Helsenett i trøbbel

Helsenett i trøbbel

Alle er enige om at de kommunale helse- og omsorgstjenestene er en naturlig del av Norsk Helsenett. Men uklarheter om eierskap og nytteverdi står i veien.

I januar var 379 av landets 431 kommuner ikke tilknyttet helsenettet. Til sammenligning var alle helseforetakene og litt over halvparten (55 prosent) av landets fastlegekontor koblet til nettet. Det skyldes ikke at kommunene ligger etter elektronisk – men at helsenettet er lite tilpasset deres behov.

Skyver målene foran seg

«I løpet av 2008 skal alle kommuner være knyttet til Norsk Helsenett og kunne kommunisere elektronisk med andre aktører i helse- og sosialsektoren», står det i en strategiplan for kommunenes helse- og omsorgstjeneste, skrevet av en strategigruppe nedsatt av Kommunenes Sentralforbund (KS).

Dette ble skrevet i 2006. Ett år tidligere, i en tidligere strategiplan, het det «I løpet av 2007». Det nye målet er fortsatt optimistisk.

Flere utfordringer

- Tidsplanen er enstemmig vedtatt i KS. Målene er ambisiøse, men jeg har tro på at vi skal klare det i løpet av 2008, sier rådmann Evy-Anni Evensen i Lyngdal kommune. Hun skal lede et nytt fagråd for ikt i den kommunale helse- og omsorgssektoren, som etableres 22. juni. Evensen forklarer at det er flere utfordringer å ta tak i.

- Det er jo veldig stor variasjon på hvilke elektroniske løsninger de ulike kommunene har tatt i bruk, hvordan det fungerer og hvor mye som er gitt i opplæring. Vi skal jobbe for å få kommunene til å slutte seg til de vedtatte standardene, men i tillegg er det også riktig å se på eierskapet av Helsenettet, sier Evensen.

Ingen eierskapsfølelse

Norsk Helsenett er eid av de regionale helseforetakene, og dette gjør det vanskelig for kommunene å ta en del i arbeidet.

- Det er litt spesielt at helsenettet skal eies av én part i den elektroniske samhandlingen. Dette fortjener en grundig vurdering, men det er noe som må gjøres på departementsnivå, sier Evensen.

Flere tar til orde for å se på eierskapet på nytt.

- Det er naturlig at kommunene er en av eierne i NHN, i og med at de er en naturlig part i samarbeidet. Det har mye å si for hvilke prioriteringer og retninger som gjøres, sier sjefrådgiver Vigdis Heimly i KITH, et offentlig eid kompetansesenter for it i helsesektoren.

Lagt opp til annet bruk

Det er også et spørsmål om Norsk Helsenett er tilrettelagt for kommunene. I to år har fem kommuner kjørt «fyrtårnsprosjekter» for å utforske hvordan e-helse skal fungere i kommunene. Stavanger kommune, som har fokusert på informasjonsutveksling på NHN, har opplevd at det ikke er lagt opp for dem.

- Kommunene er store og mangfoldige, og de er ulikt organisert rundt om i landet. Da er det en utfordring å adressere til rett behandler. Det er en stor begrensning i meldingsutvekslingen hvis avsenderen, for eksempel en lege som skal sende en epikrise, skal kjenne til mottakerens organisasjon. Vi har laget en løsning hvor dette automatisk adresseres riktig, men dagens adresseregister i Helsenettet er ikke tilrettelagt for slik bruk, forklarer prosjektleder Egil Rasmussen for Stavangers fyrtårnsatsing. Også andre aspekter med Helsenettet passer dårlig med kommunenes modell.

- Det er en diskusjon om hvor dypt helsenettet skal gå. For kommunene er NHN bare ett av flere datanett, men selv legger Norsk Helsenett opp til å bli tett integrert med kommunens systemer. Dette vil nok passe dårlig for kommunene, som i utgangspunktet bare vil bruke det til meldingsutveksling, forklarer Rasmussen.

Finansiering

Heimly i KITH, trekker frem to ytterligere problemer for kommunenes e-helse-satsing: fragmentering og finansiering.

- Vi ser at spesialisthelsetjenesten har mye mer penger å bruke på dette, og det påvirker arbeidet. Sammenligner man hvor langt arbeidet har kommet med utvikling av standarder på de ulike nivåene, har vi kommet veldig mye lenger i spesialisthelsetjenesten. I tillegg har vi problemer med å finne et felles talerør til kommunene, sier hun.

Flere av de involverte håper at det nye fagrådet skal fylle denne rollen.

- Nå er det på tide at kommunene organiserer seg, og kommer frem til hvordan dette skal løses. Fagrådet kan bli et sted hvor de kommunale interessene samles, sier prosjektleder Bjørn Larsen i Sandefjords fyrtårnsatsing, som også skal sitte i det nye rådet.

Opplæring

Han sier at kommunene er flinke til å ta i bruk tekniske løsninger, men at skoen trykker på andre steder.

- Mange kommuner har en kjempeutfordring på opplæring. Kommunene sitter på gode nok systemer, men på langt nær alle har tatt i bruk de systemene de har, og fortsetter å bruke papirsystemer og ikke-standardløsninger, sier han.

Dette skal det nye fagrådet jobbe med.

- Det er veldig viktig at kommunene tar Norsk Helsenett i bruk. Men da må man få det til å fungere skikkelig, sier hun.

Denne artikkelen kommer fra Computerworlds bilag It-helse.

Offentlig Sektor