Helse-Norge i miniatyr

-Ved Ehelsesenteret har vi et komplett «mini helse-Norge» sier forskningsleder Rune Fensli. Her kan vi simulere og følge scenarier for hvordan informasjon flyter mellom ulike helseetater.

Senter for eHelse og omsorgsteknologi, som er en del av Universitet i Agder, flyttet inn i nytt bygg for to år siden.

Der har de fått innredet et mini helse-Norge med it-infrastruktur og velferdsteknologi.

Institusjonssengene kan fordeles mellom å lage et sykehus- og/eller et sykehjemsmiljø. Det er også innredet en omsorgsleilighet for å vise teknologi og utforske muligheter i hjemmet.

Senteret er bygget på et strategisk samarbeid mellom helse, teknisk og samfunnsvitenskaplige fagområder ved Universitet i Agder.

- Tverrfagligheten vårt senter representerer er en klar stryke for å løse de oppgaver vi jobber med, sier Rune Fensli.

Samhandling på tvers

Interkommunale team er vanlige der mindre kommuner går sammen for å lage tjenester. Et eksempel er demens team, som har spesial kompetanse og skal dekke behov over et større geografisk område. Slike tjenester er ønskelige både i forhold til økonomi, men særlig for å kunne bygge gode spesialkompetanse blant fagfolk.

- I «Samhandling på tvers» prosjektet forsker vi på hvordan fagfolk jobber og vi ønsker å bedre forstå kommunikasjonen og prosessene som foregår. Nå følger vi interkommunale team i Setesdal og Lister for å kunne dokumentere praksis og finne flaskehalser. De ulike kommunene har forskjeller i it-løsninger som blir interessante å sammenligne, sier stipendiat Elisabeth Holen Rabbersvik.

- Dersom et av fagfolkene har sin stilling i en kommune og har en pasient i en annen kommune, er det idag formelt sett juridiske problemer å få tilgang til pasientens journal. Noen steder løses dette ved at helsepersonell har en 10 prosent stillingen i en annen kommune, sier Holen Rabbersvik.

Konsekvenser av den nye helseinformasjonssikkerhetsforskriften, som ikke enda er tråd i kraft vurderes oppimot teknologiske og praktiske forhold i kommunene. I den forbindelse kommer det samfunnsfaglige fokus ved senteret inn for å kunne vinkle konsekvenser og muligheter med ulike lover og organisasjonsformer. Prosjektet har nemlig veiledere fra helse-, teknisk og samfunnsfag for å kunne best mulig se problemstillinger med ulike briller.

- Det blir til tider noe forvirrende og krevende med så mange innfallsvinkler, men vi tror resultatene av forskningen kan bli bedre, sier Holen Rabbersvik.

- Etter feltarbeidet og intervju er det tenkt at fagfolkene inviteres til e-helse labben for å være med å vurdere nye måter å samarbeide og løse oppgaver på, sier den helsefaglige veileder på prosjektet, førsteamanuensis Elin Thygesen.

Ehelselab

«Sengeavdelingene» og «omsorgsleiligheten» brukes både av studenter og forskere for å simulere utfordringer og prosedyrer fra det virkelige helsevesen, dog i trygge rammer.

- Ved klinikklaben har vi avanserte dukker som studentene kan jobbe gjennom kompliserte kliniske situasjoner med, sier Torunn Vatnøy,

- De svetter og gråter, og studenten kan øve ulike prosedyrer på de. På bakrommet sitter en lærer som styrer dukkens respons og kan endre EKG, puls etc. De kan også være pasients stemme og kommunisere med studentene. I etterkant kan studentene se situasjoner i videoopptak for økt læring, forteller Vatnøy.

Men det er ikke bare teknologiske dukker studenter og forskere skal øve seg på.

- Vi planlegger å bruke pensjonister som case i klinikken slik at vi studenter og forskere kan jobbe også med ekte «pasienter» sier Rune. I undervisningssammenheng blir labben flittig brukt at sykepleierstudenter. Universitetet har også en erfaringsbasert master i helse og sosialinformatikk for helsesektoren. For å styrke miljøet vil også snart bli utlyst et professorat i ehelse ved universitet.

Vendt mot lokalsamfunnet

En pensjonert sykepleier som var meget skeptisk til teknologifiseringen av helsevesenet møte opp på en åpen dag ved senteret.

- Hun fikk en gjennomgang og prøvd ut ulike typer teknologi. Blant annet var hun med på å simulere et virtuelt hjemmebesøk med helsepersonell via en Ipad med Cisco Jabber videokonferanseprogram. I etterkant fikk hun et svært positivt inntrykk av fordeler og muligheter med teknologien, sier administrativ leder Ragni MacQueen Leifson.

I en tid med økende fokus på å flytte helsevesenfunksjoner inn i folks hjem, blir det viktigere at også eldre blir bedre til å bruke helse 2.0 løsninger og velferdsteknologi i større grad. Gjennom det EU finansierte iAge programmet utvikles det løsninger som skal sikre «e-inclusion» for alle grupper i samfunnet. Førsteamanuensis Elin Thygesen er klar på at sosiale medier blir viktige;

- Vi ønsker at alle, også de på sykehjem, skal få delta i sosiale medier som Facebook og videotelefoni. For noen kan dette være med på å opprettholde sosial kontakt og redusere ensomhet.

Ragni MacQueen Leifson fremhever det gode samarbeidet de har med kommuner, fylker, bedrifter, KS og Innovasjon Norge, spesielt gjennom eHelse Alliansen Agder. Universitetet har også arrangerte en studietur for å se på velferdsteknologi og alarmsentraler i Skottland for medlemmene i eHelse Alliansen, bla med besøk ved Universitet i Stirling, som UiA har forskningsmessig samarbeid med. Sammen står de også bak eHelseuka som arrangeres i juni.

Åpne standarder

Stipendiat Dafferianto Yohanes Baptista Trinugroho har forsket omkring sikkhert og servicearkitektur for mobile sensorer, gjerne med GPS.

- Det vi særlig har sett på er åpne standarder rundt en middelware som kan linke mobile enheter til Norsk Helsenett, sier Trinugroho.

- For innføring av teknologi i helsevesenet er det store utfordringer med mangel på standarder og integrasjon mellom ulike systemer. Leverandører er interessert i å bruke våre miljø for å teste demoløsninger som skal spille sammen med annet utstyr. Vi har blant annet laget løsninger der vi bringer Norsk Helsenett helt inn i hjemmet, sier Fensli og fortsetter;

- Vi håper også at vår forskning kan lede til kommersielle spin-off produkter som firma kan ta videre i markedet.