Etterlyser it-krav til omsorgsboliger

Etterlyser it-krav til omsorgsboliger

Regjeringen bevilger 2,5 milliarder. Teknologirådet frykter feilinvestering.

Fremtidens omsorgsboliger er et satsingsområde for regjeringen. Å la folk leve lengre i sin egen bolig vil lette trykket på helsevesenet, i tillegg til at de fleste ønsker å bli gammel i sitt eget hjem.

I går kunngjorde regjeringen en ny plan for å la boligbyggelag og andre private få bygge omsorgsplasser. For å sikre målet om 12.000 nye heldøgns omsorgsplasser innen 2015 øker regjeringen det statlige investeringstilskuddet med totalt 2,5 milliarder kroner.

– Vi trenger at alle gode krefter samarbeider for å nå målene vi har satt oss om heldøgns omsorg til alle som trenger det innen 2015. Derfor styrker vi også det statlige investeringstilskuddet til utbygging av plasser, sier statsminister Jens Stoltenberg i en pressemelding.

– Kommunene får nå større spillerom i arbeidet med å få på plass et framtidsrettet omsorgstilbud. Kommunene kan velge om de vil bygge omsorgsplasser i egen regi eller om de vil inngå avtaler med ideelle organisasjoner, boligbyggelag eller andre, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Skal vare i minst 30 år

I meldingen står også:

”Kommunene må sikre seg disposisjonsrett til omsorgsplassene i minst 30 år. Tildelingen vil skje med utgangspunkt i de generelle kravene i ordningen, blant annet heldøgns omsorg, demenstilpassing og universell utforming.”

Det som er påfallende at det er lite beskrivelse av hvordan slike boliger skal se ut. De siste årene har det kommet mye omsorgsteknologi, og å legge til rette for denne teknologien er kanskje noe av det viktigste man kan ta i betraktning ved bygging av nye boliger.

Teknologirådet har skrevet en fyldig rapport om fremtidens omsorgsboliger. Direktør Tore Tennøe er glad for satsingen, men også bekymret.

– Dette er et godt utgangspunkt. Det er en stor sum som satses nå på dette viktige området.

Å ha en klar visjon om hvordan en omsorgsbolig vil se ut om 15 eller 25 år kan spare mye penger. Smarthusteknologi med sensorer og sporingsløsninger vil kunne avlaste helsesektoren og pårørende. Feilbygging betyr at boligen må bygges om på nytt etter ti år, med en mye høyere prislapp.

Få Computerworlds nyhetsbrev om helse og it.

- Blir dyrere

Teknologidirektøren mener det trengs klare krav til tilrettelegging for omsorgsteknologi.

– Vi vet at det er mye dyrere hvis man i etterkant må legge tilrette for ny teknologi. Det er en viktig oppfordring til regjeringen å sette tydelige krav til utbyggerne. På grunn av eldrebølgen blir omsorgstjenestene helt nødt til å fornye seg, og det bør også gjenspeiles i måten nye boliger bygges på.

Vil deler av investeringene være bortkastet hvis ikke kravene er klare på forhånd?

– Det er å trekke det litt langt, men det kan bli vesentlig dyrere hvis ikke infrastrukturen legges inn fra starten.

Han oppfordrer regjeringen å orientere seg godt før de deler ut 2,5 milliarder kroner.

– Spør oss. Spør Hagen-utvalget. Spør sykepleierne. Spør KS. Og samarbeid med teknologileverandørene. Disse boligene bør også fungere godt i 2030. Om ni år kommer den store eldrebølgen. Det vil bli mye dyrere hvis man må lappe på omsorgsboligene i etterkant. Tenk fremtidsrettet, sier han.

Mer innovasjon

For it-bransjen vil en slik satsing åpne for innovasjon.

Abelia laget våren 2010 en kartlegging av hvilke aktører som leverer ulike former for løsninger og tjenester til pleie- og omsorgssektoren. Hovedresultatet var at det i Norge i dag finnes flust av selskaper og organisasjoner som leverer alt fra velferdsteknologi, utforming av boliger og helsepleie for pleie- og omsorgssektoren.

– Det er positivt at slike aktører nå får mulighet til å utvikle seg i et voksende pleie- og omsorgsmarked, sier Rune Foshaug i Abelia.

Han etterlyser mer fokus på smarte teknologier.

– Neste steg må være å sette krav til bruk av smarthusløsninger og velferdsteknologi, og sørge for at kommunene og Husbanken har støtteordninger og kompetanse som gjøre at innkjøp av teknologiske løsninger faktisk prioriteres, avslutter Foshaug.