Fra ord til samhandling

Fra ord til samhandling

Samhandlingsreformen ble lansert i juni 2009. Fra 1. januar er det alvor.

Anne-Grete Strøm-Erichsen overtok Samhandlingsreformen fra forgjengeren Bjarne Håkon Hanssen for ganske nøyaktig to år siden, og har jobbet med å forberede den på å skli over fra å være en samling pene ord til en reell endring i den norske nasjonale helsestrategien.

Det har medført mange tilpasninger, som lovendringer, omorganiseringer og omlegging av pengestrømmer.

Computerworld It-helse tok turen til helse- og omsorgsministeren for å spørre om hun nå er klar for å sette Samhandlingsreformen ut i live.

Vi møtte henne i øverste etasje i Helsedirektoratets bygning i Oslo sentrum, hvor deler av Helse- og omsorgsdepartementet er plassert etter at selve departementet ble rasert i bombeattentatet 22. juli.

- Må vektlegge gode it-systemer

Strøm-Erichsen begynner med å gi seg selv en slags refs. I intervjuet vi hadde med henne rett etter hun overtok helsestolen i regjeringen for to år siden, sa uttalte hun: "Vi er nødt til å bruke mer penger på it skal vi komme i mål med de mange utfordringene vi har. Det er veldig viktig." Likevel mener hun nå at it fremdeles er undervurdert.

- Når det gjelder Samhandlingsreformen er det helt avgjørende med gode it-systemer. Dette har fått for lite vekt. Vi trenger et annet gir for å få en del helt nødvendige virkemidler på plass. Da tenker jeg på prosjekter som kjernejournal og Eresept, sier hun.

Mange feil

Helse- og omsorgsdepartementet er nå i gang med en storsatsing på områder som kjernejournal og Eresept. En kjernejournal skal gi helsepersonell kjapp tilgang til våre helseopplysninger i nødsituajsoner. Prosjektet er i Helsedirektoratet løftet til en egen avdeling.

Strøm-Erichsen avslører at hun har satt av 85 millioner nye helsekroner til dette i Statsbudsjettet for 2012. I kombinasjon med Eresept, og den i juni åpnede helseportalen, kan det gi en betydelig ryggrad til Samhandlingreformen.

- Vi vet at feil med legemidler er et omfattende problem og står bak mange alvorlige hendelser, til og med dødsfall. Det skjer på sykehjem, sykehus og hjemme hos folk. Å få en kjernejournal som inneholder opplysninger om legemidler, kroniske sykdommer, blodtype og allergier, samtidig som Eresept gjør at vi får bedre kontroll på legemidler, vil gi innbyggere mye bedre trygghet, sier hun.

En slik journal skaper altså større behandlingsikkerhet. Men minst like viktig er det at borgerne selv kan lese få tilgang til denne informasjonen, og at den er tilgjengelig på tvers av ulike juridiske enheter og geografiske områder, mener helseministeren.

Et lovforslag om nasjonal kjernejournal nå ute på høring, og det er mye debatt i Stortinget, som har vært kritisk til både helseregistre og tilgang på tvers. Men Strøm-Erichsen står på sitt.

- Vi må få brukt mer av informasjonen vi har i Norge. Jeg er veldig opptatt av dette blir gjort og vi har fult trykk på dette arbeidet. De 85 millioner kronene er en betydelig satsning.

Kjernejournalen er avhengig av Eresept, som nå er i bruk i 27 kommuner. I de to første pilotkommunene alene er volumet opp i 140.000 eresepter i året. Sykehusene komme i tillegg.

Målsetningen er at kjernejournalen utvikles i 2012 og starter som pilot i 2013, men Strøm-Erichsen påpeker at Stortinget skal behandle lovforslaget neste sommer, før nasjonal kjernejournal kan tas i bruk. Dette kan medføre at andre føringer kommer på bordet.

Web. 2.0

I sommer presenterte Helse- og omsorgsministeren helseportalen Helsenorge.no. Mange ble skuffet over den begrensede funksjonaliteten. Men ambisjonene til portalen er store og den skal etterhvert by på mer enn den enveiskommunikasjonen som er på plass i dag.

- Det er viktig at pasienter har en elektronisk inngang til helsesektoren. Vi har sterke intensjoner om å utvikle selvbetjeningsløsninger med muligheten til tilgang til egne helseoplysninger og dialog med fastleger. I dag er det litt Web 1.0, og vi må komme oss over til Web 2.0, sier Strøm-Erichsen.

I forbindelse med it-satsingen skjer det også ting på andre fronter i helsesektoren . Trondheim-miljøet rundt Kith (Kompetansesenter for it i helse- og sosialsektoren) er besluttet overført til Helsedirektoratet. Det betyr en forsterkning av myndighetenes slagskraft, mener helseministeren. Også den såkalte Ehelsegruppen, under ledelse av Departementsråd Anne Kari Lande Hasle, har regelmessig møter.

- Det vi trenger er en sterkere nasjonal styring. Det er alt for mange systemer som ikke snakker sammen, som ikke er integrert. Det er en uheldig situasjon.

Fatale følger

- Du sier det er mange initiativer, men samtidig hører jeg lite om it-bransjen som skal levere teknologien du ettersøker. Hvor kommer den i inn bildet?

- Egentlig skulle vi hatt et dialogmøte med aktører fra it-bransjen, men det ble avlyst etter 22. juli. Det må settes opp et nytt møte. For et par uker siden besøkte jeg Vågå, hvor Microsoft og selskapet Abilia presenterte velferdsteknologi. Det er mye som skjer.

- Bransjeorganisasjonen Abelia avslørte for noen uker siden at lokalpolitikken har liten forståelse for teknologi i omsorgssektoren. Har dere glemt dette leddet i all satsningen?

- Det dreier seg mye om kunnskap. Det er lett å prioritere det synlige. Vi trenger å bruke mer teknologi, men da må man først begynne å se det. Det handler om en bevissthet.

- Bærum er som kjent Norges beste kommune på velferdsteknologi. Hva er i veien for at dette kopieres til alle kommuner i Norge?

- Vi må gjøre eksempelet til Bærum kjent, og skape forståelse for hva de gjør der. Vi har ikke begynt ikke å jobbe videre med utredningen som Hagen-utvalget har gjort. Det vil gi oss en god veilendning fremover.

Samhandlingsreform

Samhandlingsreformen "Rett behandling – på rett sted" er navnet på en reform av helse- og sosialsektoren som ble presentert av daværende Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 19. juni 2009.

Samhandlingsreformen handler om å :

  • fremme helse og forebygge sykdom
  • skape et mer helhetlig og sammenhengende helsetilbud
  • bygge opp helsetjenester nær der folk bor

Samhandlingsreformen skal innføres gradvis over flere år. Den starter 1. januar 2012. Da får kommunene ansvaret for utskrivningsklare pasienter, og penger til å betale for dette ansvaret. I tillegg skal kommunene fra da begynne å betale 20 prosent av kostnadene for medisinske sykehusinnleggelser. Kommunal medfinansiering vil bety at kommunene i større grad vil kunne se sammenhengen mellom forebyggende innsats og egne kommunale tilbud, og forbruket av sykehustjenester.

Det er flere virkemidler som tas i bruk for å gjennomføre Samhandlingsreformen:

  • Rettslige: Det er lagt frem to nye lover som trer i kraft fra 1. januar.
  • Finansielle: Gjennom nye finansieringsmekanismer, kommunal medfinansiering, utskrivningsklare pasienter og tilbud om øyeblikkelig hjelp i kommunene, skal innsatsen gradvis vris i Samhandlingsreformens retning.
  • Faglige: Faglige retningslinjer på en rekke sykdomsområder slik at alle som arbeider i helsetjenestene, enten det er i kommunene eller i sykehus er kjent med de samme retningslinjene.
  • Organisatoriske: Blant annet lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus.

Kilde: Wikipedia og Helse- og omsorgsdepartement.