Her er de heteste helseinnovasjonene

Her er de heteste helseinnovasjonene

Helseteknologi er i en rasende utvikling, men i Norge jobber leger fortsatt med det de kaller "papirarbeid på pc".

Teknologiutviklingen innen helse har virkelig satt fart de siste årene, og med utfordringer som eldrebølgen og livsstilssykdommer. I flere år fremover vil derfor dette området knytte til seg stadig flere it-ressurser. Dert betyr også at mange it-selskaper jobber intenst med nye løsninger, samtidig som samfunnsdebatten raser om hvordan pasientenes rettigheter blir best ivaretatt under det nye teknologiregimet med tanken på personvern, tilgang til informasjon og hvem er ansvarlig for helseprosessene.

Nettstedet Health It News har laget en oversikt over hva de mener de de heteste innovasjonstrendene innen helse i 2011. Computerworld har bedt norske eksperter kommentere trendene.

- Det virker som om mange av de trendene som nevnes fremdeles er i hype-fasen, i alle fall hos oss i Norge, og blir nok således ikke vil bli realisert i 2012, skriver Tor Arne Viksjø i Dips i en epost.

Mindre støy i dataene

La oss først se på hva helseekspert Ahmed Ghouri, ifølge Health It News, er de fire beste helseinnovasjonene i 2011.

For det første har det vært en reduksjon av støy i pasientdataene. Å redusere støy er viktig for å kunne bruke data til beslutningsstøtte i behandlingsprosessen. Det samles stadig mer data fra ulike kilder i pasientjournalene. Å kunne organisere dem på riktig måte, er en forutsetning for bedre diagnose og behandling. En aktiv problemliste som klarer å skille viktige data fra uviktige, er sentral i å kunne benytte seg av den økende datastrømmen.

For det andre nevner Ghouri sanntidsanalyse. Mer direkte tilgang til data gir helsepersonell mulighet å ta beslutningene der og da, og komme i gang før analyser og prøver er klare.

- Dette er spesielt viktig fordi leger og annet helseprofesjonelle sjelden har tid nok til å analysere pasientinformasjonen. De må ofte ta beslutninger i løpet av minutter, sier Ghouri til HIN.

Datamining

Som tredje innovasjon nevner han fleksible betalingsløsninger. Dette henger sammen med at de komplekse betalingsstrukturene i helsesektoren i større grad kan vurdere kvalitet i tillegg til kvantitet. Det kan for eksempel bety at helseinstitusjoner også får betaling for å unngå at folk må inn på sykehus, i stedet for en betalingsmodell basert på antall sykehusbesøk eller operasjoner.

- En slik variabel betalingsmodell åpner opp øynene for hvordan helsesektoren vurderes ut fra den kliniske effekten, ikke av antallet behandlinger. Vi er fortsatt i starten av denne utviklingen, men det er tatt vesentlige skritt i 2011, mener Ghouri.

Til slutt nevner Ghouri sammenligning av behandlingseffekter som en viktig innovasjon. Han påpeker at dette har startet, men vil være en spennende trend også i årene fremover. Ved hjelp av avansert datamining av pasientdata kan de ulike behandlingsmetodene sammenlignes mye bedre for hver enkel pasient.

- Det er rundt 200 behandlingsprotokoller for å bekjempe brystkreft. Det kan være vanskelig å se hvem av dem som er den beste for pasienten, og hvilken behandlingsform som øker sjansen for å mislykkes. Det er ikke tid til å ta teste alle muligheter. Dermed kan gode dataminigmetoder bidra til et bedre resultat, sier Ghouri.

- Fjern fremtidsdrøm

Norske eksperter synes utviklene som nevnes av HIN er spennende, men delvis fremtidsvisjoner. Linn Brandt, lege ved Sykehuset Innlandet, blir til daglig konfrontert med helsepersonalets hverdag.

- Etter et par dager med harde vakter og masse "papirarbeid" i pasientjournalene, oppslag i den lokale prosedyreboka på internett (eller wordfilene som man også kan kalle det) føles gode innovasjoner innen helse-it som en fjern drøm, svarer hun i en epost.

Men hun har også noen positive punkter til i utviklingen i Norge.

- For meg vil jeg si tilgangen til medisinsk programvare på Iphone (elæring, oppslagsverk, kodeverk, felleskatalogen, kalkulatorer red. anm.) står som det absolutt beste som har skjedd.

Men hun mener it-utviklingen i det norske helsevesentet går sakte.

- EPJ (elektronisk pasientjournal) sto stille, røntgenprogram sto stille, internettpålogging og hastighet sto stille, it-samhandling mellom primær og sekundærhelsetjenesten sto stille, lokale prosedyreverk sto stille.

Foregangsland med apps

Microsofts helsespesialist Helge Blindheim er mer positiv. Han mener Norge har gode muligheter til å skynde seg fremover.

- Når det gjelder 2012 tror vi at Norge har muligheten til å markere seg kraftig på den internasjonale eHelsearenaen. Videreutviklingen av helsenorge.no og byggingen av kjernejournal kan, dersom de riktige valgene blir gjort, gjøre Norge til et foregangsland.

Blindheim påpeker i en epost at det for Norge, som for andre land, handler om flere grunnvalg.

- For eksempel at kjernejournal bygges som en integrert del av helsenorge.no, og ikke som en ny “informasjonssilo” ved siden av. Det handler i enda større grad om at Helsedirektoratet, i stedet for å bygge alt brukergrensesnitt, innhold og funksjonalitet på helsenorge.no alene, går via anbud ut mot industrien, så åpner man portalen opp ved å etablere gode grensesnitt.

Kreativitet

Blindheim mener at vi kan hente mye fra utviklingene i forbrukermarkedet de siste årene, med app-lignende tjenester. Det vil åpne opp nye muligheter.

- På denne måten kan man slippe den store kreativiteten i bransjen løs. Man unngår at kun de store eksisterende aktørene, som Microsoft, er de som involverer seg (gjennom anbudene red. anm.), og gjør det mulig for eksisterende og nye virksomheter å lage “kick-ass-apper” og gjennom disse bygge seg opp i et økosystem som fremmer innovasjon, kreativitet og innbyggerinvolvering.

Blindheim tror dette vil kunne gi Norge en rask utvikling.

- Ingen offentlig helsetilbyder har gjort dette enda. Dersom Norge går denne veien vil vi bli et foregangsland for ehelse på dette området. Helsedirektoratet er positive til ideen. Den behøver utredning, avklaring og forankring på en rekke nivåer, men det er i utgangspunktet ingen hindringer i veien for å gjøre dette.

Pasientrollen

Tor Arne Viksjø i Dips er mer skeptisk til hurtigheten i utviklingen. Han mener mange av trendene ikke blir en realitet i Norge i 2012.

- Vi har i 2011 sett starten på en spennende prosess rundt pasientvendte tjenester ved at pasienter selv kan booke timer direkte på sykehus og legekontor, og det tror vi vil få enda større fokus i 2012. Pasientrollen dreier fra å være kunde til å bli bruker av helsesystemene. Det vil skape nye behov for kundene i retning av CRM-funksjonalitet i sykehusene sine datasystemer.

Viksjø er positiv til at sykehus har fått på plass systemer for elektronsike pasientjournaler og begynner å se på utvidelse av dette. Dette kommer også gjennom annet mobile løsninger, integrasjon av spesialistsystemer og fokus på samhandling.

- Vi kommer til å se at de foretakene som har hodet over vannet på grunnleggende funksjonalitet, vil kunne begynne å bruke tid og krefter på å hente ut merverdi for eksempel med integrasjon mellom turnusplanleggingssystem og direkte pasientbooking. Det vil være fokus på å øke tilgjengeligheten og oppnå for eksempel raskere pålogging for å få hente ut gevinst av de investeringene som er gjort.

Samtidig legger det også større press på leverandørene til å komme med gode løsninger, noe som vil føre til konsolideringer.

- Vi tror også at flere foretak vil arbeide systematisk og grundig med å konsolidere og standardisere løsninger, rutiner og ansvar i sine EPJ og PAS-systemer. Dette er viktig for å øke kvaliteten i pasientbehandlingen og redusere faren for feil og avvik, avslutter han.