Et vanskelig år for Ahus

Et vanskelig år for Ahus

Det er nå ett år siden åpningen av "Europas mest moderne sykehus".

Det er ingen overraskelse at skeptikere stod i kø da Universitetssykehuset Akershus, eller Ahus, varslet at de ville satse stort på teknologi i det nye sykehuset. Og de har fått mye rett. En rekke løsninger virket ikke da sykehuset stod ferdig, og noen av dem fungerer fremdeles ikke.

- Det har vært et ekstremt krevende år, sier administrerende direktør Erik Kreyberg Normann til It-helse.

NB: Kreyberg har senere gått av som sykehusdirektør, les mer her:

Ahus-sjefen trekker seg

Ikke bare ble det tatt i bruk et helt nytt teknologitungt sykehus, måten å jobbe på ble også helt annerledes. Alle ansatte måtte vende seg til nye rutiner, ny teknologi og nye steder å jobbe på.

- Vi er fremdeles ikke i mål. Det gjenstår en del fintuning av teknologien. Men det går fremover.

Skeptiker

Flytting av et sykehus er et enormt prosjekt. Jan Erik Berdal, overlege ved Avdeling for infeksjonsmedisin, setter ord på erfaringene det siste året, sett med legenes øyne.

- Vi har erfart at ikke alt på et sykehus kan teknifiseres bort. Mange av de utfordringene vi hadde før vi flyttet, strever vi fremdeles med, sier han.

Berdal er skeptiker når det gjelder å ta i bruk teknologi for teknologiens skyld, og påpeker at det mange tilfeller er tvilsomt om nye it-løsninger gir forbedringer og effektivisering for en virksomhet som er så personalavhengig og personalkrevende som et sykehus. Langt fra alt har fungert som det skulle, eller var tenkt på forhånd.

Men det er også positive sider.

- De trådløse telefonene, når tjenesten ble stabil, er vesentlig bedre enn tidligere calling-løsning. Vi slipper å løpe rundt for å ta telefonen, og kan være tilgjengelige hele tiden, sier han.

Som Fort Knox

For legenes del, og for behandlingen av pasientene, er en god del av teknologien som mediene har fremmet uinteressant, mener Berdal.

- Løsninger som AGV-er (Automatic Guided Vehicles), rørpost, håndtering av arbeidstøy og lignende, påvirker ikke, eller i liten grad, legenes arbeidsdag.

Verre var det med tilgangskontroll - både til bygninger og pc-er. Strenge sikkerhetskrav gjorde at legene mistet en del av sin bevegelsesfrihet.

- Krav til å låse en rekke rom og områder ga i begynnelsen følelsen av å være i Fort Knox. Vi har opplevd å ikke kom inn i viktige områder, som forskjellige laboratorier på kvelden, når vi skulle sjekke blodprøver. Mye av dette er rettet opp men det er fremdeles områder i sykehuset som nå er vanskeligere tilgjengelig for oss leger enn før. Her er det viktig å tenke balansen mellom sikkerhet og funksjonalitet, sier Berdal.

For de ansatte var de første månedene med de nye it-systemene frustrerende. Innloggingen var blant annet treg og i perioder rett og slett plagsom, mener Berdal.

Det har fra it-avdelingens side vært en kontinuerlig jakt på forhold som gir treghet i systemene. I enkelte områder ble en del av løsningen å programmere pc-er om til funksjons-pc-er, slik at antall programmer som måtte åpnes gikk betydelig ned. Det ga raskere pålogging.

Elektroniske journaler klarer de seg ikke uten, les videre på neste side!