.

Han savner visjonene.

- Venstre er opptatt av personvern. Høyre vil digitalt legge bedre til rette for næringslivet. Arbeiderpartiet vil at alle skal med, og KrF mener det er mye skummelt på internett. Det er ganske lett å kjenne igjen partiene i det de mener er it-politikk, og det er fint det, sier Chaffey, men legger til:

- Jeg etterlyser en dypere forståelse for it, og det hadde vært spennende med litt mer visjonær politikk på området. For eksempel å skjønne hva it kan gjøre for eldreomsorgen. I dag er fokuset flere institusjonsplasser, fokuset burde være hva teknologien kan gjøre for at flere kan bo hjemme lengre. Verden går fremover, og det viktigste er at man skjønner hvordan it virker og kan få til viktige endringer.

Utdanning

Paul Chaffey mener imidlertid det viktigste politikerne kan gjøre er å sørge for at flere tar realfag og interesserer seg for teknologi.

- I alle fremtidige forretningsmodeller er it sentralt. Man snakker ikke om e-handel lenger, det er jo bare handel, sier Chaffey.

Han mener faktisk at Norges høye kostnadsnivå taler til vår fordel fremover.

- For Norge er det svært lønnsomt å automatisere arbeidsprosesser fordi arbeidskostnadene er høye. Det gir grobunn for ny teknologi.

Chaffey påpeker at teknologisk utvikling har gir skipsverkene konkurransemessige fortrinn på tross av høyt kostnadsnivå.

- Enten det er fisk eller olje eller andre fremtidige satsingsområder er it sentralt. Og vi er et lite land og trenger ikke så mange nisjer for å klare oss bra. Men da må vi sørge for - som land - at vi har den nødvendige it-kompetansen. Derfor er satsing på utdanning og forskning viktig, sier Chaffey.