Ett familieoverhode

Ett familieoverhode

KOMMENTAR: En samordning av offentlig it-satsing kan bli en realitet – men bare om politikerne tør ta kampen.

Fornyingsdepartementet vil samordne all offentlig it-arkitektur. En sentral instans skal ha myndighet til å pålegge alt fra kommuner til statlige virksomheter hvordan deres it-systemer skal se ut, og spare samfunnet for milliarder. Det høres fornuftig ut.

Da jeg var liten, kjøpte mine foreldre en Atari ST til meg til jul. Kompisen min, Roger, hadde Amiga. Som et resultat av det kunne vi ikke utveksle spill og andre nytteprogrammer.

Mine behov var den gangen helt klart mest spill, og litt musikk. Nettopp på grunn av det siste måtte det bli en Atari med innebygde MIDI-kontakter til meg. Særlig økonomisk fordelaktig var det riktignok ikke. Mens Roger kunne nyte godt av et stort Amiga-miljø, måtte jeg innfinne meg på Spaceworld og betale dyrt for spill.

Eksempelet er kanskje søkt når man skal snakke om en samordning av offentlig it. Kanskje særlig fordi den økonomiske gevinsten ved like systemer for Roger og meg forutsetter ulovlig kopiering. Likevel var det da, som nå, penger å spare på å ikke sitte på hver sin tue og pusle med egne ting. Det blir dyrt i lengden.

Makt bak initiativer

Det offentlige bruker mye penger på it. IKT-Norge anslår at det brukes 150 milliarder på it i Norge, og halvparten av det er fra det offentlige. Samtidig ser vi at mange av de viktigste aktørene, store statlige virksomheter og store kommuner, utvikler egne systemer, gjerne med skylapper for resten av landet. De har spesielle behov, som meg med mine MIDI-plugger, og dermed all grunn til å gjøre det på sin måte.

Nå skal det sies at vi er blitt flinkere til å se utenfor egen navle. Det er utarbeidet flere spesifikasjoner, veiledere og råd for å samordne på best mulig måte. KS sier at kommunene ønsker å "legge seg opp til" de retningslinjer staten legger.

Dessverre er det slik at det ikke ligger noen makt og myndighet bak mange av disse gode og velmenende initiativene. Når alt kommer til alt, er det pengene som rår.

Elektronisk id

Et eksempel er elektronisk ID, et av de viktigste prinsippene for samhandling og infrastruktur vi har i dag. Det har i flere år eksistert planer for elektronisk ID i offentlig sektor. Likevel har flere kommuner laget egne løsninger. St. Olavs hospital, som hadde en løsning som var i tråd med de offentlige retningslinjene, gikk vekk fra løsningen. Den ble for dyr, og sykehuset satte opp egen proprietær løsning. Nye Ahus fulgte hakk i hæl. De utsteder nå eID på hver sin tue.

Om statsråd Heidi Grande Røys får det som hun vil, vil planene som nå ligger til grunn bli en revolusjon for utviklingen av it-systemer i offentlig sektor. Det er ikke bare teknisk, men først og fremst en politisk tøff sak å få gjennom. Et sentralt organ som kan pålegge it-sjefer rundt om i landet er et ømtålig tema. Det krever politisk makt.

Nettopp derfor er det svært underlig, og nesten ubegripelig, at vår it-minister ikke var tilstede under høringsmøtet for forslaget i forrige uke. Politisk rådgiver Jørund Leknes åpnet showet, men falt fra i løpet av dagen. Alle i salen visste at det nettopp dreide seg om politisk vilje og makt. It-direktøren i Skattedirektoratet mente Grande Røys’ departement ikke hadde den nødvendige pondusen. Ingen fra politisk hold var til stede for å møte den helt opplagte diskusjonen som måtte komme.

Usexy it

Jeg håper statsråden tar saken mer alvorlig i fremtiden. It er ikke verdens mest sexy tema å selge inn i en budsjettprosess, men hvis ikke it-ministeren står på, spøker det for støtten i resten av regjeringen.

Samordnet it-satsing er en bra ting for samfunnet, og vil spare oss for milliarder. På samme måte ville nok et skikkelig foreldremøte, med myndighet til å samordne Rogers og min familie, vært på sin plass i forkant av data-kjøp.

Nå var det egentlig like greit at Roger hadde Amiga og jeg hadde Atari. På den måten slapp vi å drasse de tunge diskettboksene mellom hverandre. Den tiden kom tidsnok da vi begge standardiserte på pc.

Les om: