Forskere frykter for personvernet

Forskere frykter for personvernet

Universitetet i Oslo krever mer penger til sikker lagring.

- Vi skal være fremragende, og da må vi ha en infrastruktur som er fremragende, mener it-direktør Lars Oftedal ved Universitetet i Oslo (UiO).

Med infrastruktur mener han her digital forskningsinfrastruktur. Det vil si utstyr, tjenester og kompetanse som skal hjelpe universitetets forskere og institutter. Universitets ledere møttes denne uken for å diskutere hvorfor UiO må satse hardt på slik infrastruktur i de kommende årene.

Dagens infrastruktur betegnes av de involverte som mangelfull. De mener videre at manglende satsning på dette fremover kan gå hardt ut over forskningen, og ikke minst sikkerheten.

- Dette er den viktigste investeringen Norge kan gjøre for å holde oss på internasjonalt toppnivå de neste 20 årene, mener professor og instituttleder Morten Dæhlen ved Institutt for informatikk (Ifi).

"Veldig utilfredstillende"

UiOs ansatte har ingen problemer med å finne gode grunner til at blant annet servere, nettverk og regnekraft bør oppgraderes på universitetet.

Geologene har maskiner som knuser stein og genererer flere terabytes med data hver eneste uke. Matematikerne trenger tung regnekraft. Biologene trenger enorm lagringsplass for sitt dna-arbeid. Og psykologene er avhengig av bombesikre løsninger.

- Vi håndterer svært sensitiv data, forteller professor Tim Brennen ved Psykologisk institutt.

Blant annet lagres lydopptak av samtaler mellom pasienter og psykologer, og bilder av hjerner. Noe mer sensitivt kan knapt tenkes. Men dagens utstyr står ikke i stil, og oppfyller ikke sikkerhetskravene, slik Brennen ser det, og han får støtte:

- Vi har utstyr som fortoner seg som det kommer fra 80-tallet. Det er veldig utilfredsstillende, synes professor Hanne Haavind ved instituttet, og medlem av UiOs styre.

Evolusjonær struktur

Så hva må til for å gjøre professorene på universitetet blidere?

Penger. Mye penger. Kanskje opp i milliardklassen sett over flere år. Det skal søkes om penger fra Forskningsrådet, men spørsmålet blir hvem og hva som skal prioriteres. Dæhlen ved Ifi mener det mest mangelfulle ved universitetet er lagring, men etterlyser også en mer helhetlig tankegang.

- Vi har det relativt bra i Norge, men mangler "dette over". Infrastrukturen er veldig fragmentert, forklarer Dæhlen, som ser for seg mer samarbeid mellom både fag og universiteter.

Han vil også ha økt fokus på såkalt evolusjonær infrastruktur, det vil si infrastruktur som kan utvikle seg og ikke nødvendigvis må byttes ut etterhvert som utviklingen går sin gang.

- Jeg tror ikke kunnskapen om forskningsinfrastruktur er veldig høy i politikken. Spesielt på "life science" (læren om det levende) må det gjøres noe relativt raskt, mener Dæhlen.

- Det er prekært.