Han vil ha Bankid med på laget

Han vil ha Bankid med på laget

Etter å ha brukt titalls millioner på egen innloggingsløsning, søker nå Difi og staten etter en ny ID-partner.

Regjeringen har som mål at flere skal bruke elektronisk ID på høyeste sikkerhetsnivå, det vil si sikkerhetsnivå 4. Den egenutviklede løsningen Minid holder ikke, for en rekke tjenester.

På en pressekonferanse 11. april la regjeringen frem nye og ambisiøse planer for digitalisering av offentlig sektor.

Statsminister Jens Stoltenberg ga uttrykk for at han er utålmodig i forhold til offentlig digitalisering, blant annet i helsevesenet.

- Vi har for lite digitale løsninger i helsesektoren, det bekymrer meg, sa han.

Men for å bruke offentlige nett-tjenester trenger innbyggerne å identifisere seg. Flere innbyggere må ta i bruk eID på høyt sikkerhetsnivå for at man kan få fart på digitaliseringen av offentlige tjenester.

- Regjeringen vil åpne for flere private leverandører av eID. Vi tar også sikte på å etablere et nasjonalt ID-kort med elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå, sa fornyingsminister Rigmor Aasrud i forbindelse med at anbudet ble lagt frem rett etter påske.

Vi er klare

På oppdrag fra Fornyingsdepartementet gikk Difi ut med en konkurranse med forhandlinger for elektronisk ID på høyeste sikkerhetsnivå (nivå 4) til den offentlige innloggingsløsning ID-porten. Flere Computerworld har snakket med mener anbudet er skreddersydd for Bankid, og hos Bankid var det da også glede da anbudet kom ut.

- Dette er spennende og vi forbereder oss godt, sier kommunikasjonssjef Hege Steinsland i Bankid.

- Føler dere at anbudet er en klar invitasjon til dere?

- Det vet vi ikke noe om. Men det er jo lov å spekulere, og vi tror Bankid er en sterk kandidat ut fra det høye sikkerhetsnivået, stor utbredelse og hyppige bruk, sier Steinsland, før hun fortsetter:

- Bankene har hele tiden ønsket at Bankid skulle brukes til noe mer enn innlogging på nettbank - det har vært en klar strategi hele tiden.

Men for ganske nøyaktig to år siden avviste Difi og staten Bankids tilbud om tilknytting i ID-porten. Om tilbudet hadde blitt akseptert, kunne folk benyttet samme løsning som de logger inn i nettbanken til offentlige tjenester allerede i 2010. Slik man gjør i Danmark.

- Vi stiller oss undrende til beslutningen og mener at den ytterligere vil forsinke utbredelse og bruk av eID i offentlig sektor, sa daglig leder i Bankid Norge, Semming Austin, til Computerworld i april 2010.

Spørsmålet nå er om viljen til å finne en løsning er sterkere.

- Hva er det nå som gjør at dere kan komme til enighet?

- Det er riktig at forhandlingene ikke førte frem forrige gang, men vi tar med de erfaringene som ballast denne gangen. Og vi får en ny mulighet til å komme til enighet, sier Hege Steinsland.

Skeptisk

Professor Kjell Jørgen Hole ved institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen mener Difi med anbudet har Bankid i kikkerten.

- Jeg tror det er en plan om å få inn Bankid i ID-porten så fort som mulig, sier Hole.

Han mener den politiske ledelsen ser behovet for utbredt løsning med et høyt sikkerhetsnivå for å få fart på digitaliseringen i offentlig sektor. Han er imidlertid redd for at Bankid blir ennå mer samfunnskritisk.

- Jeg er alltid betenkt om man gjør seg for avhengig av ett system. Dette er ingen kritikk til Bankid, men samfunnet blir mer sårbart om alt går ned fordi ett system feiler – og feile gjør alle systemer, sier Hole videre.

Professoren mener det er viktig å ha alternative løsninger og dermed flere uavhengige systemer.

- Komplekse systemer vil gå ned av og til. Og det er grunn til å spørre seg om hvor lenge staten vil videreføre flere forskjellige løsninger når kanskje en sikkerhetsløsning viser seg å bli den folk velger, sier Hole.

Ut i Europa

Direktør Hans Christian Holte i Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) slår fast at Bankid har en stor utbredelse i Norge og det vil de score høyt på det i anbudsprosessen. Han presiserer at dette er en åpen konkurranse, utlyst i hele EØS-området. Videre sier han at det nå handler om å få utbredelse på et høyere sikkerhetsnivå, det vil si 4, for å legge til rette for tjenester innen helse og fra NAV.

- Er dette anbudet skreddersydd for Bankid?

- Bankid er én mulig tilbyder. Men det er også utenlandske aktører som har meldt sin interesse, sier Holte og legger til:

- Vi ønsker å få en snøball til å rulle og da inviterer vi private tilbydere. Regjeringen har også bestemt å satse på et nasjonalt ID-kort med eID på høyeste sikkerhetsnivå.

- Er det rasjonelt å ha fire forskjellige løsninger i portalen? Vil det ikke lønne seg å fokusere på de mest brukte løsningene?

- Det jeg vil si generelt er at valgfrihet blant flere løsninger er brukervennlig og skal bidra til den politiske målsettingen om økt bruk av offentlige tjenester på nett. Resultatet av konkurransen vil vise hvilke og hvor mange nivå 4-løsninger som kan benyttes i ID-porten fremover. Det er ikke nødvendigvis slik at man skal ha flere på samme sikkerhetsnivå på lang sikt.

- Så noen løsninger blir kuttet ut?

- Det kan skje.

Minid ikke bra nok

Til nå har staten brukt store summer på å utvikle Minid. Bare i 2010 og 2011 fikk Difi nærmere 140 millioner kroner til dette arbeidet. Løsningen er tilstrekkelig for å sjekke for eksempel selvangivelsen, men har ikke tilstrekkelig sikkerhet til for eksempel en del helseopplysninger.

Hans Christian Holte i Difi sier imidlertid at alle pengene ikke bare har gått til Minid.

- Noen utgifter er tett integrert med ID-porten, for eksempel brukerstøtte og integrasjon av de øvrige sikkerhetsløsningene. Vi har også brukt en del egne ressurser til dette arbeidet, så det er ikke så lett å isolere kostnadene, sier Holte.

Han legger til at bevilgningen er gitt til Difis arbeid med eID, hvor Minid er ett element. ID-porten er infrastrukturen for eID i offentlig sektor og hoveddelen av bevilgningen har gått til etablering, drift og forvaltning av ID-porten. Det er ID-porten som gjør det mulig å benytte forskjellige eID-er ved innlogging til offentlige nett-tjenester.

- Så dere vet ikke hva Minid har kostet?

- Om du er ute etter ett tall, er det riktig, sier Holte og legger til:

- Minid og ID-porten er tett integrerte løsinger, uten separate regnskap. Kostnadselementer som utelukkende er knyttet til Minid var i størrelsesorden 28 millioner i 2011.