Etterlyser elektronisk tinglysning

Etterlyser elektronisk tinglysning

Banknæringen mener tiden er overmoden for å ta i bruk elektronisk tinglysning, som kan gi Norge betydelige økonomiske besparelser. - Kompleksiteten er stor, utvikling tar noe tid, er svaret fra byråkratiet.

Finansnæringen mener tiden er overmoden for å ta i bruk elektronisk tinglysning. Finans Norge skriver i et brev til departementet hvor de argumenterer for fordelene med en slik digitalisering, både for bankene selv og det offentlig.

- I dag går det mye i papir. Muligheten for digital tinglysning vil spare bankene for mye arbeid og vil effektivisere arbeidsprosessene, sier direktør Jan Digranes i Finans Norge, som er en sammenslåing av tidligere Finansnæringens hovedorganisasjonen og Sparebankforeningen.

- Vi er ikke fornøyd med fremdriften når det gjelder elektronisk tinglysning, skyter Gunnar Harstad inn.

Computerworld møter de to etter at Finans Norge sendte et brev til både Fornyingsministeren, Justisministeren og Miljøvernministeren. Sistnevnte fordi Miljøverndepartementet er ansvarlig for Kartverket.

Offentlige besparelser

Det er ikke bare bankene som vil nytte godt av en digitalisert prosess for tinglysning. Boligkjøpere må i dag gjennom en lang og papirbasert prosess.

I en kronikk i Dagens Næringsliv i fjor sommer skrev kartverkssjef Anne Cathrine Frøstrup at samfunnet kan spare store summer å innføre e-tinglysning. Allerede i 2008 gjennomførte Kartverket en samfunnsøkonomisk analyse som anslo besparelser på 500 millioner kroner.

"Kartverket foretar årlig 1,2 millioner registreringer i tinglysning av fast eiendom og 265.000 tinglysninger av borettsandeler. Dette tilsvarer 16 millioner papirark", skrev Frøstrup.

Hun nevner også at man i Danmark innførte e-tingslysning allerede i 2009 med et nedbetalingstid på bare tre år for prosjektet.

Vil pante digitalt

Jan Digranes og Gunnar Harstad fra Finans Norge forteller at det har pågått prøveprosjekter hvor bankene innhenter fysiske pantedokumenter og sender dette inn til tinglysning parallelt med et elektronisk dokument som ikke er signert av pantsetter.

Dette har gitt en viss gevinst, men nå mener Finans Norge tider er moden for et steg videre.

- Bankene er klare til å ta dette i bruk. Men vi må ha avklaringer fra myndighetene, sier Jan Digranes.

Blant det de er usikre på er elektronisk tinglysning er pantegrunnlag nok for Namsmannen. Det handler altså om at bankene må være sikre på at de kan tvangsinndrive verdier ved mislighold av lån på bakgrunn av elektronisk pantsettelse og tinglysning.

- Vi må ha avklart det juridiske før prosessene kan heldigitaliseres, sier Gunnar Harstad.

I dag gjennomføres rundt 40 prosent av låneprosessene i bankene elektronisk. Harstad og Digranes vil ha andelen opp.

- Bankene får strengere egenkapitalkrav. Mer automatiserte prosesser og brukervennlige prosesser bidrar til å møte fremtidens krav til effektivitet og inntjening. Vi mener digital tinglysning er et viktig bidrag til dette. Hele låneprosessen kan da digitaliseres. Bankene er utålmodige, sier Jan Digranes.

Positive, men vet ikke når

Computerworld tok en runde til de forskjellige departementene for å vite hvor saken står og når man kan få på beina et system for elektronisk tinglysning.

Hos Fornyingsdepartementet forteller kommunikasjonssjef Frode Jacobsen at nettopp tinglysning ifølge Difi sin rapport fra 2011: "Digitalt førstevalg – en kartlegging av hindringer og muligheter" - er en av de største statlige tjenestene som ikke er digitalisert.

- Elektronisk tinglysning brukes derfor som et eksempel i Digitaliseringsprogrammet på en tjeneste som både vil gi betydelige økonomiske gevinster og gjøre det enklere for folk flest. Elektronisk tinglysning eksisterer i dag som en pilottjeneste, og utvikling av en fullverdig løsning er et budsjettspørsmål, sier Jacobsen.

Direktør Hans Christian Holte i Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) sier tinglysning er en tjeneste med stort volum og at en effektivisering av denne tjenesten gjennom digitalisering vil kunne ha stor samfunnsøkonomisk verdi.

- Samtidig er kompleksiteten knyttet til utvikling av denne type løsning stor – det kan føre til at utvikling tar noe tid, sier Holte.

- Ser på saken

Hos Justisdepartementet vil de foreløpig ikke uttale seg om saken, da de akkurat har fått brevet. Hos Miljøverndepartementet derimot, sier ekspedisjonssjef Jarle Jensen i departementets planavdeling:

- Brevet vil bli besvart av vår statsråd i nær fremtid.

Miljøverndepartementet opplyser at dagens e-tinglysing skjer fra et pilotsystem som ikke kan skaleres opp til å bli et fullverdig e-tinglysingssystem. Dagens løsning har rundt 45 brukere, blant disse flere banker.

- Det er ønskelig å få utviklet et helt nytt e-tingslyingssystem som favner alle typer dokumenter og rettsstiftelsers, sier Jensen. Han legger imidlertid til:

- Utviklingen av et slikt system er koblet til den vanlige budsjettprosessen i staten og må ses i sammenheng med mange andre gode tiltak regjeringen ønsker å gjennomføre.

Tinglysning

Tinglysing er en offentlig registrering (grunnboka) av en avtale mellom to parter om rettigheter og forpliktelser som angår fast eiendom, visse typer løsøre eller arve- og gavedisposisjoner, samt ektepakter. De viktigste avtalene som er gjenstand for tinglysing, er kjøpekontrakter og skjøter (dokumenter som overfører eiendomsrett til fast eiendom) og pantobligasjoner (gjeldsbevis som er sikret med pant i fast eiendom).

Kartverket foretar årlig 1,2 millioner registreringer i tinglysing av fast eiendom, og 265.000 tinglysinger av borettsandeler. Dette tilsvarer 16 millioner papirark. Ved å gjøre e-tinglysing til en del av prosessen hos eiendomsmegler og bank ved boligkjøp, vil systemet være enklere, raskere og billigere for alle parter, mener både Kartverket selv og bankene.

Kilde: Wikipedia/Kartverket

Offentlig Sektor