Full gransking av elektroniske billetter

Full gransking av elektroniske billetter

Overskridelser på flere titalls millioner kroner og tre års forsinkelse har utløst full revisjon av Oslo og Akershus’ nye e-billettsystem.

Kommunerevisjonen i Oslo kommune setter i gang full gransking i forbindelse med innføringen av det elektroniske billettsystemet "Flexus" i Oslo og Akershus. En såkalt ”utvidet selskapskontroll” av Kollektivtransport-produksjon AS (KTP), Oslo Sporveier AS og Sporveisbilletter AS skal avdekke hvorvidt prosjektledelsen har sovet i timen, hvordan prosjektet kunne bli tre år forsinket og hvor store overskridelsene er.

Finansbyråd Stian Berger Røsland (H) legger ikke skjul på at prosjektet er skakkjørt.

- Det er mye som har gått galt. Det har vært problemer siden fødselen, sier Røsland.

Langt over budsjett

I april i år overtok finansbyråd Røsland ansvaret for det nye billettsystemet. Han venter på Kommunerevisjonens rapport for å finne ut hvor sterkt det vil svi i lommeboka.

- Jeg har ikke oversikt over hvor store overskridelsene er, sier han.

Konsernsjef i KTP, Trond Bjørgan, kan kaste litt lys over den økonomiske knipen. Han har beregnet at prosjektet så langt har kostet rundt 300 millioner kroner siden 2003. Det var i utgangspunktet budsjettert med 200 millioner kroner, men det var uten å ta med kostanden av å ha egne folk i arbeid.

- Betyr det at overskridelsene er på nærmere 100 millioner kroner?

- Nei, det er nok heller noen titalls millioner kroner. Det var en bevisst holdning fra min side ikke å ha budsjett for egne ansatte som jobber med systemet, sier Bjørgan.

Manglende styring

Systemet skulle etter planen vært satt i drift i september 2005, men er nå planlagt klart til 17. oktober i år, altså over tre år forsinket. Et av de mest åpenbare problemene i prosjektet synes å være manglende styring. Kommunerevisjonen skriver i et brev til de involverte partene:

Gitt problemene med å sette nytt billettsystem i drift, er Oslo kommunes kontrollutvalg opptatt av å få klarhet i om Oslo Sporveier, KTP og Sporveisbilletter i tilfredsstillende grad har lagt til rette for og ivaretatt styring, kontroll og oppfølging av leveransen.

Bjørgan i KTP vil ikke rette pekefingeren mot egne rekker.

- Jeg vil ikke kritisere prosjektorganisasjonen for den forsinkelsen som har vært. Det er leverandøren som har undervurdert prosjektet, sier Bjørgan.

- Det hele vitner om dårlig prosjektstyring, mener finansbyråden.

Garantilån

Oslo Sporveier fikk et garantilån fra Oslo kommune på 163 millioner kroner i 2003 for å anskaffe systemet. Likevel var det først i juni 2006 at Sporveiene kunne orientere Oslos samferdselskomité om at en formell prosjektorganisasjon var på plass:

Prosjektet har nå etablert en formell prosjektorganisasjon som ivaretar alle aktiviteter i prosjektet. Organisasjonen definerer klare beslutnings- og rapporteringsrutiner, samt faste møter for å ivareta fremdriften i prosjektet.

BILLETTKONTROLL: Finansbyråd Stian Berger Røsland (H) i Oslo kommune har beordret full gransking av arbeidet med det nye billettsystemet. (Foto: Mats Lillesund)

Bjørgan mener det var en prosjektorganisasjon på plass før 2006, som skrev kravspesifikasjonen og gjennomførte anbudskonkurransen, men den gjorde ikke en god nok jobb. En ny prosjektleder måtte settes inn.

LES OGSÅ: Norgesrekord i pilotprosjekt?

Finansbyråden i Oslo er klar på hva han syns om at en formell organisasjon kom på plass så sent.

- Prosjektgruppen burde vært på plass tidligere, sier han.

Problemer i kø

Thales, Ascom og ERG ble valgt som leverandører av det nye billettsystemet. Forutsetningene for lånet fra Oslo kommune var at systemet skulle ”bygge på kjente datateknologiske løsninger” og at det var ”utprøvd med gode erfaringer fra andre steder”. I søknaden om den kommunale garantien karakteriseres utstyret som ”hyllevare”, men Bjørgan innser at det var mer komplisert enn som så.

- Det å tilpasse hyllevaren ble mye mer omfattende enn det jeg hadde sett for meg, sier Bjørgan.

LES OGSÅ: Krangler om el-billetter

I tillegg til problemer med leverandør, er utstyret blitt utsatt for omfattende hærverk. Ifølge finansbyråden er reglene for offentlige anskaffelser blitt brutt. På toppen av det hele har strid mellom kollektivorganisasjonene skapt et dårlig samarbeidsklima.

Kan droppes

Finansbyråden setter nå hardt mot hardt, og i løpet av kort tid vil e-billettens fremtid avgjøres. Muligheten er tilstede for at prosjektet legges ned.

- Tidsvinduet for når vi må sette strek lukkes. Det er mulig at vi må erkjenne at dette ikke gikk, sier Røsland.

TI ÅR SIDEN: Forrige e-billett-prosjekt gikk også skeis. Faksimile fra Computerworld 8. april 1998.

Han tror personlig at det vil bli videreført, og sier at systemet skal være oppe til høsten.

- Så vil det komme en regning og en oppvask, sier Røsland, uten å gå inn på hvilke konsekvenser dette vil kunne få for de involverte selskapene.

Ikke første gang

Første gang e-billett ble forsøkt innført var i 1987. Kongstanken var den gangen, som nå, å samle Oslo Sporveier, Stor-Oslo Lokaltrafikk og NSB inn under ett system. For ti år siden, i april 1998, kunne Computerworld avsløre at ”E-billetten endte i grøfta”. Prosjektet, som hadde kostet 250 millioner kroner, var skakkjørt av interne problemer og forsinkelser.

Mange av de samme problemene preger dagens prosjekt. Til nå har prosjektet kostet 300 millioner kroner, og det er enda ikke ferdigstilt. Summerer man de to prosjektene er over 550 millioner kroner spyttet i e-billetter.

LES OGSÅ: 20 år uten el-billett

Artikkelen er et utrag av nyhetssaken i denne ukens utgave av Computerworlds papiravis.

Les om: