Han sitter på pengesekken

Næringsdepartementet oppretter dedikert "it-seksjon". Sjef: Eirik Lae Solberg.

Publisert Sist oppdatert

Det har vært et munnhell i it-bransjen i en årrekke, gjerne i form av passiv-aggressiv mumling ved kaffeautomaten:

"Trenger du statlig risikokapital til en innovativ it-bedrift i dette landet, bør du snarest flytte til Ørsta."

Ansvar for det private

En klisjé overlever gjerne når den har en viss sannhet i seg – og myndighetene har hatt vansker med å møte it-næringen på en helhetlig måte uten at distriktspolitiske hensyn har blitt en kime til irritasjon.

Også Solberg-regjeringen later nå til å være enig.

En allerede varslet gjennomgang av hele spekteret av næringsstøtte har nemlig allerede fått en konkret konsekvens for it-bransjen: Opprettelsen av en dedikert "seksjon" i Nærings- og fiskeridepartementet for "Ikt, forenkling og tjenesteyting", som det heter.

- Næringsdepartementet har ansvar for næringspolitikken, inkludert gode rammebetingelser for vekst og innovasjon i ikt-næringen. Den nye seksjonen vil styrke forenklingsarbeidet til regjeringen. Enheten vil ha ansvaret for forenklingsarbeidet ovenfor næringslivet og støtte Kommunal- og moderniseringsdepartementets satsing på digitalisering av offentlig sektor, oppsummerer statssekretær Paul Chaffey (H) i KMD.

- Dedikert enhet

Selv om øverste formelle ansvar for den nye it-seksjonen ligger hos næringsminister Monica Mæland (H), vil det politiske ansiktet utad bli statssekretær Eirik Lae Solberg (H), kjent både fra tidligere statssekretærposter i Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Moderniseringsdepartementet – og for it-bransjen, kanskje helst som eks-kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge.

Seksjonen har også nylig ansatt en egen administrativ leder i Trine Lindgren, som formelt tiltrer førstkommende mandag.

- Med et nytt departement i støpeskjeen, syntes vi det var riktig å se på hvordan vi var organisert. Hovedoppgaven vil være å legge bredt til rette for it-næringsliv: En egen næringspolitisk seksjon som har som særskilt oppgave å jobbe med it, samtidig som den overordnede it-politikken fortsatt ligger hos KMD. Det følger med formelle ansvarsområder som e-handelsloven og e-signaturloven, men primært er dette ganske enkelt et uttrykk for at vi ønsker å satse på it-næringen, sier Eirik Lae Solberg.

- Potensial, ikke beliggenhet

Vil man finne offentlige penger, er det som kjent i Næringsdepartementet man begynner å lete. Lae Solberg varsler i så måte full gjennomgang av departementets verktøykasse opp mot it-næringen.

- Vi ser at mye av det staten har brukt penger på, ikke har fungert så bra. Regjeringen har satt i gang en gjennomgang av hele det næringspolitiske virkemiddelapparatet. Resultatet er ikke klart ennå, men vi vil se en endring – en dreining av virkemidlene – mot at tilskuddene i større grad vil bli avgjort av potensialet i et prosjekt, og ikke hvor det ligger hen, sier Lae Solberg.

- Betyr dette nye instrukser til eksempelvis Innovasjon Norge?

- Det er for tidlig å si, men Innovasjon Norge inngår helt klart når vi gjennomgår alle virkemidlene for å oppnå størst mulig effekt. Men regjeringen har eksempelvis allerede økt fradragsmulighetene under Skattefunn markert. Også slike tiltak har effekt, ikke minst fordi it-næringen har vist seg å være blant dem som benytter seg mest av slike ordninger. Opprettelsen av en slik seksjon vil ikke flytte fjell i seg selv – men det er et signal om at Næringsdepartementet ønsker særlig oppmerksomhet rettet mot it-næringen, sier han.

Nedarvet problem

Når Lae Solberg varsler "gjennomgang av virkemiddelapparatet", snakker han om det ganske så utilgjengelige powerpoint-begrepet "Det næringspolitiske virkemiddelapparatet" – av onde tunger oversatt som "kunsten å via omveier fordele statlige penger uten å bli klaget inn for subsidiering til EFTAs overvåkningsorgan ESA".

I praksis betyr dette et samspill/puslespill mellom ulike varianter av skatteordninger (som Skattefunn), såkornfond og aktører som Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Selskapet for industrivekst (Siva) – som igjen får sine tildelingsbrev- og instrukser fra en rekke offentlige aktører.

Gjennom Lae Solbergs "minidepartement" skal altså it-bransjen få en dedikert seksjon til å jobbe for at alle disse "omveiene" trekker i samme retning.

- Dette høres aldeles utmerket ut, men slike endringer er ikke så lette å få til som det høres ut som. Problemet med mange av dagens støtteaktører er at pengene stammer fra ulike departementer og instanser, og ledsages av en masse regler. Det gamle Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) er eksempelvis en sentral del av dagens Innovasjon Norge, og denne historien får naturligvis sin konsekvens gjennom støtteprofilen. Det er ikke nødvendigvis Innovasjon Norge det står på, men strukturen, sier førsteamanuensis Espen Andersen ved Handelshøyskolen BI.

- Ikke alltid synlig

I Innovasjon Norge ser man fram til en gjennomgang av det nevnte "virkemiddelapparatet".

- Vi anser det som naturlig. Når det gjelder Innovasjon Norges "historiske arv", er inntrykket delvis riktig – selv om mye har skjedd siden oppstarten. Samtidig er oppdragene fra departementene det mest styrende: Større endringer av organisasjonen må skje gjennom Stortinget, men departementene har stort spillerom gjennom utformingen av oppdragsbrevene. Her ligger mye av spenningen fra vår side til denne gjennomgangen, sier kommunikasjonsrådgiver Kjetil Svorkmo Bergmann i Innovasjon Norge.

Han føler samtidig at it-profilen til Innovasjon Norge er blitt noe ubalansert framstilt.

- Tidligere hadde vi sektorisert satsing innen ikt, noe som ble gjort om i forbindelse med et budsjettkutt noen år tilbake. Noe av inntrykket stammer derfra, men det betyr ikke færre midler til ikt fra Innovasjon Norge i seg selv – bare ikke øremerkede midler. Vi mener det er riktig å se på ikt som en "enabler" i alle sektorer. Man ser derfor mange eksempler på Innovasjon Norge-midler som er fordelt til sektorer som olje/gass og helse – men som i realiteten er ikt-prosjekter. Dette synes kanskje ikke alltid like godt utad, sier Svorkmo Bergmann.

- Ikke bare støttenæring

Like fullt er nettopp tanken om it primært som "støttenæring" noe Fredrik Syversen og Ikt-Norge lenge har søkt å få bukt med.

-Vi har store forventninger til dette grepet, men siden det tross alt er politikere vil nok endringene foregå over tid, sier Syversen.

Ikt-Norge har etterlyst en "it-seksjon" helt siden it i sin tid ble flyttet fra Næringsdepartementet til daværende FAD – men prosessen akselererte etter at forhenværende næringsminister Trond Giske (Ap) i fjor la frem Stortingsmelding 39, som definerte ikt som nasjonalt hovedsatsingsområde, opplyser han.

- It mistet fotfestet i næringsdepartementet og ble fanget i en limborolle i mange år: Det har vært en utfordring at it er blitt sett på som en støttenæring for andre sektorer heller enn en næring i seg selv. I denne sammenhengen blir én av de viktigste tingene å dokumentere den norske it-eksporten: Vi har ingen tall utenom SSBs, og det dekker stort sett kun hardware-eksport. Dermed oppfattes ikke den norske it-næringen som en eksportartikkel, og det påvirker oppmerksomheten vi får overfor næringspolitikere generelt, sier Syversen.

- Skatt er viktigst

Espen Andersen mener skattepolitikken er det viktigste grepet for et dedikert it-seksjon å se på.

- I hvor stor grad har it-etableringer i Norge vært skadelidende ved ikke å ha hatt én næringspolitisk adresse før nå?

- Det er vanskelig å si – fordi it-næringen aldri har vært vant til slik støtte. Problemet har vært lite synlig, fordi it-folk er vant til at verden endrer seg hele tiden og at man i bunn og grunn må lære seg jobben helt på nytt med jevne mellomrom. Så da går man heller ut og starter bedrifter uten hjelp. Det mest problematiske i så måte er skattlegging, sier Espen Andersen.

Han peker på at du får et skattemessig problem også når du "vinner":

- I mange oppstartsbedrifter jobber folk "på spek", i betydningen at man kan få betalt gjennom aksjer og opsjoner. Om teknologien blir verdsatt høyt, ender du så opp med å måtte selge bedriften for å få råd til å betale skatten – fordi den reelle inntjeningen ikke er på plass ennå, illustrerer Andersen.

Holder applausen

Abelia-leder Håkon Haugli fremhever også skattepolitikken som innspill til den nye it-seksjonen.

- De næringspolitiske virkemidlene er et stort spørsmål, men konflikten mellom distrikts- og nasjonale hensyn er etter min mening underordnet. Det viktigste er at det blir enhetlig – at den ene hånda vet hva den andre gjør. Kapitaltilgang er i så måte viktig, ikke minst skattemessig: Skattefunn er én ting, men noe bør endres når investorer av skattemessige årsaker foretrekker eiendom foran å bidra til verdiskaping i norske bedrifter, sier Haugli.

Han minner samtidig om at svenske oppstartsbedrifters tilgang på såkornkapital er ti ganger høyere enn i Norge, og at 60 prosent av den er statlig.

- I regjeringsplattformen finner vi målsettingen "blomstrende gründerkultur". Det er spennende, men da er det verdt å minne om at Norge som stat bruker relativt lite penger på næringsutvikling, sier han.

Om regjeringens nye it-seksjon ender opp med å bli en premissleverandør for en kommende stortingsmelding om ikt, blir nytteeffekten begrenset og Abelias entusiasme tilsvarende, ifølge Haugli.

- Men om dette faktisk blir et verktøy for sektorovergripende initiativer for både forbedrede støtteordninger, offentlige innkjøpsordninger og tjenesteutvikling i det offentlige, vil vi applaudere ivrig, sier Håkon Haugli.