Fra 80-tallet til 2012 på to år

Blandingen mellom snø og regn daler, delvis plasker, over de ikoniske rødmursteins-byggene ved Tøyensenteret i Oslo.

En gang i tiden var dette sikkert en hipp byggestil, men den tiden er forbi.

En fuktig og nedfrosset T-banesjåfør hutrer seg inn i det ene bygget som er lokalisert rett over Tøyen T-banestasjon. Utenfor foregår det bygningsarbeider.

Selv om bygget ser ut som det hører noen tiår tilbake i tid fra utsiden, kan skinnet bedra.

Innsiden er nylig pusset opp i stor stil. Tar man heisen opp noen etasjer, er for eksempel møterommene utrustet med fancy, flate skjermer, både på utsiden og innsiden.

Fra utsiden ser man om møterommet er ledig, man kan sågar booke det rett fra skjermen om man føler seg spontan, bookingen oppdateres i Exchange-systemet.

På innsiden finnes skjermer der du med enkle tastetrykk kan koble opp dine bærbare dippedungser trådløst for presentasjoner, deriblant også mobiltelefonen om du foretrekker.

I denne bedriften bruker nesten alle Ipad. Sånn har det ikke alltid vært. Reisen har riktignok vært kjapp, men ikke desto mindre krevende.

«1980, dette er 2010 calling»

For da Christian Thindberg begynte som it-sjef i selskapet Kollektivtransportproduksjon - populært kalt KTP etter siste ansiktsløft som ble påbegynt for litt over to år siden, var selskapet og dets rundt 3.500 ansatte i steinalderen, både sett med it-øyne og forretningsøyne.

Thindberg fikk jobben med å hente selskapet tilbake til nåtiden.

- Da jeg tok jobben, visste jeg at det var utfordringer. Det stod veldig dårlig til. Men akkurat det å begynne her - det var et sjokk, rett og slett, sier han.

Selskapet er eid av Oslo kommune og er landets største på leveranse av kollektivtransport målt i antall reisende, og leverer for eksempel T-bane, trikketjenester og busstjenester på Østlandet.

Omsetningen er på 3,5 milliarder kroner årlig. Staben er alt fra forretningsmenn til T-baneførere til trikkemekanikere og skinnearbeidere. De er en del av arven etter Oslo Sporveier.

It-avdelingen var i femte etasje, bak en låst ståldør. Bak døren var det kaos. Avdelingen var preget av underinvesteringer. Det var ingen ledelse, hver mann sin cowboy.

Datarommet var en vits, det var bare et rom med datamaskiner. Spark én bøtte med vann inn, så hadde det blitt fyrverkeri og kortslutninger over en lav sko og alt hadde gått ut av drift.

- Jeg tror vi er en av de siste ut av Novell Netware, påpeker Thindberg.

Da it-sjefen kom på møter med bærbar pc under armen, så de andre møtedelegatene rart på ham. Her gikk det i store bunker papirer, rett fra printeren. Powerpoint? Pøh.

- Folk satt med utskrifter og så litt sjokkerte ut. Det eneste digitale arbeidsverktøyet var stasjonære pc-er. Det fantes ikke fungerende hjemmekontorløsninger. Vi stemplet ut og så var jobben vekk, sier Thindberg.

Laptop - skikkelig 2006

Dette var altså bare for litt over to år siden. Men nå er ingenting til å kjenne igjen. 90 prosent av staben har valgt en kombinasjon av Ipad og tynnklient - Ipad på farta, tynn klient-oppsett med to skjermer på kontoret. Logg inn og hent skjermbildet. Resten har bærbare - for noen trenger regnekraft padder ikke kan tilby, til Autocad og dess like.

Til Ipaden kobler de gjerne tastatur, om det er litt mer intensivt arbeid som skal foregå. Så kan de bruke Citrix Receiver til å hente inn Windows-skjermbildet og fyre avgårde et par eposter mens de tar toget.

Kjører de bil den dagen, kan de booke parkeringsplass via it-systemene før de drar hjemmefra. Skal de ha møter, kan de booke møterom i Exchange.

I møtene kobler de Ipader og Iphoner trådløst til skjermene, som om de ikke hadde gjort noe annet i livet. Airplay, play without plugs. Fremtiden er nå.

Thindberg peker og forklarer - hele forklaringen på KTPs transformasjonsprosess kommer faktisk rett fra Icloud via Iphonen hans og dukker på magisk vis opp på TV-en.

- Vi har tatt Apple, som blir sett på som en forbrukerrelatert teknologi, og flyttet det inn som bedriftskritisk teknologi.

Selskapet har altså gått fra stasjonære pc-er, hoppet bukk over bærbare pc-er, og er nå rett på nettbrett for de aller fleste. Hvordan gikk dette til?

- Det jeg var sikker på skulle være standard for alle, bærbare datamaskiner, innså jeg at ikke lenger var det mest mobile alternativet. Hvorfor skulle vi gå for bærbare når resten av markedet beveger seg ut, spør Thindberg, og viser for eksempel til Microsofts siste grep med Surface som bevis for at stor endringer er i gang.

Han mener mye falt på plass da det kom tastatur til nettbrettene.

- Kombinasjonen av tynn klient og Ipad gir en fantastisk stasjonær arbeidsplass og maks mobilitet. I kombinasjon med Apple TV på møterommene er både Iphone og Ipad fantastiske verktøy! Den tradisjonelle kontorplattformen har vi pensjonert og arkivert på et virtuelt museum!

Ensidesplan

It-avdelingen har også gått gjennom en transformasjon. Før sendte alle sine presentasjoner til Thindberg. Den tiden er forbi. Nå kobler de seg trådløst opp til TV-en etter hvert som de skal snakke, og tar over skjermbildet.

- Veldig effektiv møteavvikling, påpeker Thindberg.

Og datarommet - eller rommene, rettere sagt - begynner å ta plass. Nøkkelkort og sikring, tasting av koder.

Bygningsarbeidet på utsiden? Dieselaggregat på vei ned i bakken. Det står allerede nødstrøm på taket. Racks, oversikt og rock’n’roll. Topp moderne.

Faktisk har Thinberg funnet ut at de har ganske mye areal til datarom, og i forbindelse med opprustingen av Ensjø T-banestasjon legges det for eksempel til rette for ytterligere utvidelser.

Fiber går langs skinnegangen der nede under jorda, og selskapet overveier mulighetene for å leie ut overskuddskvadratmetere til andre bedrifter i samme bransje.

Hvordan har de så kommet hit, fra papir til pad, fra gutterom til serverrom, fra silo til samhandling? Det begynte som det ofte gjør, med en it-strategi. Men den skulle være enkel.

Én foil, alle skulle forstå den. Ikke noe gigantdokument som blir liggende på skrivebordet.

Fase to er i gang nå, og handler om fagsystemer, ERP for eksempel, et forretningsløft. Dette skal være ferdig i 2015. ERP-løsning vil bringe brettrevolusjonen ut i skinnegangen og inn i førerhuset.

Fase én var å sikre driften, hvorav siste delen av fasen har vært brukerutstyret. Den er nesten ferdig, noen satellitt-lokasjoner gjenstår. For et par uker siden ble det rullet ut nettbrett på Ryen.

- Visjonen er «mine digitale omgivelser tilgjengelig overalt på den klienten jeg til enhver tid har tilgjengelig», forklarer Thindberg.

Han forteller at staben har reagert svært positivt på tynn klient-oppsettet med to skjermer. Utskriftsvolumet er kraftig redusert med to skjermer i spill, og det er ikke spart småkroner på å rulle ut billige og kjipe tastaturer.

Det er god stemning på hovedkontoret, og om noen vil ta med seg jobben hjem en dag, kommer nettbrettet godt til nytte.

- Det er en spesiell følelse når du som it-sjef beveger deg rundt i landskapet og folk kommer bort for å takker deg. Vanligvis blir vi som it-sjefer gjerne kontaktet når noe går galt.

Det var skepsis

Ok, det har ikke bare gått på skinner. Særlig før omskoleringsprosjektet ble påbegynt var det mange som meldte sin skepsis til nettbrett. Det har først endret seg etter at staben har fått sett løsningen i praksis.

- Samtidig er det et stykke igjen før potensialet er utnyttet fullt ut, sier Thindberg, som forteller om stor kurssatsning, ikke minst når det gjelder Ipad-bruk.

- Folk kommer over terskler, behersker det og skjønner mulighetene. De går fra skepsis til positivitet, men sånn er det jo også i slike prosesser. Vi som mennesker må være villige til å investere i å lære oss nye ting og utvikle oss.

Det har vært mye debatt innad i it-avdelingen også. Sikkerhet, for eksempel. Icloud - offentlig cloud. Forretningshemmeligheter. Ikke spesielt forenelig.

Derfor brukes det nå en blanding - den private interne skyen fra datasentrene i kombinasjon med offentlige skytjenester fra Apple, så vel som Evernote. Lokalt skydekke, som de kaller det.

Det akkompagneres med en brukeravtale alle må signere.

- Alle må signere en brukeravtale om personlig ansvar der det går frem at konfidensielle data og personopplysninger ikke skal i ut i den offentlige skyen.

Det har vært viktig å få med ledelsen, alle mellomledere har gått foran som forbilder. Litt avgjørende har det nok også vært at de «traff bølgen bra».

Nettrbett og apper ligger på tungen om dagen, flere og flere prater om det. Og her kom altså muligheten til å ta steget ut servert på et brett.

- Vi har sluppet å tvinge folk inn, sier Thindberg.

It-avdelingen får også mer kursing. Opplæringsbudsjettet er anslagsvis tredoblet.

- Også var det vel sikkert ikke bare-bare å få styret til å gå med på dette her?

- Det krevde mer enn ett styremøte, men det er helt greit. Midlene ble bevilget, sier Thindberg.

- Vi begynner jo å nærme oss 150 år, og tradisjonen har vært at vi investerer i skinner og tog. Det har vært et løp for å få forståelse for dette løftet. Men forretningsledelsen må kunne se mulighetene ny teknologi gir for å effektivisere forretningen ytterligere med it. Da er første steg på veien at forretningsledelsen bruker og behersker ny teknologi selv.

Generasjonsskifte

It-sjefen påpeker uansett at det noe utradisjonelle valget med tynn klient og nettbrett slettes ikke utgjør noen kostandsboom i en prosess der det likevel skal oppgraderes - en bærbar pc for forretningsbruk er jo ikke spesielt billig, i motsetning til tynn klient og Ipad som antakelig koster mindre sammenlagt. Det er uansett driftskostnadene som utgjør de store pengene.

Dessuten er det et taktskifte på gang også i kollektivtransportsbransjen. Det har vært mye mekanikk. Penser. Strømstyring. Men nå er det it som tar over for mer og mer av dette. Mekaniske prosesser blir it-drevne.

- Det er mye ny teknologi. Det er en reise vi skal gjennom, sier Thindberg, som nå skal rekruttere nye it-hoder til etappe to.

KTP går som andre selskaper dessuten også gjennom et generelt generasjonsskifte.

- Det kommer hele tiden nye mennesker med andre forventninger til teknologi - 20-åringer som forventer at arbeidsplassen er fremoverlent, og som vil jobbe på samme måte i arbeid som privat. Jeg tør ikke tenke på hvordan disse ville reagert om de kom inn hit for to år siden.